Som eneste institusjon i Norge som tilbyr en bachelorgrad innen lærerutdanning for tospråklige lærere, er det ikke rart at både studenter og ansatte er utrolig stolte når det første kullet på bachelorutdanningen skal feire fullført lærerutdanning.
– Vis fagligheten og styrken deres. Tre fram! Skolen trenger dere, oppfordrer Torild Marie Olsen i sin hilsen. Olsen er førsteamanuensis ved Institutt for nordisk og mediefag og har undervist i norsk i utdanningen. For henne var det første gang norsk fungerte som et støttefag i undervisningen.
– Jeg vet at mange av dere synes jeg har vært streng og pirkete, sier hun videre til latter fra studentene og de andre faglærerne, – men dere har hatt en kjempegod utvikling og jeg ser hvordan dere har vokst gjennom disse årene.
Et av opptakskravene for lærerutdanning for tospråklige lærere er at søkeren må kunne dokumentere kunnskaper i annet morsmål enn engelsk eller et annet skandinavisk språk. Det innebærer at det har vært mange ulike kulturer og bakgrunner i klasserommet.
– Tusen takk for at dere har delt så åpent av deres egne erfaringer, og at dere har vist så mye interesse, nysgjerrighet, undring og engasjement. Foran meg nå sitter det nøkkelpersoner for å se det flerkulturelle som en ressurs og for å gjøre det relevant i skolens innhold. Her er dere de beste, sier Lene Cherize Haugland Sirevåg, stipendiat ved Institutt for pedagogikk og emneansvarlig og fagkoordinator for pedagogikkemnene i utdanningen.
– Nå er det flere av dere som skal ut i virkeligheten som lærere, avslutter Sirevåg.
– Jeg kjenner faktisk litt på et antiklimaks, sier Julia Olsen, en av studentene som i disse dager mottar beviset på bestått og fullført lærerutdanning i sine digitale postkasser.
I tillegg til å være nyutdannet lærer, viser det seg at Julia er en utrolig dyktig pianist og komponist. Med sine tre egenkomponerte klassiske verk for flygel, fiolin og cello skaper hun en nydelig ramme og stemning rundt markeringen av seg selv og sine medstudenter, og høster, vel fortjent, stående applaus fra publikum, hvor flere blir rørt til tårer.
Joana Soledad Cruz Ventura og Nina Muranova er enige om at det er litt spesielt og trist å være ferdige.
– Jeg ventet lenge på denne samlingsbaserte utdanningen som gjorde det mulig å utdanne seg ved siden av jobb, sier Joana.
– Ja, og nå er vi ferdige. Disse tre årene har gått fort. Det er litt spesielt at denne dagen faktisk er her, istemmer Nina.
De nye lærerne har ulike planer for høsten. Noen har søkt seg videre på master, andre skal utvide fagkompetansen sin og noen skal ut i jobb.
– Jeg fikk faktisk beskjed om at jeg har fått jobb på en barneskole i hjemkommunen min, Bømlo, i dag, smiler Paulius Kanarskas, og mottar gratulasjoner fra de andre som gleder seg over hvordan det går for medstudentene sine.
En annen som kjenner på stor glede denne dagen, er Ronak Ahmad Amin. Hun begynte å studere for å bli lærer i 2003. Etter 19 år med enkeltemner og et lengre opphold i hjemlandet med studiepause, står hun endelig her med en rose i hånden og lærertittelen i lomma.
– Det finnes ingen ord som beskriver den følelsen jeg har nå, stråler hun, og forteller videre at arbeidsgiver har inngått avtale om fast jobb ved fullført utdanning.
Etter tre år med utdanning har de tidligere studentene gjort seg noen erfaringer som kan være nyttige å ta med seg videre, både for seg selv, faglærere og nye studenter.
– Det tar mer enn en uke å lese til eksamen, ler Julia, – men pensumet har vært veldig bra. Der er det mange praktiske tips for egen undervisning.
Hun kommer videre med en oppfordring til faglærerne som skal undervise det nye kullet som begynner til høsten.
– Gjør det praktisk, relevant og virkelighetsnært. Konkretiser hvordan virkeligheten i skolen faktisk er og ikke hvordan den burde være.
Utdanningen er samlingsbasert over tre år, noe som gjør det mulig for studenter som er bosatt over hele landet og studere lærerutdanning for tospråklige lærere ved UiA. Disse som begynte høsten 2019 fikk et semester med normal samlingsundervisning, før det ble gjort store endringer med tanke på korona og alle restriksjonene det førte med seg.
– Men vi fant hverandre for det og fikk et samhold og en tilhørighet i gruppen, forteller studentene.
Dekan Hilde Inntjore ønsket våre nye lærerkollegaer lykke til videre og håpet at de tok med seg en UiA-identitet videre i yrkeslivet.
– Dere er viktige rollemodeller for elever og lærere i skolen. Husk hvem dere er og ta det med dere. Det er nå det begynner!
Helen Margrethe Voreland Eikeland avsluttet sin tale til studentene med en historie om at man fort kan føle seg liten og uten innflytelse i møte med andre:
– Da har jeg bare en ting å si: husk på den gangen du har sovet på rom sammen med en mygg.