Studenten skal i løpet av andre studieår gjøre seg erfaringer med samarbeid med både foresatte, personale, samarbeidspartnere, samt øve seg på å lede medarbeidere i barnehagen. Praksisperioden har fokus på improvisasjon og ledelse i felleskap, samarbeid med kollegaer og foresatte samt relasjonskompetanse.
Praksisperioden bygger på læringsutbytte for kunnskapsområdene Språk, tekst og matematikk (STM)og Kunst, kultur og kreativitet (KKK).
Praksis er obligatorisk. Det er 100 prosent fremmøte.
kan observere, vurdere, legge til rette for og støtte barns språklige, tekstlige og matematiske utvikling
er en bevisst språklig rollemodell og en samtalepartner som fremmer barns aktive deltakelse, utvikling og danning
kan skape et inkluderende og variert lekemiljø for utforsking av matematikk, språk, fortelling og høytlesing, samt sikre mangfold i barns tekstopplevelser og lesefellesskap, også i et flerkulturelt perspektiv
kan veilede, inspirere og lede barn, og kritisk reflektere over arbeidet med språk, tekst og matematikk kunne veilede og inspirere barn når de utforsker muntlige og skriftlige sjangrer, matematiske problem, symboler og sammenhenger
har profesjonsfaglig digital kompetanse
kan utvise digital dømmekraft og vurdere barnekulturelle produkter, som for eksempel barnelitteratur og pedagogiske verktøy
kan drøfte etiske og faglig-pedagogiske problemstillinger med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere
kan utøve pedagogisk ledelse i arbeidet med å inkludere og anerkjenne alle barns språklige, tekstlige og matematiske erfaringer
mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk) og kan bruke språket kvalifisert i profesjonssammenheng
Studenten
skaper inkluderende og varierte lekemiljøer for utforsking av matematikk, språk, fortelling og høytlesning
utforsker ulike muntlige og skriftlige sjangre sammen med barna
gjennomfører utforskende matematiske samtaler med barn
utviser digital dømmekraft og finne fram til relevante barnekulturelle produkter, som for eksempel barnelitteratur og pedagogiske verktøy
bruker teori i veiledningssamtaler og er aktivt deltakende i diskusjoner og refleksjoner
viser evne til å kommunisere med små barn på en anerkjennende måte
handler improvisatorisk og utvikle ideer i samspill med barna
planlegger en periode basert på observasjoner og faglig kunnskap
leder store og små grupper
KKK
Læringsutbytte (Fra emneplan)
Kjennetegn ved vurdering
Studenten
kan ta i bruk kunstfaglige virkemidler i eget skapende arbeid, og sammen med barn i spontane og planlagte situasjoner
kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og skapende prosesser
kan lede estetiske læreprosesser med barn og medarbeidere, og ivareta etisk refleksjon i dokumentasjon og vurdering
kan skape inne – og uterom som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, fordypning, utforsking, skaperglede og lek
kan uttrykke seg gjennom rolle, spill med gjenstander og imaginære rekvisitter, skapende teater, dramatisk improvisasjon og ulike fortellerteknikker
kan anvende visuelle virkemidler og uttrykke seg gjennom to og tredimensjonale materialer og teknikker i arbeid med kunst og håndverk
kan gjennom sang og spill på musikkinstrumenter ha notekunnskap til å orientere seg elementært i sangbok og bygge akkorder
Studenten
bruker fagbegreper og kunstfaglig teori til å underbygge valg
planlegger, gjennomfører og reflekterer over kunstfaglige prosesser med og for barn
bruker kunstfaglige verktøy og virkemidler sammen med barn i spontane og planlagte situasjoner
leder skapende prosesser
viser evne til å inspirere og motivere
viser en bevisst holdning til, følsomhet for og innlevelse i barns estetiske uttrykksformer
viser evne til kunstfagformidling
viser forståelse for barn som betydningsfulle deltakere i barnehagen og samfunnets kunst og kulturarena
viser forståelse for barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker, tilrettelegger og rollemodell
Kjennetegn ved vurdering av profesjonsfaglig pedagogisk ledelse
Læringsutbytte
Kjennetegn ved vurdering
Studenten
kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger særlig knyttet til ansvar, respekt og makt.
bidrar til at globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, innarbeides i barnehagens hverdag.
kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
kan reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
kan finne fram til, vurdere, henvise til og fremstille relevant informasjon og fagstoff.
kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
kan lede og veilede medarbeidere.
Studenten
har god yrkesetisk praksis for eksempel punktlighet og holder avtaler
viser respekt for taushetsplikten
er aktiv og søkende i veiledning og nyttiggjør seg denne
fremtrer som en reflektert pedagogisk leder og fagperson
bruker sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
leder og veileder barnehagepersonalet i formelle og uformelle aktiviteter sammen med barn
åpner opp for medvirkning i planlegging og gjennomføring
vurderer kritisk egen pedagogiske ledelse og praksis
viser relasjonskompetanse og reflekterer kritisk over egen rolle i kommunikasjon og samarbeid med foresatte og kollegaer
reflekterer over barnehagen som leke-, lærings- og danningsarena
Forventninger og praksisoppgaver
Student og praksislærer skal sammen gjennomgå læringsutbytte og kjennetegn for vurdering i praksisperioden. Student og praksislærer planlegger også praksisoppgavene i fellesskap. Studenten er ansvarlig for innhold og gjennomføring.
Oppgavene planlegges med utgangspunkt i
barns interesser og/eller initiativ
læringsutbytte for kunnskapsområdenes praksisperiode
drøfte forventninger med praksislærer og levere praksiskontrakt til praksislærer
skrive refleksjonsnotater i hele praksisperioden
planlegge, gjennomføre og evaluere, ved bruk av didaktisk relasjonsmodell.
ha seks lederdager (der 2+4 dager er sammenhengende). I forkant av de sammenhengende fire lederdagene legges planene frem for medarbeidere, tilbakemeldinger diskuteres og eventuelt innarbeides i planene
delta på foreldresamtale
hvis mulig delta på møte med andre samarbeidspartnere
forberede innholdet i praksisoppfølgingsmøte med praksisveileder/faglærer fra UiA
Arbeidskrav
I etterkant av praksis skal studentene gjennomføre et arbeidskrav i hvert av kunnskapsområdene. Arbeidskravet skal integrere teori og praksiserfaringer.
Praksis og arbeidskrav må være bestått for å gå opp til eksamen.