Les mer om hvordan UiA bruker informasjonskapsler på dette nettstedet og hvordan du kan deaktivere disse.
Les mer om hvordan UiA bruker informasjonskapsler på dette nettstedet og hvordan du kan deaktivere disse.
Mål: Campus skal tilby attraktive arenaer for deling og tverrfaglige samarbeid/prosjekter
Mål: Campus skal tilby attraktive rammer for samskaping mellom UiA og samfunns-/arbeidsliv
Mål: Campus skal gi attraktive arenaer for deling og tverrfaglige samarbeider/prosjekter
Funn fra spørreundersøkelsen viser at bare 10 % (Kristiansand)/25 % (Grimstad) av studentene tilbringer bortimot fullverdige arbeidsuker på campus. Observasjoner peker på at mye av aktiviteten som kommer i tillegg til undervisning, veiledning og forberedelse, utspiller seg i fellesrom som vrimlehallene. Disse rommene fungerer ikke godt nok som ramme for sterkere tilknytning og identifikasjon, og heller ikke til rekruttering inn i fagmiljøene.
Samtlige fakulteter/institutter kan sette av areal til et åpent og tilgjengelig fagsosialt fellesskap. Dette arealet tilknyttet det enkelte fagmiljøet kan være et samlende knutepunkt for det interne fagmiljøet ved ansatte og studenter, men også for besøkende, eksterne aktører og studenter fra andre studieretninger.Sonen samler og skaper fellesskap rundt fagmiljøets sentrale faginnhold og aktiviteter ved å vise spor av fagene og invitere inn.
Aktuelle funksjoner er:
Leseplasser på fakultetene kan også bidra til å øke fakultetstilhørigheten. I løpet av prosessen har det blitt klart at det er behov for flere leseplasser på noen fakulteter, samtidig som det ikke er full bruk av leseplassene i alle bygg. Faktisk behov og bruk av leseplasser bør vurderes nærmere.
Mål: Campus skal tilby attraktive arenaer for deling og tverrfaglige samarbeider/prosjekter
For å lykkes med samskaping bør det gis mer rom for samarbeid og kollektive arbeidsprosesser. En felles kultur for samarbeid kan skapes av tverrfaglig dialog og kunnskapdeling på tvers av fagmiljøene. Det fysiske arbeidsmiljøet bør dermed støtte et større spekter av behov og arbeidsaktiviteter utover undervisning, formelle møter, individuell ro og fordypning.
Når arbeidsmiljøer skal endres eller nye etableres kan det vurderes å etablere arbeidsmiljøer som i større grad inneholder uformelle og formelle møtesteder, har tilgang til grupperom/teamrom og tilbyr et større spekter av møterom. Enekontorer kan gjøres mindre i størrelse for å frigjøre plass. Alternativt kan ansatte som har behov for samarbeid og intern kunnskapsdeling, inngå i lokale kompetansefellesskap (med 6–10 arbeidsplasser på delte kontorer/i små åpne kontorlandskap).
Viktige forutsetninger for dette er:
Må sees i sammenheng med tiltak B3 – Dedikerte samarbeidssoner + C1 – Å kunne jobbe på flere måter.
Mål: Campus skal tilby attraktive arenaer for deling og tverrfaglige samarbeid/prosjekter
Enkelte kollektive arbeidsprosesser medfører samarbeid hvor deltakerne er mer gjensidig avhengige av hverandres bidrag (se figur). Dette kan være i intensive faser av forskningsprosjekter, studentprosjekter, eksperimenter og simuleringer, forskningsgrupper, samarbeidsprosjekter med eksterne aktører og annet.
Disse samarbeidene foregår over tid, er gjerne planlagte og strukturerte, med inndelte roller og ansvarsoppgaver. Fysisk samlokalisering er en klar fordel, sammen med et større spekter av felles arbeidsflater, samarbeidsverktøy og informasjonstilgang.
Et mulig tiltak kan være å etablere dedikerte samarbeidsarenaer/prosjektknutepunkter for strukturerte samskapings- og samarbeidsprosesser. Multifunksjonelle og arealeffektive samarbeidsrom, for 8–20 personer, med felles støttefunksjoner.
Mål: Campus skal tilby attraktive rammer for samskaping mellom UiA og samfunns-/arbeidsliv
Universiteter kan sammenlignes med byer hvor fakultetene er ulike bydeler som inneholder fasiliteter til undervisning, forskning, forberedelser og sosialisering. Hovedankomsten kan ses på som byens fellestorg hvor mange veier og folk møtes, og hvor besøkende starter og avslutter sin reise. Bussholde plassen er med andre ord et viktig samspillende element.
Følgende prinsipielle tilnærming kan bidra til å skape en bedre brukerreise inn på campus:
Mål: Campus skal tilby attraktive arenaer for deling og tverrfaglige samarbeid/prosjekter
UiA er som et ungt universitet med lange røtter en ramme for et bredt spekter av utdanninger – fra musikk til mekatronikk, fra samfunnsfag til cybersikkerhet. Dette stiller høye krav til sterke narrativer, effektiv kommunikasjon og iscenesettelser som i tekst, bilder og kulturgjenstander. Dette kan bidra til å danne kulturelt fellesskap, identitet og tilhørighet til UiA som én samlet og sammenhengende institusjon. Det kan også bidra til å synliggjøre hver enkelt utdanning som et spissfaglig fellesskap – hvor fagmiljøets forskere, undervisere, administratorer og studenter sammen jobber dedikert og pasjonert for å reprodusere faget og oppnå ny innsikt.
Arbeidet med å gjøre UiAs identitet tydeligere – skape spor av fag – kan deles opp i to nivåer:
Mål: Campus skal tilby attraktive rammer for samskaping mellom UiA og samfunns-/arbeidsliv
Dersom UiA ønsker å posisjonere seg sterkere som et dynamisk og internasjonalt undervisnings- og forskningsmiljø, er det nødvendig å etablere en velfungerende og attraktiv ordning for overnatting på eller ved campus.
Nærheten til forskningen, undervisningen og de sosiale arenaene vil kunne sikre optimale muligheter for at besøkende toppforskere, deltidsansatte, EVU-studenter og andre tilreisende kan inngå i en bredere interaksjon med ansatte og studenter på UiA i universitetets sosiale rom.
På Campus Kristiansand kan det være naturlig å utforske dette behovet nærmere. Etablering av et eventuelt forskerhotell kan skje i samarbeid med Olympiatoppen og Kunnskapsparken for øvrig.
I Grimstad by finnes det bare ett hotell, og også her kan behovet og et samarbeid med andre aktører i FoU-parken vurderes nærmere.
Tiltaket vil kreve egne investeringsvurderinger, men det ligger særlige muligheter ved å for eksempel aktivisere og optimalisere romressurser ved også å slippe til eksterne brukere. Disse ville mot betaling kunne benytte UiAs øvrige fasiliteter som auditorier, fellestorg og kaféer til kurs og konferanser utenfor den ordinære undervisningsperioden, f.eks. under og etter eksamensperioden.
Mål: Campus skal tilby attraktive rammer for samskaping mellom UiA og samfunns-/arbeidsliv
For å komme nærmere visjonen om å samskape kunnskap, kan UiA videreutvikle dagens kunnskapspark. Dette kan gjøres ved å samle funksjoner for blant annet tverrfaglige samarbeid, innovasjons- og samskapingsinitiativer, prosjekter og forskningsgrupper, samt studentinitierte oppstartsvirksomheter på campus. For å oppnå dette, trenger parken sterkere klyngekvaliteter. Det vil si at det trengs flere åpne og bedre sammensatte arenaer dedikert til samarbeid på tvers av eksterne og interne aktører, samt en markert og prioritert plassering på campus.
På sikt kan en omrokkering av funksjoner vurderes for å samle de mest vitale samskapingsarenaene i Kunnskaps- og samskapingsparken, med mulig utgangspunkt i CoLab som fasiliterende rolle.
Aktuelle grep kan være:
Ansvarlig for siden: webredaksjonen@uia.no