Ny praksismodell for førsteårsstudenter i sykepleierutdanning på UiA

I slutten av januar kom sluttrapporten fra Jobbvinner Agder, som viste til gode evalueringer av den utviklede praksismodellen fra både studenter og veiledere. Kommunene som deltok i prosjektet, anbefalte modellen på det varmeste. I sluttrapporten kom det fram at studentenes gode praksiserfaringer var relatert til at tre elementer ble kombinert og gjennomført parallelt. Tiltakene defineres som tospann, Fag- og fordypningstid og VEI-tid. Tospann går ut på at studentene gjennomfører praksisen i par. I tillegg har koordinerende praksisveileder på praksisstedet i oppgave å samle alle studentene en gang i uken til fag- og fordypningstid, hvor det gjennomføres praksisrelevant undervisning og erfaringsdeling, diskusjoner og refleksjon. Sist, men ikke minst fikk praksisveilederne og koordinerende praksisveileder oppfølging gjennom samlinger (VEI-tid) med praksislærer fra UiA, hvor det ble vektlagt behovsstyrt veiledning og gjensidig informasjons- og erfaringsdeling. Det var sentralt for gjennomføring av praksismodellen å ha en person med koordinerende funksjon på praksisstedet.

Mangel på ansatte i kommunehelsetjenesten

Målet med forsknings- og utviklingsprosjektet var å finne nye måter å gjennomføre praksisperioden på for første års sykepleierstudenter, slik at flere skal få positive praksiserfaringer fra kommunehelsetjenesten og ha lyst til å arbeide der etter endt studie. En viktig del av den nasjonale satsingen Jobbvinner, er å etablere samarbeid mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner og sammen utvikle tiltak som styrker praksisopplæringen. Agder ble i denne sammenheng invitert med inn i prosjektet våren 2017. Ellen Dahl Gundersen, prosjektleder i Jobbvinner Agder og førstelektor på UiA, har vært med på å drive prosjektet fremover sammen med en svært engasjert og handlekraftig prosjektgruppe. Den besto av totalt 16 deltakere, hvor halvparten var studentrepresentanter. I tillegg deltok fagpersoner og ledere fra kommuner, ansatte fra instituttet (UiA) og representanter for KS og Norsk Sykepleierforbund. På denne måten kunne prosjektgruppen etterprøve alle arbeidsprosesser ut fra perspektivene til både studenter, fagpersoner, ledere og utdanningsinstitusjon.

- Sammen definerte vi utfordrings- og mulighetsområder, og utarbeidet mål for prosjektet basert på kommunenes behov, utdanningsinstitusjonenes rammer og pedagogiske perspektiver. På bakgrunn av fortløpende evalueringsprosesser, kunne vi justere tiltakene underveis for spissing mot måloppnåelsen.

Hvordan kan resultatene bidra til å øke rekrutteringen av sykepleiere i kommunene?

- Praksiserfaringer har stor påvirkning på hvor studentene ønsker å søke jobb etter endt utdanning. Praksissteder som har brukt praksismodellen rapporterer at flere studenter enn tidligere har søkt ekstrajobb hos dem etter praksisperioden, og flere institusjoner har rekruttert nyutdannede sykepleiere som deltok i prosjektet.

Hva tror du er årsaken til at studenter vender ryggen til kommunehelsetjenesten?

- Det kan handle om flere faktorer. Praksiserfaringer er sentralt og viktig. Det kan også være relatert til studenters oppfatning av hvor de kan få brukt fagkompetanse og få faglige utviklingsmuligheter. Sammen med Norce og UiA ønsker KS Agder å undersøke disse forholdene nærmere, og våren 2021 gjennomføres et FoU-prosjekt for å få mer innsikt i tredjeårsstudentenes refleksjoner knyttet til jobbsøkingsprosesser.

Veien videre

Hva har vært de største utfordringene med prosjektet?

- En utfordring, som viste seg å bli en styrke, var at vi ikke hadde noe særlig med midler til prosjektutvikling og -gjennomføring. Vi måtte utvikle alle ledd i prosjektet nærmest mulig de eksisterende rammene for drift i både kommuner og ved utdanningsinstitusjonen. Dette krevde en sterk innsats og vilje til gjennomføring fra partene, ikke minst fra en presset kommunesektor, og det har medført sterkt eierskap til praksismodellen hos alle involverte. 

Koronapandemien er en annen faktor som har vært en utfordring i seg selv. Som et smittevernstiltak, har det vært ønskelig å unngå at ansatte og studenter går mellom avdelingene. Derfor har det ikke latt seg gjøre å samle alle studentene på samme praksissted til felles fag- og fordypningstid.  I tillegg har det vært utfordrende for praksislærere å samle praksisveiledere til VEI-tid.

Hvilket utslag gav dette i 2020?

 - Ved utbruddet av koronapandemien måtte fag- og fordypningstid og VEI-tid avlyses, så kun halvparten av de seks involverte institusjonene fikk fullført disse tiltakene. Praksis i tospann ble gjennomført etter planen, og dette viste seg å være ekstra positivt for studentene, ettersom det ble store endringer i praksisperioden. Praksisveilederne fikk flere oppgaver som følge av koronaen, som igjen kunne medføre mindre studentoppfølging. Våren 2021 har kommunene og UiA funnet ulike måter å gjennomføre gruppesamlinger på (fag- og fordypningstid og VEI-tid) som ivaretar koronarestriksjonene, deriblant bruk av digitale plattformer som Teams og Zoom.

Avslutningsvis påpeker Ellen Dahl Gundersen at selv om sluttrapporten kom i januar, fortsetter utviklingen av praksisopplegget for fullt. Antall institusjoner som bruker modellen i vår er doblet fra i fjor, og hun ser frem til å følge den videre utviklingen.