Satsningsområde: Grønn campus

Tilbake til campusutviklingsplan

• Optimaliserte eiendomskostnader, inkludert drift og vedlikehold
• Bedre ressursutnyttelse, muliggjøre sambruk med andre aktører
• Mer energieffektive løsninger
• Mer arealeffektive løsninger
• Bedre ivaretakelse av biodiversiteten
• Lavere CO2-utslipp
• Bedre trivsel og brukertilfredshet, fysisk og mental helse
• Bedre ivaretakelse av mangfold

Tiltak

Grønne energiløsninger

Fremtiden krever grønne energiløsninger. Det bør jobbes langsiktig med konkrete og høye ambisjoner for hvordan campusene kan bli energinøytrale. Det kan skje gjennom bruk av fornybare energikilder (vind, sol og annet), overvåking og benchmarking av energiforbruket med fokus på å visualisere fotavtrykket, varmelagring osv. 

Nye byggeprosjekter kan ta utgangspunkt i ombruk av materialer, og at vedlikehold, drift og rengjøring tenkes tidlig inn i det som bygges, f.eks. i forhold til overflater, innredningsløsninger og teknologi, for å sikre effektive og robuste løsninger.

Grønn og sosial campus

UiA kan komme tettere på sine bærekraftsambisjoner ved å utnytte de verdifulle og grønne arealressursene som omgir campus Kristiansand bedre, særlig ved å planlegge mer for mennesker, dyr og planter, og mindre for biler (se neste punkt). Det kan utarbeides beplantningsplaner i samarbeid med Naturmuseet. 

I Kristiansand kan det frigjøres areal til mer gress og grønt, samtidig som det området som i dag kalles plenen, forskyves noe sørover til fordel for et utendørs grønt torg med fleksible muligheter for overbygning og som kan brukes til både studiearbeid, kafé/mingling og arrangementer, samt kontakt inn mot de enkelte fagsosiale fellesskapene ved de ulike fakultetene. Dette vil sikre at ikke gressplenen blir ødelagt eller slitt av et høyere aktivitetsnivå, og at man får en kontinuerlig grønn akse fra torget og helt ned til Naturmuseet (uten at p-plasser bryter aksen).

Innsats for å redusere bilbruken på campus

UiA kan bidra til grønn omstilling og reduserte klimagassutslipp ved at campus stimulerer til mindre bruk av bil til fordel for mer bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Satsinger på bedre infrastruktur for sykling til og fra Kristiansand sentrum i regi av kommunen, og fylkeskommunens styrking av UiA som kollektivknutepunkt støtter dette. 

Ved å redusere, fortette og samle parkeringskapasiteten i periferien av campus kan utearealene ved Campus Kristiansand og Grimstad forbedres vesentlig.

I dette ligger det at:

• Bilpool-ordninger/bilkollektiv kan vurderes.
• Smartparking, behovsstyrt tilgang kan vurderes.
• Prioritert tilrettelegging for elbiler.
• Kun vare- og tilbringertransport kommer frem til hovedbygning.

På campus Kristiansand kan parkeringsplasser ved sandvolleybaner/muren frigjøres til grøntarealer, parkanlegg og andre funksjoner (sykkelparkering). Kjøreveien rundt campus stenges for biltrafikk, bare tilgjengelig som miljøgate/gang- og sykkelvei (+ eventuelt busstrasé for ny rute til sykehuset). Det etableres noe utvidet parkeringskapasitet ved inngangen til campus/ved Spicheren (P-hus?). 

Færre arbeidsrelaterte reiser med bil og fly bidrar også til reduserte klimagassutslipp. En slik utvikling er avhengig av gode løsninger for videomøter og konferanser.

Campus preget av sirkulær økonomi

Sirkulær tenking er et sentralt verktøy i kampen for økt global bæredyktighet. I en sirkulær økonomi utnytter vi naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig. Dette skjer i et kretsløp slik at minst mulig ressurser går tapt. UiA kan bidra med flere løsninger innen sirkulær økonomi, og dette vil samtidig kunne styrke sosiale fellesskap og identitet. 

Det kan jobbes langs to akser:

• En ny syklusbasert og bærekraftig tilnærming til mat. Kantinene kan fokusere på årstidens grønnsaker og lokalt produserte råvarer. Gjerne fra egne bærekraftige veksthus tilknyttet campus, drevet av og for studenter, hvor studentene kan bidra med arbeid mot «betaling» i gratis grønnsaker. Inviter gjerne naboer og samarbeidspartnere inn i samarbeid og andelslag, fortrinnsvis med sentral plassering slik at det blir synlig til inspirasjon. Kompostering av alt bioavfall fra kantinene og andre funksjoner på campus.
• Gjenbruk og oppsirkulering: Engasjer aktuelle studentlinjeforeninger til å arrangere pop-up gjenbruksmarkeder hvor både studenter, ansatte og eksterne kan kjøpe og selge – klesbyttedager, IT-utstyr, faglitteratur, men også bytte av tjenester («sykkelrep i bytte mot elgkjøtt fra Trøndelag»). Verksted/skaperverksted-fasiliteter (som del av SLU?) for oppsirkulering av gammelt tøy, restmaterialer fra driftsavdeling, inventar fra studentboliger, eller etter avtale med lokalt næringsliv.

Naturmuséet som inspirasjonssenter for miljø

Etter at UiA overtok Naturmuseet og botanisk hage i 2017 har flere samarbeidsprosjekter og initiativer tatt i bruk Campus Kristiansands utearealer som utvidet læringsrom (f.eks. digital læringsløype, skolelaboratoriet osv.), og det vil sannsynligvis fortsatt utvikles nye samarbeidskonsepter i fremtiden. 

I en oppdatert versjon av Naturmuseet med omkringliggende bygningskompleks kunne UiA samtidig by på et formidlingssenter innen bærekraft, med fokus på biologisk mangfold og oppdatert og forskningsbasert informasjon om lokalområdets planter, dyr og fisk: 

• Det gamle ridehuset kan i dette danne rammen rundt et attraktivt samlingssted for formelle og uformelle sosiale arrangementer
• Veksthusene rundt museene kan også gi muligheter for at studentene får egne veksthus (Impact Farm), som en ytterligere iscenesettelse av bærekraftambisjonen og fokus på kortreiste råvarer.
• Gjennom å aktivisere og tilby møte- og undervisningsrommene ved museet også til bærekraftsfokuserte samskapingsinitiativer med eksterne partnere, kan UiA og Kristiansand kommune også utvikle stedet som et regionalt og inspirerende miljøfyrtårn, strategisk plassert i randsonen mellom bymiljøet og campusområdet til det bærekraftige universitetet.

Areal- og ressurseffektiv campus

UiA kan bidra til grønn omstilling ved å sørge for en gjennomgående effektiv utnyttelse av alle fysiske nøkkelfunksjoner og arealressurser som inngår på campus, både i og utenfor undervisningstiden. 

Observasjoner av bruken av de ulike typene romfunksjoner indikerer tydelig at man nok opplever press på mange funksjoner, men samtidig at det finnes enkelte muligheter for mer effektiv utnyttelse av eksisterende romkapasitet. Blant annet vises det at alle undervisningsrettede aktiviteter på begge campusene har tydelig høyere aktivitetsnivå om morgenen og formiddagen enn om ettermiddagen, og en litt annen fordeling rundt eksamensperioden: 

• Undervisningsrom brukes mye, og er tydelig den romkategorien som brukes mest (i undervisningsperioden). Det er særlig høyt press på auditoriene om morgenen og formiddagen, og det gjelder for begge campusene (68 % i Kristiansand, 80 % i Grimstad). Bruken avtar imidlertid betydelig i løpet av ettermiddagen (32 % i Kristiansand/38 % i Grimstad).
• Grupperommene har også høyt belegg, både i undervisningstiden (48 %/57 %) og spesielt i eksamensperiodene (64 %/71 %). I eksamensperiodene brukes grupperommene imidlertid i stor grad til individuell fordypning.
• Kontorer er den romkategorien som er minst i bruk, med et noe høyere belegg i eksamensperiodene.

Funnene indikerer at det ligger et potensial for økt kapasitet gjennom en høyere utnyttelse ved økt sambruk f.eks. i eksamensperiodene, eller ved mer undervisningsaktivitet utover ettermiddagen. Det kan bidra til å møte kommende vekst, enten i større studentkull eller ved å skape plass til nye funksjoner, uten nødvendigvis å bygge nytt.

Samtidig er det viktig å understreke at økt sambruk av fasiliteter på tvers av utdanninger og institutter må balanseres mot behovet for å samle undervisning, forskning, veiledning, forskerkontorer og studentforberedelse i de spissfaglige arenaene, med tanke på på styrket dialog mellom vitenskapelig ansatte og mellom ansatte og studenter.

Rom og arealer som står mye tomme, representerer uutnyttede ressurser. Disse bør aktiviseres og frigis til nytte for flere brukere som studenter og ansatte, samt samarbeidspartnere, gjester og innbyggere. Retningslinjene for utforming og bruk av arealer kan legges til grunn ut ifra ideen om at jo mer vi deler, jo mer får vi tilgang til. 

Enkelte funksjoner kan med fordel fortettes og legges sammen, slik at de blir mer tilgjengelig og lettere å bruke. Andre funksjoner kan utformes slik at de gir økt flerfunksjonalitet (kan brukes til flere ting), mens noen romfunksjoner kan utnyttes bedre ved å utfordre eierskap til fasiliteter som møterom, arbeidsarealer, lesesaler osv. 

Det finnes ulike tilnærminger som kan gjøre dette mulig:

• Et helhetlig og oppdatert bestillingssystem vil bidra til at generiske funksjoner, som undervisningsrom, grupperom, møterom osv., utnyttes så optimalt som mulig i løpet av dagen og uken. Da vil alle studenter og medarbeidere til enhver tid med få klikk kunne få et effektivt overblikk over hvor de nærmeste ledige funksjonene befinner seg. 
• Jevnlige registreringer av tilstedeværelse for å avdekke hvilke romtyper og ressurser som brukes minst, for dermed å kunne vurdere hvordan arealene kan aktiviseres i større grad. 
• 24/7-universitetet: å gi studenter og ansatte økt adgang til vitale funksjoner (forberedelsesrom, øvingsrom, laboratorier, møterom) alle dager og til alle tider, herunder skape attraktive rammer for å være mer til stede etter ordinær arbeids-/undervisningstid. 
• Det åpne universitetet: Å tilby attraktive, fasiliterte rammer for samskaping med eksterne aktører i ordinær arbeids- og undervisningstid, mens andre aktører, organisasjoner, frivillige, naboer og bedrifter kan inviteres til å ta i bruk både auditorier, grupperom og de spissfaglige, tekniske arealene (som ikke er for dyre, skrøpelige eller potensielt farlige) utenfor undervisningstiden.