0
Hopp til hovedinnhold

Hva er drivkraften bak mye trening?

De gangene dørstokkmila er ekstra lang, prøver jeg å ta et steg tilbake og fokusere på hva det å bevege seg gir meg.

Bilde av en kvinne i treningsklær som strekker hendene opp mot himmelen.
Er dørstokkmila alltid kortere for noen personer? Illustrasjonsbilde: Pexels.com

Denne saken ble først publisert i Fædrelandsvennen: https://www.fvn.no/sport/i/OrK6yl/hva-driver-noen-til-mange-timer-med-trening-uke-for-uke 

VITENSPORTEN: Det er ingen hemmelighet at dersom man skal bli sterkere fysisk, må man legge ned treningsinnsats over tid. I et helseperspektiv vil kanskje bare noen timer med ulike bevegelsesaktiviteter i uka holde. Det viktigste er å bevege seg litt hver dag, uke for uke, år for år. I et prestasjonsperspektiv vil det være viktigere å trene mer spesifikt, og stadig tilpasse seg økt treningsbelastning.

Personer med mål om å stadig forbedre rekorder eller gjennomføre ekstreme konkurranser, må kunne gjennomføre harde og lange treningsøkter over tid for å kunne utvikle seg. Selv om vi vet gevinsten er stor, er det ikke alltid lett å komme seg på trening. Likevel kjenner alle en som «alltid kommer seg ut». Du lar deg stadig imponere. For den dørstokkmila kan føles rimelig hard og lang etter en arbeidsdag, eller når kroppen og hodet kjennes tom for energi. Er dørstokkmila alltid kortere for noen personer? Hva er det som driver dem til de mange og tøffe treningstimene over tid?

Med motivasjon er det snakk om at en viss drivkraft driver oss i en retning. Personer som trener mye har gjerne så høy motivasjon at dørstokkmila blir kort. På tunge dager må denne drivkraften være ekstra sterk. Nedenfor er mulige forklaringer på hva som kan motivere disse personene.

Teorier om motivasjon og mestring

I behovsteorien forklares fysisk aktivitet som et elementært behov for at vi skal kunne ta vare på kroppen og kunne utvikle oss videre som mennesker. I selvbestemmelsesteorien forklares menneskers drivkraft til atferd ved å instinktivt dekke behovene om å bestemme selv, opplevelse av mestring og tilhørighet. Tilfredsstillelse av disse behovene vil fremme det vi kaller indre motivasjon. Indre motiverte mennesker drives av selve gleden av aktiviteten. En person som er indre motivert trener fordi det gir noe helt spesielt, for eksempel en godfølelse av det å bevege seg, mestringen av å ha kommet seg ut eller gleden av å oppnå et personlig mål. Vi vet at indre motivasjon gjør at en ønsker å opprettholde en aktivitet over tid, fordi den gir nettopp denne helt spesielle personlige gleden.

Banduras teori om mestringsforventning sier at tidligere mestringserfaringer i en gitt kontekst gir økt mestringstro. Å kjenne at man mestrer noe, kan gjøre at man ønsker å gjenta aktiviteten fordi man kjenner seg vel ved å få bruke egen kompetanse og kunne strekke seg etter noe.

Mestring er altså sentralt i de to sistnevnte teoriene. Mestringsopplevelsen føles sterkere om vi har jobbet for å nå målet. Her er det viktig at aktiviteten må være gøy «nok» for at man skal ønske å gjennomføre ofte. Det å være ærlig med seg selv og finne aktiviteter man faktisk liker, og ikke bare hoppe på de «hippeste, mest trendy og effektive», mener jeg er alfa og omega for å oppleve mestring og ønsket om å komme seg ut gang på gang over tid.

Treningseffektene

Positive effekter ved å trene er kjent. Flere tenker kanskje først på de fysiske fordelene, som at vi kan bli sterkere og mer utholdende. Som et resultat av trening produseres lykkehormonet endorfin – altså er det en sjanse for at vi blir litt gladere etter trening! Det å bevege seg er i tillegg svært heldig for måten vi kan takle stress, innta læring og føler oss i topplokket.

Å koble av med trening i den såkalte «flytsonen», en tilstand hvor man går i ett med aktiviteten og glemmer tid og sted, kan være en pause mange nyter. For å komme i flytsonen er det viktig å drive en aktivitet med balanse mellom utfordringer og ferdigheter. Utfordringer kan f.eks. være høy intensitet, vanskelig terreng eller tøffere motstandere – dette gjør at aktiviteten krever fokus, og full tilstedeværelse er avgjørende.

Sosialt

Sosiale aspekter ved trening kan også forklare drivkraften. Det å kjenne tilhørighet i en gruppe og være sosial vet vi er en sterk faktor for menneskers trivsel. Treningsarenaen er annerledes ved at en kan se hverandre fra mer sårbare sider enn ellers, og ved at man er utenfor komfortsonen og utfordrer seg fysisk. Det å støtte hverandre på de harde øktene eller ha gode samtaler på de lengre turene kan være med på å ivareta og utvikle relasjoner.

Identitet

Følelsen av å være en «treningsperson» kan også gjøre at man stadig kommer seg på trening. Identiteten man utvikler ved å være «en som trener» kan bidra til økt selvtillit og selvfølelse, ved at man føler man tar vare på helsen, har en sterkere kropp eller bare mestrer det å stadig få trent.

Så: Hvorfor kommer noen seg ut på trening uke for uke?

Det grunnleggende behovet for bevegelse, godfølelsen, mestringsopplevelser, avkobling i flytsonen, personlige gleder med selve aktiviteten, tilhørighet og identitet er noen av forklaringene. Å kjenne på det å bli mer utholdende, slå gamle tider og kjenne meg sterkere er en stor drivkraft for meg. Jeg kommer meg stort sett ut på trening, men noen dager koster det mer. De gangene dørstokkmila er ekstra lang, prøver jeg å ta et steg tilbake og fokusere på hva det å bevege seg gir meg.

Godfølelsen og energien i kroppen er en helt annen enn før treningsøkta. Som en erfaren treningsperson har jeg lært meg at jeg stort sett aldri angrer på å ha gjennomført en økt. Å holde seg i gang er motivasjon i seg selv, for da er det ikke så tungt dagen etterpå. Av og til kan kun 20 minutter holde, bare for å kjenne på det å koble av, endorfinene etterpå og mestringen av å få trent.