0
Hopp til hovedinnhold

Hvor mye kan vi stole på dataene klokka gir oss?

Selv om reklamene noen ganger får oss til å tro det, blir man ikke automatisk i bedre form av å registrere treningen sin.

Bildet viser en digital treningsklokke på håndleddet til en person.
Å gå med en aktivitetsklokke kan virke motiverende, og mange blir mer aktive når de vet at de «overvåkes» eller har et mål de skal nå i løpet av dagen, skriver artikkelforfatteren.

Denne saken ble først publisert i Fædrelandsvennen: https://www.fvn.no/sport/i/x8o1mQ/hvor-mye-kan-vi-stole-paa-dataene-klokka-gir-oss 

VITENSPORTEN: Produksjon, salg og bruk av aktivitetsarmbånd, pulsklokker og smartklokker har steget enormt det siste tiåret. Stadig dukker nye aktivitetsklokker og funksjoner opp. Noen har et tradisjonelt klokkedisplay, andre er som et tynt armbånd. Til og med ringer kan man nå få med aktivitetsmåling. Å overvåke aktiviteten og søvnen sin er blitt en naturlig del av hverdagen for mange.

For at en aktivitetsmåler skal kunne brukes i forskning, må den gjennomgå en rekke tester der man sammenligner med svært nøyaktige, og ofte kompliserte og dyre målemetoder, for å se hvor godt klokkene faktisk måler det de skal. Aktivitetsklokker som selges til forbrukere trenger derimot ikke å gjennomgå denne type validering for å være på markedet.

Felles for de fleste moderne aktivitetsklokker er at de inneholder et akselerometer: en slags sensor som måler bevegelse i én til tre «akser». Du kan se for deg en liten kule som kan sprette opp og ned, til høyre og venstre, og fram og tilbake (tre akser).

Med hvor stor kraft, og i hvilken retning denne spretter, er med på klokkas vurdering av hvilken type aktivitet du gjør og hvor høy intensitet eller fart du har. En utfordring her er at akselerometeret kan fange opp bevegelser som strikking, tannpuss, bretting av tøy eller at du holder en håndvisp. Den står dermed i fare for å registrere dette som en aktivitet med moderat-høy intensitet eller som skritt.

Aktiviteter som faktisk er av betydning, slik som sykling og styrketrening, står på den andre siden i fare for å ikke bli oppdaget, selv om man har høy intensitet, når det ikke gir bevegelse av klokka. I et forsøk på å bedre estimere intensitet måler mange aktivitetsklokker puls, enten via håndleddet og/eller med pulsbelte rundt brystet. Her vil som regel et pulsbelte være mest nøyaktig.

Paradoks

Pulssensoren er avhengig av å sitte riktig plassert og ha riktig avstand til huden. Noen ganger kan den derfor feil-estimere, ofte ved at den underestimerer pulsen din og dermed hvor mye du anstrenger deg.

Ofte blir pulsmålere på håndleddet mindre nøyaktige jo høyere intensitet man har, et paradoks når hovedhensikten er å estimere intensiteten og belastningen av en treningsøkt. For at pulsmålingene skal kunne brukes til å si noe om hvilken intensitet du har og hvor hardt du har trent, er den avhengig av å ta utgangspunkt i din individuelle makspuls. Dersom man oppgir feil makspuls, kan det ha mye å si for treningsresultatene klokka gir deg og ditt estimerte energiforbruk.

For å finne makspulsen sin må man gjennomføre en treningsøkt, ofte som løping eller sykling, der man øker intensiteten opp til maksimal anstrengelse. Dette er det mange som ikke ønsker å gjennomføre, eller ikke har forutsetninger eller treningsbakgrunn til å utføre. Det finnes formler for å beregne makspuls, men de vil kun gi et grovt estimat.

Begrensinger

I tillegg til at aktivitetsklokkers nøyaktighet avhenger av sensorene, begrenses den også av klokkas innebygde algoritme. Denne formelen tar alle «rådataene» fra sensorene og omdanner de til resultatene du får opp på klokkedisplayet eller i en app.

Hvordan algoritmen estimeres avhenger av hvilke sensorer klokka inneholder, hva som anses som lett, moderat og høy intensitet, og hvilke andre tilleggsopplysninger du legger inn (for eksempel kjønn, alder, høyde, vekt, skrittlengde og makspuls). Det finnes like mange algoritmer som det finnes sensorer og klokkemodeller, og produsenten kan faktisk endre disse jevnlig uten at du eller jeg er klar over det, noe som naturligvis kan påvirke aktivitetsdataene våre. Det er derfor vanskelig og noen ganger helt feil å sammenligne aktivitetsdata fra to forskjellige klokker.

Med andre ord er det mange potensielle feilkilder når det kommer til aktivitetsmåling. Det er derfor ikke hensiktsmessig å bli opphengt i detaljene rundt tallene. En forskjell i antall kalorier man har forbrent, skritt man har gått, hvor høy puls man hadde på treningsøkten, eller hvor bra søvn som ble registrert, kan alle bare skyldes en feilmargin. Kanskje man egentlig følte at man hadde en god nattesøvn selv om klokka sier det motsatte. Skal det få ødelegge dagen din?

Lytt til kroppen!

Kanskje har du vært stresset og mye på beina på jobb i dag, så løpeøkten din føltes hard selv om klokka sier at du er tregere enn vanlig. Skal det få bestemme hvorvidt du kan klappe deg på skulderen for gjennomført treningsøkt? Kanskje syklet du til jobben i dag, uten at du nådde dagens mål for antall skritt, men betyr det at du har vært inaktiv? Selv om det er gøy og for mange praktisk å bruke en aktivitetsmåler, er det fortsatt viktig at man lytter til kroppen og bruker fornuften.

Selv om reklamene noen ganger får oss til å tro det, blir man ikke automatisk i bedre form av å registrere treningen sin. Tvert imot krever det litt kunnskap å overføre betydningen av resultatene til praksis og bruke dem til noe fornuftig.

På den andre siden har forskning vist at å gå med en aktivitetsklokke kan virke motiverende og at mange blir mer aktive når de vet at de «overvåkes» eller har et mål de skal nå i løpet av dagen. Derfor kan aktivitetsklokker være et fint verktøy for å tilegne seg nye vaner, men hvor mange funksjoner man har behov for kan nok diskuteres, og for mange vil en enkel skritteller være nok til å få et visst bilde på daglig aktivitet og påminnelse om å være aktiv i hverdagen.

 

Referanser:

Evenson, K. R., Goto, M. M., & Furberg, R. D. (2015). Systematic review of the validity and reliability of consumer-wearable activity trackers. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 12(1), 159. doi:10.1186/s12966-015-0314-1

Fuller, D., Colwell, E., Low, J., Orychock, K., Tobin, M. A., Simango, B., Taylor, N. G. A. (2020). Reliability and Validity of Commercially Available Wearable Devices for Measuring Steps, Energy Expenditure, and Heart Rate: Systematic Review. JMIR Mhealth Uhealth, 8(9), e18694. doi:10.2196/18694

Passler, S., Bohrer, J., Blöchinger, L., & Senner, V. (2019). Validity of Wrist-Worn Activity Trackers for Estimating VO2max and Energy Expenditure. International journal of environmental research and public health, 16(17), 3037.