Tilbake til campusutviklingsplan
- Gode arbeidsmiljøer som er tilrettelagt etter forskernes arbeidsformer
- For å tiltrekke seg eksterne forskningstalenter/-partnere
- Flere og bedre arenaer for eksperimenter og utprøving i det virkelige liv
- Bedre arenaer og kommunikasjonsflater for formidling av forskningsresultater og pågående prosjekter
Tiltak
Å kunne jobbe på flere måter
Alt arbeid som gjøres på universitetet, enten det er administrativt, student- eller undervisningsrettet, forskningsrelatert eller annet arbeid, innebærer at det utføres ulike arbeidsoppgaver som både har kollektive og individuelle behov med tanke på infrastruktur. De enkelte medarbeiderne har svært forskjellige behov og blir møtt med ulike krav når det gjelder utførelsen av arbeidet. For mange er det likevel enekontor
som er den mest logiske og primære rammen for mesteparten av arbeidsoppgavene ved et universitet. Særlig gjelder dette for det individuelle vitenskapelige arbeidet, pga. behovet for ro og fordypning i lange strekk av gangen.
Samtidig gjør digitalisering og stadige forbedringer innen mobile/virtuelle samhandlingsløsninger det lettere å utføre arbeidet mer geografisk uavhengig av tilhørigheten til egen kontorplass og samling med fagbøker. Dessuten er det en tendens at fremtidige generasjoner av kunnskapsmedarbeidere foretrekker en stadig mer blandet sammensetning av arbeidsmiljøene, hvor det kollektive og individuelle smelter mer sammen. I dette ligger det også en etterspørsel etter velfungerende supplerende arbeidsmiljøer i tillegg til enekontoret, og anledning til selv å kunne velge når, hvor, med hvem og på hvilken måte man vil utføre arbeidsoppgavene.
Det kan tilrettelegges bedre også for de arbeidsoppgavene som ikke lar seg løse like enkelt fra et enekontor, gjennom at samtlige medarbeidere,
også ph.d.-studenter, kan få tilgang til et bredt spekter av romløsninger for ulike oppgaver når det er behov for det. Løsningene kan være kollektive så vel som strengt individuelle, og tilgjengelige også når man ferdes utenfor sitt eget fagmiljø. Dette krever gode og mobile IT-ordninger for digital lagring, men også en annen kulturell forståelse av hva som inngår i et godt arbeidsliv.
En eventuell utforming av mer aktivitetsbasert bruk av kontorfunksjonene bør være frivillig og motivert av ønsket om mer frihet til selv å oppsøke det miljøet som best passer oppgaven, gjerne gjennom forsiktig utprøving i eksperimenterende pilotprosjekter.
Samlokalisering av spissfaglige laboratorier
Én romkategori på campus som ofte krever ekstra tilrettelegging, høyere investeringskostnader og omfattende planlegging, er de spissfaglige laboratoriene. Det skyldes i hovedsak at de i utgangspunktet skal innredes etter ofte spesifikke og særlige krav.
Laboratorier, verksteder, øvingslokaler til musikk og storkjøkken kan ha bruk for mer samspillende steder som kan brukes til bl.a. teorigjennomgang, rapportering,
møter, kritikk og veiledning. Disse aktivitetene krever sine egne rom med tilhørende funksjonalitet. Dette kan være gruppefasiliteter, avlukker til individuelt arbeid, telefonsamtaler, Skype-rom osv. I tillegg trengs det også uformelle møteplasser for pauser og mingling.
Samlokalisering av spissfaglige laboratorier kan bidra til å skape arenaer for eksperimenter og utprøving i det virkelige liv i sammensatte forsknings- og utviklingsmiljøer. Samlokalisering av laboratoriefunksjoner, som i utgangspunktet har minimal sammenlignbarhet når det gjelder selve oppsettet av laboratoriet, kan likevel ha nytte av et nært naboskap med tanke på ressursutnyttelse og sambruk. Det gjør det mulig med
felles arenaer for tverrfaglighet og kunnskapsdeling. Ved å dele på f.eks. formidlingsarenaer og teknisk infrastruktur (f.eks. VR-studio, grønnskjermer, tung datakraft til simulering osv.) kan det også være lettere å skape gjensidig oppmerksomhet og nysgjerrighet på hverandres pågående og nylig avsluttede prosjekter.
I UiAs samskapingsvisjon ligger det føringer om at forskningsbasert innsikt ikke bare skal komme samfunnet til gode i form av kunnskap som er gjort eksplisitt, og som undervisningsinnhold ved UiAs fagutdanninger. Målet er at ny forskningsproduksjon også skal settes i samspill med, diskuteres og brynes mot andre fag, innsikter og aktuelle problemstillinger. Formidlingen av forskningsproduksjonen kan vises på virtuelle flater, hjemmesider osv. Formidlingen kan også ses i sammenheng med tiltak B5, spor av fag.