Dette kan påvirke OL-prestasjonene

Denne saken ble først publisert hos Fædrelandsvennen: https://www.fvn.no/sport/i/V9RL04/dette-kan-paavirke-ol-prestasjonene 

VITENSPORTEN: De olympiske lekene i Tokyo er snart over. Det anses som tidenes varmeste sommer-OL. Norske utøvere har måttet konkurrere i 30 plussgrader og med en høy luftfuktighet. Døgnrytmen måtte justeres ettersom Tokyo er i en helt annen tidssone, i tillegg til at utøverne måtte konkurrere om morgenen, dagen og kvelden. Hvordan kan disse faktorene spille inn på prestasjonsevnen?

Prestere i varmen

Allerede første dag var det en bueskytter som kollapset, angivelig på grunn av varmen. Maratonkonkurransene ble også flyttet lenger nord og ble arrangert tidlig på dagen for å slippe unna de høyeste temperaturene. Flere utøvere har brukt kjølevester for å kjøle seg ned i pauser eller etter konkurranser. Sleggekaster Eivind Henriksen følte at det å kjøle seg ned i pausene var med å påvirke hans prestasjon, som resulterte i sølvmedalje og norsk rekord.

I Norge er det svært sjelden over 30 plussgrader, noe det har vært under hele Tokyo-OL. Videre er luftfuktigheten i Norge på sommeren også relativt lav, rundt 50 prosent, mens luftfuktigheten i Tokyo kan komme opp mot 80 prosent. Høy luftfuktighet gjør at svetten ikke fordamper like effektivt. Det vil derfor oppleves som ytterligere 5-10 grader varmere (>35-40°) hvis det hadde vært i Norge, i tillegg til mindre nedkjølingseffekt fra svette.

Varme og dehydrering kan påvirke prestasjon negativt, spesielt ved utholdenhetsgrener. Dette kan man redusere ved å ha kjennskap til hvordan egen kropp tilpasser seg og håndterer varme. Flere utøvere har forberedt seg ved å trene i varmen før avreise til Tokyo. Det er anbefalt å dra til konkurransested 1-3 uker i forveien for å akklimatisere kroppen til et annet klima.

Kombinasjonen av gradvis økende væsketap og økende kjerne- og hudtemperatur gjør det å konkurrere i et varmt og fuktig klima utfordrende. Jo lenger konkurransen er, desto større betydning har varme og dehydrering på prestasjon. Prestasjonen kan reduseres allerede ved ≥2% dehydrering, da er det viktig å innta nok væske. Under trening blir blodet sendt til huden for å kjøle deg ned, noe som betyr at mindre blod og oksygen sendes til musklene og intensiteten må reduseres.

Høyintensitetstrening i varmen kan gi et svettetap på opptil 3–4 liter i timen. Hvor mye man svetter, og sannsynligvis også hvor godt man tolererer det, er svært individuelt. Sistnevnte er muligens noe trenbart. I tillegg er det lurt å teste ut væske- og saltinntak (eventuelt karbohydrater) under trening i konkurranseomgivelser på forhånd, for å trene mage-tarm-systemet og være best mulig forberedt til konkurranse. Under konkurranse ønsker man nemlig å redusere væsketapet som oppstår. Væsketap som ikke er mulig å erstatte underveis bør erstattes etter konkurransen. Det er viktig for å komme i væskebalanse og restituere best mulig.

Jetlag (døgnvillhet)

Både for mannen i gaten og for idrettsutøvere er det anbefalt å ha en jevn døgnrytme for god helse og prestasjon. Jo flere tidssoner man krysser, jo mer øker følelsen og varigheten av jetlag.

De fleste vet hvor sliten man blir ved lite søvn eller ved stadig å endre døgnrytme. Selv om man sannsynligvis kan prestere godt etter én natt med dårlig eller lite søvn før konkurranse, bør man over tid sørge for å få nok søvn for å være uthvilt og kunne prestere på toppnivå.

Ved å dra ned til Tokyo i god tid før konkurranse, sørget utøvere for å tilpasse seg en tidssone som ligger 7-timer frem i tid. Undersøkelser tyder på at det er enklere å tilpasse seg en døgnrytme bakover i tid, enn å tilpasse seg en døgnrytme fremover i tid (som ved å dra til Tokyo). En tommelfingerregel er at det tar minst én dag å tilpasse seg for hver tidssone som er krysset østover, og en halv dag for hver tidssone som er krysset vestover. Fra Norge til Tokyo betyr det minst én uke.

Må prestere både morgen og kveld

Utøverne må ikke bare endre døgnrytmen, de må også klare å prestere på ulike tider av døgnet. Mol og Sørum spilte alle gruppekampene sent på kvelden (22.00), mens kvartfinalen ble spilt tidlig på morgenen (09.00, da det også var varmere.) Samtidig måtte Karsten Warholm løpe både tidlig morgen og så sent som i 22-tiden på kvelden. Forskning tyder på at både tekniske og eksplosive ferdigheter, samt korte og lengre distanseprestasjoner kan være marginalt høyere på ettermiddag/kveld enn tidligere på dagen.

En undersøkelse av tidligere olympiske svømmeprestasjoner støtter også dette – de beste prestasjonene var senere på dagen. Denne effekten ser ut til å kunne reduseres eller eventuelt forsvinne dersom man har sørget for å legge noen treningsøkter på samme tidspunkt som konkurransetidspunktet. Her er det også individuelle forskjeller, og det er mye som skal stemme for å prestere på topp. Husk at Warholm satte ny verdensrekord på formiddagen, så det er fullt mulig å prestere bra også tidlig på dagen.