– Vi må alle stå sammen for å synliggjøre og anerkjenne masterkompetansen

– Vi ønsker å forsterke og samle engasjementet for pedagoger med masterkompetanse i barnehagen, sier Kirsti Wolden Dvergsnes som er studiekoordinator for master i barnehagekunnskap på UiA.

Dvergsnes har, i samarbeid med studentmentorer på masteren, tatt initiativet til dette første seminaret rundt hva masterkompetansen er og betyr. Seminaret samlet studenter, faglærere, en representant fra Utdanningsforbundet, ansatte og ledere i utdanningen til en god dialog.

Mange masterstudenter opplever nemlig at masterkompetanse i barnehagen ikke er anerkjent i sektoren, og de møter ofte uttalelser fra barnehagefeltet som stiller spørsmål ved den kompetansen de opparbeider seg gjennom masteren i barnehagekunnskap. Denne kompetansen blant pedagoger er viktig, og pedagoger med master er en kvalitativ styrke for innholdet i barnehagen.

Regjeringens kompetansestrategi

– UiA støtter pedagoger med masterkompetanse i deres arbeid med å få anerkjennelse for denne, og i tillegg vil vi være med på å synliggjøre hvordan denne kompetansen kan utgjøre en forskjell i barnehagen når det gjelder kvalitetsheving. Vi må bidra til at denne kompetansen etterspørres, slår Dvergsnes fast.

Masterkompetanse i barnehagen er i tråd med regjeringens kompetansestrategi, hvor det er et uttalt mål at «flere barnehagelærere skal ha kompetanse på mastergradsnivå».

– Dette må gjenspeiles i barnehagene, og det er avgjørende at flere står sammen for å forsterke støtten. Vi på UiA vil med denne samlingen vise at vi anerkjenner en kompetanse som vil være særdeles betydelig for barnehagens fremtid, sier Kirsti Wolden Dvergsnes.

– Det er nødvendig å gjøre tilbudet om masterstudiet enda mer kjent, og fremheve denne viktige kompetansen. Masterstudiet gir en inngående barnehagefaglig kompetanse, som vi er glade for å kunne tilby barnehagesektoren, sier Hilde Inntjore, dekan for lærerutdanningene ved UiA.

Relevant og fordelaktig

Erfaringene og refleksjonene som kom frem gjennom dagen, gir UiA og studieledelsen innspill og idéer til hvordan de fremover kan arbeide med å fremheve masterkompetansen i barnehagen og hvordan kjennskapen til masterkompetansen kan bli mer tilgjengelig for praksisfeltet.

– Fremover er det viktig at vi synliggjøre masterkompetansen, at den etterspørres og verdsettes ved tilsettinger, og at vi utvikler enda mer forsknings- og utviklingsarbeid innen barnehagefeltet, sier Inntjore.

Blant studentene er det ikke tvil om at masterkompetansen er en fordel og en relevant kompetanse å ha med seg i arbeidet med det pedagogiske innholdet i barnehagene. Masterkompetansen gir et større grunnlag for å kunne tenke kritisk og stå trygt i drøftinger og dialoger rundt de pedagogiske valgene som tas.

– Når det gjelder hvilket utbytte jeg selv får igjen av å ta denne utdanningen, er det mer et faglig personlig utbytte, ettersom det på nåværende tidspunkt ikke venter egne stillingskategorier eller lønnsuttellinger på oss, forteller Lisa Annika Brandt, studentmentor og masterstudent i barnehagekunnskap.

Lisa Annika Brandt holdt innlegg under seminaret om hvordan studentene opplever masterkompetansen i barnehagene.

Sikre at kunnskapen blir i sektoren

Utdanningsforbundet er tett på ballen i arbeidet med å jobbe for at de som velger å ta en videreutdanning på masternivå skal få uttelling for utdanningen de tar. På den måten kan sektoren sikre seg at kunnskapen blir i barnehagen. Fagorganisasjonen var til stede på mastersamlingen for å få et så godt grunnlag som mulig for å jobbe videre med utfordringene om anerkjennelse og uttelling, for i fremtiden kan vi stå i en situasjon der det er en stor andel barnehagelærere med masterkompetanse i barnehagen.

– For Utdanningsforbundet er det viktig å få nok kjennskap til situasjonen og et bredt grunnlag for hvordan vi skal jobbe fremover for å forbedre arbeidssituasjonen til de med master i barnehagen, og vi støtter derfor et forskningsprosjekt om pedagoger med master som skal i gang denne våren, sier Renee Røyneland, representant for Utdanningsforbundet.

Prosjektet gjennomføres ved OsloMet hvor flere forskere skal gjennomføre en landsomfattende spørreundersøkelse for å finne ut hvordan pedagoger med master jobber, hvilke oppgaver de har, hvilke betingelser de får og om utdanningen deres utgjør en forskjell i utviklingen av barnehagen.

Aktører i profesjonsutviklingen

Kari-Mette Wallmann Hidle, førsteamanuensis i samfunnsdidaktikk, avsluttet dagen med å oppfordre studentene til også å være aktive deltakere i arbeidet med å løfte kjennskapen til masterkompetansen i barnehagen og på den måten være med på å bidra til å heve den faglige kvaliteten i barnehagen og styrke barnehageprofesjonen.

Dette kan de gjøre ved å være aktører i selve profesjonsutviklingen, og tydeliggjøre at pedagoger med masterkompetanse er i stand til bedre å kunne lese og håndtere barnehageforskning som kunnskapsgrunnlag for faglig skjønn, drøfte barnehageforskning kritisk i det offentlige rom og anvende forskning i kvalitetsutviklingen i barnehagen. Gjennom sitt masterarbeid kan de også bidra til barnehageforskning.

– Det handler om å ta kontroll over det som utvikler vår fremtid.