Satsningsområde: Campus som arena for samskaping, samarbeid og innovasjon

Mål: Campus skal gi attraktive arenaer for deling og tverrfaglige samarbeider/prosjekter, og attraktive rammer for samskaping mellom UiA og samfunns-/arbeidsliv.

Tilbake til campusutviklingsplan

  • Flere og bedre uformelle møtearenaer, for spontan og uplanlagt dialog – mellom studenter, mellom studenter/ansatte og mellom ansatte
  • Flere og bedre fasiliteter for planlagt (og strukturert) samarbeid for både ansatte og studenter (prosjekter, forskningsgrupper o.l.)
  • Bedre visuell formidling av faglig identitet og akademisk produksjon
  • Bedre tilgjengelighet for eksterne aktører inn på campus – åpne opp og invitere inn, stimulere til dialog og samarbeid
  • Flere arenaer for samarbeid- og samskapingsinitiativer med samfunns- og arbeidsliv, lavere terskel for etablering av samarbeidsmiljøer

Tiltak

Fagsosiale fellesskaper på alle fakultet / institutt

Funn fra spørreundersøkelsen viser at bare 10 % (Kristiansand)/25 % (Grimstad) av studentene tilbringer bortimot fullverdige arbeidsuker på campus. Observasjoner peker på at mye av aktiviteten som kommer i tillegg til undervisning, veiledning og forberedelse, utspiller seg i fellesrom som vrimlehallene. Disse rommene fungerer ikke godt nok som ramme for sterkere tilknytning og identifikasjon, og heller ikke til rekruttering inn i fagmiljøene.

Samtlige fakulteter/institutter kan sette av areal til et åpent og tilgjengelig fagsosialt fellesskap. Dette arealet tilknyttet det enkelte fagmiljøet kan være et samlende knutepunkt for det interne fagmiljøet ved ansatte og studenter, men også for besøkende, eksterne aktører og studenter fra andre studieretninger.Sonen samler og skaper fellesskap rundt fagmiljøets sentrale faginnhold og aktiviteter ved å vise spor av fagene og invitere inn.

Aktuelle funksjoner er:

  • Åpne og lukkede romfunksjoner for 1–1 og gruppesamtaler med studenter og ansatte.
  • Studieveiledning.
  • Informasjonstorg om pågående prosjekter, fullførte mastergrader, linjeforening, invitasjon til å delta i undersøkelser.
  • Utstillinger.
  • Bibliotek med leseplasser.
  • Gjesteplasser for eksterne aktører.

Leseplasser på fakultetene kan også bidra til å øke fakultetstilhørigheten. I løpet av prosessen har det blitt klart at det er behov for flere leseplasser på noen fakulteter, samtidig som det ikke er full bruk av leseplassene i alle bygg. Faktisk behov og bruk av leseplasser bør vurderes nærmere.

Arbeidsmiljøer som også støtter samarbeid

For å lykkes med samskaping bør det gis mer rom for samarbeid og kollektive arbeidsprosesser. En felles kultur for samarbeid kan skapes av  tverrfaglig dialog og kunnskapdeling på tvers av fagmiljøene. Det fysiske arbeidsmiljøet bør dermed støtte et større spekter av behov og arbeidsaktiviteter utover undervisning, formelle møter, individuell ro og fordypning. 

Når arbeidsmiljøer skal endres eller nye etableres kan det vurderes å etablere arbeidsmiljøer som i større grad inneholder uformelle og formelle møtesteder, har tilgang til grupperom/teamrom og tilbyr et større spekter av møterom. Enekontorer kan gjøres mindre i størrelse for å frigjøre plass. Alternativt kan ansatte som har behov for samarbeid og intern kunnskapsdeling, inngå i lokale kompetansefellesskap (med 6–10  arbeidsplasser på delte kontorer/i små åpne kontorlandskap). 

Viktige forutsetninger for dette er:

  • Tilrettelagt infrastruktur, dvs. digitale arkiveringsløsninger, sømløs mobilitet, gode ergonomiske løsninger (lyd/akustikk, visuell skjerming ved behov osv.) og tilstrekkelig med støtterom (multirom, samtalerom osv.)
  • Tydelig felles forankring om behovet for samarbeid.

Må sees i sammenheng med tiltak B3 – Dedikerte samarbeidssoner + C1 – Å kunne jobbe på flere måter.

Etablere egne dedikerte samarbeids-soner

Enkelte kollektive arbeidsprosesser medfører samarbeid hvor deltakerne er mer gjensidig avhengige av hverandres bidrag (se figur). Dette kan være i intensive faser av forskningsprosjekter, studentprosjekter, eksperimenter og simuleringer, forskningsgrupper, samarbeidsprosjekter med eksterne aktører og annet. 

Disse samarbeidene foregår over tid, er gjerne planlagte og strukturerte, med inndelte roller og ansvarsoppgaver. Fysisk samlokalisering er en klar fordel, sammen med et større spekter av felles arbeidsflater, samarbeidsverktøy og informasjonstilgang.

Et mulig tiltak kan være å etablere dedikerte samarbeidsarenaer/prosjektknutepunkter for strukturerte samskapings- og samarbeidsprosesser. Multifunksjonelle og arealeffektive samarbeidsrom, for 8–20 personer, med felles støttefunksjoner.

Styrket «ankomst ved UiA»

Universiteter kan sammenlignes med byer hvor fakultetene er ulike bydeler som inneholder fasiliteter til undervisning, forskning, forberedelser og sosialisering. Hovedankomsten kan ses på som byens fellestorg hvor mange veier og folk møtes, og hvor besøkende starter og avslutter sin reise. Bussholde plassen er med andre ord et viktig samspillende element. 

Følgende prinsipielle tilnærming kan bidra til å skape en bedre brukerreise inn på campus: 

  • En ankomst som fører til noe. Ankomstområdet bør tydeliggjøre hvilket sted UiA er, og hvor man finner de mest sentrale funksjonene. Det bør være enkelt å finne veien videre inn og rundt på UiA på begge campusene, uten å måtte spørre. Det er derfor viktig at det plasseres tydelig skilting til en resepsjon, samt til de andre funksjoner som ligger tettest ved selve inngangen.
  • Fellesfunksjoner tett på ankomsten. For å støtte opp under en god hovedankomst bør det knyttes et fellestorg til ankomsten, slik som i Vrimlehallen i Grimstad, med resepsjon og servicetorg umiddelbart innenfor døren, og videre fellesfunksjoner som kafé og loungemiljøer, kantine, bibliotek, studentveiledning og annet. Dette området bør romme mange invitasjoner til opphold, og skape liv og aktivitet gjennom hele dagen.
  • Fra administrasjonens servicetorg i ankomstområdet bør det være enkelt å finne frem til resepsjonen, der studenter, medarbeidere og gjester får svar på administrative henvendelser og spørsmål. Dette skal styrke både de faglige veiledningsmiljøene og servicenivået generelt.
  • Tydelig og identitetsskapende veifinningssystem: Gjennomgående og visuelt sterk veifinning er helt avgjørende for at gjester, nye studenter og ansatte ved UiA kan orientere seg i de mange tilbudene på universitetet og finne fram til den ønskede funksjonen. Et gjennomgående visuelt skiltings- og gjenfinningskonsept skaper sammenheng mellom bygninger, institutter og fellesfunksjoner, og leder brukerne på rett vei. Det er viktig å overveie hvilke områder man primært skal ledes til, og bare prioritere de viktigste og overordnede funksjonene ved ankomsten, for så å plassere mer detaljert veiledning rundt omkring på UiA.

Faste, utadrettede kommunikasjonsflater (spor av fag)

UiA er som et ungt universitet med lange røtter en ramme for et bredt spekter av utdanninger – fra musikk til mekatronikk, fra samfunnsfag til cybersikkerhet. Dette stiller høye krav til sterke narrativer, effektiv kommunikasjon og iscenesettelser som i tekst, bilder og kulturgjenstander. Dette kan bidra til å danne kulturelt fellesskap, identitet og tilhørighet til UiA som én samlet og sammenhengende institusjon. Det kan også bidra til å synliggjøre hver enkelt utdanning som et spissfaglig fellesskap – hvor fagmiljøets forskere, undervisere, administratorer og studenter sammen jobber dedikert og pasjonert for å reprodusere faget og oppnå ny innsikt.

Arbeidet med å gjøre UiAs identitet tydeligere – skape spor av fag – kan deles opp i to nivåer:

  • Permanente installasjoner på de stedene der studenter og medarbeidere fra de forskjellige utdanningene på UiA ofte samles – ved ankomst og i hovedårer, større fellesrom, biblioteker, kantiner, store auditorier osv. Fokuset er på den store og samlende historien om UiA før, nå og i fremtiden, og kan formidles med effektivt iscenesatte installasjoner, både analoge og virtuelle. Det er i tillegg her større tverrfaglige prosjekter synliggjøres og beskrives – før, under og etter implementeringen.
  • Midlertidige installasjoner. I overgangene til de spissfaglige/fagsosiale miljøene kan man legge opp til mer midlertidige installasjoner hvor studentenes produksjon kan utstilles løpende, og hvor aktualiteten er viktigere enn estetikken. Her vises fagenes årshjul og nye aktiviteter, pågående kurs og prosjekter, og det er her studenter kan søke samarbeidspartnere osv.

Bedre tilrettelagt for gjester og eksterne aktører

Dersom UiA ønsker å posisjonere seg sterkere som et dynamisk og internasjonalt undervisnings- og forskningsmiljø, er det nødvendig å etablere en velfungerende og attraktiv ordning for overnatting på eller ved campus.

Nærheten til forskningen, undervisningen og de sosiale arenaene vil kunne sikre optimale muligheter for at besøkende toppforskere, deltidsansatte, EVU-studenter og andre tilreisende kan inngå i en bredere interaksjon med ansatte og studenter på UiA i universitetets sosiale rom. 

På Campus Kristiansand kan det være naturlig å utforske dette behovet nærmere. Etablering av et eventuelt forskerhotell kan skje i samarbeid med Olympiatoppen og Kunnskapsparken for øvrig.

I Grimstad by finnes det bare ett hotell, og også her kan behovet og et samarbeid med andre aktører i FoU-parken vurderes nærmere.
Tiltaket vil kreve egne investeringsvurderinger, men det ligger særlige muligheter ved å for eksempel aktivisere og optimalisere romressurser ved også å slippe til eksterne brukere. Disse ville mot betaling kunne benytte UiAs øvrige fasiliteter som auditorier, fellestorg og kaféer til kurs og konferanser utenfor den ordinære undervisningsperioden, f.eks. under og etter eksamensperioden.

Utvikle «Kunnskaps- og samskapingsparken»

For å komme nærmere visjonen om å samskape kunnskap, kan UiA videreutvikle dagens kunnskapspark. Dette kan gjøres ved å samle funksjoner for blant annet tverrfaglige samarbeid, innovasjons- og samskapingsinitiativer, prosjekter og forskningsgrupper, samt  studentinitierte oppstartsvirksomheter på campus. For å oppnå dette, trenger parken sterkere klyngekvaliteter. Det vil si at det trengs flere åpne og bedre sammensatte arenaer dedikert til samarbeid på tvers av eksterne og interne aktører, samt en markert og prioritert plassering på campus. 

På sikt kan en omrokkering av funksjoner vurderes for å samle de mest vitale samskapingsarenaene i Kunnskaps- og samskapingsparken, med mulig utgangspunkt i CoLab som fasiliterende rolle.

Aktuelle grep kan være:

  1. Flytte funksjoner med andre primærformål enn samskaping tettere inn på hovedbygg på campus, f.eks. Handelshøyskolen, ph.d.-arbeidsplasser osv. 
  2. Tilpasse eksisterende bygg/nybygg for å opprette en riktig miks av de innholdsfunksjonene som skal til for at klyngen skal fungere godt. Fokuset skal være på kunnskapsbaserte utviklingsprosesser, innovasjon og tverrgående samarbeid, eksperimenter og utprøving:
  • Dedikerte prosjekt- og forskningsknutepunkter 
  • Service/veiledning for potensielle partnere i orientering inn mot UiAs kunnskapsmiljøer 
  • Attraktive kontorarealer/kontorfellesskap for interne og eksterne korttidsleietakere. 
  • Folkeverksteder/Åpne labber for studenter 
  • Uformelle og attraktive møteplasser 
  • Nærhet til storstue, for større symposier, kurs, arrangementer, messer osv. 
  • Tilliggende støttefunksjoner som hotell og servicefunksjoner for EVU, gjesteforskere og kursholdere.
Publisert 9. apr. 2024 - Sist endret 9. apr. 2024