Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene (2016) er faglige retningslinjer som skal være førende for institusjonenes programplaner og fagplaner. I retningslinjene står det følgende om praksis:
6.1 Praksisstudiet i utdanningen
Praksisstudiet har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse.
Det er beskrevet forventet læringsutbytte i praksisstudiet etter syklus 1 og syklus 2 i utdanningen. I syklus 1, som utgjør praksis for de tre første studieåra, er det lagt vekt på å utvikle brei kompetanse om lærerarbeidet, klasselæreledelse, kontaktlærerrollen, eleven og elevmangfoldet og skolen som organisasjon. Praksis i denne syklusen skal vise studentenes utvikling i ferdigheter og sosialisering til lærerprofesjonen samt undervisningskunnskap i undervisningsfaga.
I syklus 2, som utgjør praksis de to siste studieåra, skal studenten få en mer inngående kunnskap om læreprosesser, barns utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Det skal legges til rette for utvikling av studentens endringskompetanse.
Det skal være en nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfaga og praksisstudiet. Praksisstudiet skal sikre en gradvis innføring i ulike sider ved lærerprofesjonen, progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i faga. Hvordan didaktikk utøves i undervisningen, vil være et gjennomgående tema i hele praksisstudiet.
Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse ved at praksislærer i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen tilrettelegger for læring gjennom øvingssituasjoner og veiledning. Studenten skal første året, i samarbeid med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere. I resten av studiet har studenten et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Dette prinsippet gjelder alle typer aktiviteter og oppgaver som studenten skal øve seg på i praksis. Læringsutbytteformuleringene i praksis må ses i sammenheng med læringsutbytteformuleringer i lærerutdanningsfaga. Det er et felles ansvar å gi innhold og progresjon i praksisstudiet.
Grunnskolelærerutdanning 1–7 er grunnutdanning. Læringsutbytte i de ulike studieåra må vurderes på denne bakgrunn. Det skal legges til rette for progresjon i forventet læringsutbytte gjennom studiet. Gjennom veiledning av nyutdannede lærere, praktisk profesjonsutøvelse, kollegialt samarbeid og videreutdanning, vil lærerkompetansen utvikles videre etter endt utdanning.
Retningslinjene for praksis er forankret i ulike forskrifter, retningslinjer og avtaler
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (7.6.2016): "Praksisstudiet skal bestå av minst 110 dager veiledet, vurdert og praksis. 105 dager skal gjennomføres i grunnskolen og fem dager skal vektlegge overgangen barnehage-skole, og bør derfor legges til barnehage."
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (7.6.2016): "Praksisstudiet skal bestå av minst 110 dager veiledet, vurdert og praksis. Minst 105 dager skal legges til grunnskolen. Inntil fem dager kan legges til videregående skole, med vekt på overgangen mellom skoleslagene."
Retningslinjer for obligatorisk undervisning (4.11.2005): "UiA skal tilrettelegge for at studenttillitsvalgte kan kombinere tillitsvervet med studier. Det innebærer fleksibilitet i forhold til å kunne ta praksis før/etter ordinær praksis."
Samarbeidsavtale mellom Norges Idrettsforbund og Olympiske og paralympiske komite (NIF) (13.10.2008): "UiA skal tilrettelegge for at toppidrettsutøvere kan kombinere idretten med studier. Det innebærer fleksibilitet i forhold til å kunne ta praksis før/etter ordinær praksis."
Responsible for this page: Avdeling for lærerutdanning <lu-postSPAMFILTER@uia.no (Fjern SPAMFILTER fra adressen)>