Snakket om helsedata på Arendalsuka

Det er kanskje ikke noe vi tenker over til daglig, men alle dingsene og verktøyene vi omgir oss med registrerer mer og mer om livene våre.

En smartvekt kan holde oversikt over både vekt, fettprosent, muskelmasse og blodgjennomstrømmingen i kroppen. Smartklokken vet hvor lenge du sover hver natt, hvor langt du går hver dag, og hvordan det står til med hjertet ditt.

Til sammen er disse dataene om helsen vår svært verdifulle. Men hvem skal få lov å bruke dem, og hvordan?

Under Arendalsuka inviterte Senter for e-helse ved Universitetet i Agder (UiA) til en foredragsrekke for å belyse temaet fra ulike sider.

Økt bevissthet om egen helse

Når vi samler helsedata gjennom smartklokker og helseapper, kan det føre til økt bevissthet om helsesituasjonen vår og stimulere til livsstilsendringer, fortalte postdoktor på UiA, Ellen Ersfjord.

– Det kan føre til bedre forståelse og mestring av sykdom, og at pasienten kan ta en mer aktiv rolle i behandlingen, fortalte hun.

I UiA-teltet fikk publikum også møte leder av Senter for e-helse, professor Margunn Aanestad, som snakket om hva som er god bruk av personlige helsedata.

Men det er ikke bare dataene som er viktig. Hvordan de presenteres er viktig for at vi forstår dem og bruker dem riktig.

– Datavisualisering, i form av fargerike grafer, diagrammer og kart, kan hjelpe oss å oppfatte mønstre i store datamengder. Men de kan også virke villedende og forvirrende, fortalte professor Martin Engebretsen ved Institutt for nordisk og mediefag på UiA.

Foredraget hans var basert på et nylig avsluttet forskningsprosjekt om datavisualisering i samfunnet.

Flere presentasjoner

Blant de andre på scenen denne dagen var postdoktor Thomas Westergren, som presenterte funn fra prosjektet Godt Begynt om hva som skjer når helsestasjon- og skolehelsetjenesten tar i bruk nye data rapportert fra barn og unge selv.

Ida Susanna Fattah, daglig leder i MedLytic og lege, la frem resultater fra en nylig undersøkelse om holdningene helsepersonell og befolkningen ellers har til bruk av teknologi ved oppfølging av sykdom.

Gry Hege Ahlgren, direktør i Helfo kontroll, fortalte om et innovasjonsprosjekt hvor målet er å forbedre kontrollene av refusjoner til helseaktører, og stoppe feilaktige krav før utbetalingen skjer. Selv om de aller fleste leverer riktige refusjonskrav til Helfo, kan systemene effektiviseres slik at det blir lettere å gjøre det riktig og vanskeligere å gjøre feil.

Tilhørerne fikk også møte Ole Kristian Losvik og Tor Indstøy. De snakket om hvordan myndighetene har kvalitetssikret appen Helsenorge, og hvordan de har arbeidet for å introdusere digitale koronaløsninger.