Sylvi Monika Thomassen Flateland

Tilknyttet UiA

Institutt for helse- og sykepleievitenskap

E-post: sylvi.flateland@uia.no
Telefon: +47 38141889
Mobiltelefon: +4795140571

Kontor I2023 (Universitetsveien 25, 4630 Kristiansand, Norway)

Forskningsgrupper

Q-safe: Pasientsikkerhet og kvalitet i sykehus

Ansvarsområde

Er dosent, utdannet sykepleier fra Vest-Agder sykepleierhøyskole, spesialutdannet i intensivsykepleie ved Aker sykehus og hovedfag i helsefag fra Universitetet i Bergen. Hadde jobbet 15 år som intensivsykepleier, da jeg i 1997 ble ansatt ved nåværende UiA og jobbet siden med utdanning, formidling og forskning, på bachelor og master nivå. Fokus for min undervisning har vært knyttet til det å være akutt og kritisk syk, samt vært rettet mot veiledning og forskning i den kliniske delen av sykepleieutdanningen. Jeg har også deltatt aktivt i utvikling og revidering av emner, studier og studieplaner på bachelor og masternivå, i tillegg til at jeg har ledet og deltatt i ulike utviklings- og forskningsprosjekter. Hovedfokuset mitt har gjennom mange år vært innenfor pedagogikk, hvor tilegnelse av sykepleie både i en teoretisk og en klinisk kontekst har stått sentralt. Har også vært plasstillitsvalgt i seks år for Forskerforbundet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og er Internasjonalkoordinator for Europa ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap.

Forskning

Innen pedagogikk

Faglige interesser

Det å være akutt og kritisk syk.

Pedagogikk og fagdidaktikk.

Undervisning

Akutt og kritisk syk

Kort biografi

Femten år som intensivsykepleier.

Rohde, Gudrun E.; Johannessen, Berit; Maaseide, Markus; Flateland, Sylvi Monika; Skisland, Anne Valen -Sendstad & Moi, Ellen Benestad [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Being a nursing student during the coronavirus pandemic: a mixed methods study. BMC Nursing. ISSN 1472-6955. 22(1). doi: 10.1186/s12912-023-01218-8. Fulltekst i vitenarkiv
Moi, Ellen Benestad; Skisland, Anne Valen -Sendstad; Johannessen, Berit; Haraldstad, Kristin; Rohde, Gudrun E. & Flateland, Sylvi Monika (2022). Working as a nurse in community health services during Covid-19: a qualitative study . BMC Nursing. ISSN 1472-6955. 21(1). doi: 10.1186/s12912-022-01141-4. Fulltekst i vitenarkiv
Rohde, Gudrun E.; Johannessen, Berit; Maaseide, Markus; Flateland, Sylvi Monika; Skisland, Anne Valen -Sendstad & Moi, Ellen Benestad [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Baccalaureate nursing students’ experiences of how the COVID-19 pandemic influenced learning – a mixed method study. BMC Nursing. ISSN 1472-6955. 21(1). doi: 10.1186/s12912-022-00955-6. Fulltekst i vitenarkiv
Johannessen, Berit; Flateland, Sylvi Monika; Haraldstad, Kristin; Skisland, Anne Valen -Sendstad & Rohde, Gudrun E. (2022). Being an ethnic minority nursing student- A meta synthesis. Journal of Professional Nursing. ISSN 8755-7223. 40(May-June), s. 111–121. doi: 10.1016/j.profnurs.2022.03.011. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Background Our society is characterized by a general globalization and has become more culturally diverse. This diversity is mirrored in nursing education. Purpose The purpose of the meta-synthesis is to identify and synthesize data from primary, qualitative studies of ethnic minority nursing students' experiences in a nursing program. Method Electronic databases, Medline, Embase, and CINAHL, were searched for studies published in English or Nordic languages from 1980 to February 2020. Results The search generated 1070 unique citations, of which 19 articles met the inclusion criteria. The included studies had a total sample size of 255 students, age range 19–50 years. The participants originated from Asia (65), Africa (53), South America (45), and Eastern Europe (17). Seventy-five students' origins were unknown. The meta-synthesis revealed that participants' experiences were characterized by four main themes: to understand and be understood; the importance of supportive relations; motivated but emotionally distressed; and conflicting cultural expectations. Conclusion Ethnic minority nursing students experienced challenges related to language, socialization, cultural awareness, and relations with educators and other students. To meet the students' needs and increase their graduation rates, educational institutions and supervisors should work to promote and facilitate their integration and provide a good learning environment.
Haddeland, Kristine; Marthinsen, Gunhild Nordbø; Söderhamn, Ulrika; Flateland, Sylvi Monika & Moi, Ellen Benestad (2022). Experiences of using the ISBAR tool after an intervention: A focus group study among critical care nurses and anaesthesiologists. Intensive & Critical Care Nursing. ISSN 0964-3397. 70. doi: 10.1016/j.iccn.2021.103195. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Objective The ISBAR tool is a structured approach to communication between healthcare professionals and refers to Identity, Situation, Background, Assessment, and Recommendation. The objective of this study was to explore how critical care nurses and anaesthesiologists experience using the ISBAR tool in clinical practice. Design Three focus groups were conducted with a total of three anaesthesiologists and 14 critical care nurses from two hospitals in Norway after they had attended an intervention. Setting The intervention consisted of two days at a university, with a four-month interval between, attending resource lectures and simulation exercises focusing on the ISBAR tool. The focus groups were audio-recorded, transcribed and analysed thematically to understand the participants' experiences. Findings Three major themes emerged from the data: (1) predictability and security, (2) usability and (3) recommendations for further use. A feeling of predictability and security was identified through increased awareness of communication and professional roles. Usability included identifying appropriate situations to use the ISBAR tool in clinical practice, the importance of tailoring the use to each situation and some physicians were not interested in using it. Finally, recommendations for further use of the ISBAR tool were identified. Conclusion The findings highlight the importance and need to improve the use of the ISBAR tool to increase patient safety. It is essential that healthcare professionals work together to ensure that everybody has the same situational awareness and that good clinical handover practices are developed and maintained.
Flateland, Sylvi Monika; Pryce-Miller, Maxine; Skisland, Anne Valen -Sendstad; Tønsberg, Anne K. Flaatten & Söderhamn, Ulrika (2019). Exploring the experiences of being an ethnic minority student within undergraduate nurse education: a qualitative study. BMC Nursing. ISSN 1472-6955. 18(1). doi: 10.1186/s12912-019-0389-0. Fulltekst i vitenarkiv
Moi, Ellen Benestad; Söderhamn, Ulrika; Marthinsen, Gunhild Nordbø & Flateland, Sylvi Monika (2019). Verktøyet ISBAR fører til bevisst og strukturert kommunikasjon for helsepersonell. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. 14((74699)(e-74699)). doi: 10.4220/Sykepleienf.2019.74699. Vis sammendrag
Bakgrunn: ISBAR er en pasientsikker kommunikasjonsstruktur som bidrar til forenklet, effektiv, strukturert og forventet kommunikasjon mellom helsepersonell. Det finnes ingen forskning på masterstudenters erfaringer med å anvende ISBAR i Norge. Tidligere har det blitt etterlyst utdanningsstrategier som sikrer at studenter trener på pasientsikker kommunikasjon. Hensikt: Å belyse spesialstudenters erfaringer med å bruke ISBAR som kommunikasjonsstruktur i klinisk praksis i et masterprogram i spesialsykepleie. Metode: Studien har et kvalitativt beskrivende design med tre fokusgruppeintervjuer. Vi foretok en kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Studentenes kommunikasjon ble mer bevisst, strukturert, oversiktlig og forutsigbar. De formidlet objektive, tydelige og konkrete observasjoner og endringer i stedet for synsinger. Studentene kom oftere med egne løsningsforslag og avklarte medisinske forordninger. Å bruke ISBAR førte til at de følte seg tryggere på sin egen kommunikasjon og kompetanse, ble bedre på teamarbeid og opplevde større pasientsikkerhet. Studentene hadde imidlertid utfordringer med å bruke ISBAR fordi denne kommunikasjonsstrukturen ikke var implementert. Konklusjon: Å anvende ISBAR gir økt bevissthet om egen strukturerte kommunikasjon og kompetanse samt bedre evne til å få raskere oversikt over pasientsituasjoner. Funnene kan synliggjøre betydningen av systematisk opplæring og simulering med ISBARstrukturen for å øke pasientsikkerheten, både i utdanningen av spesialsykepleiere og i spesialisthelsetjenesten.
Skisland, Anne Valen -Sendstad; Flateland, Sylvi Monika; Tønsberg, Anne K. Flaatten & Söderhamn, Ulrika (2018). Praksisveiledning av minoritetsspråklige sykepleierstudenter krever mer tid og tilrettelegging . Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. 13(73021). doi: 10.4220/sykepleienf.2018.73021. Vis sammendrag
SAMMENDRAG Bakgrunn: Forskning blant sykepleierstudenter viser at studenter med minoritetsspråklig bakgrunn har et stort behov for veiledning og oppfølging på grunn av manglende språkforståelse. Det tar tid å tilegne seg både lingvistisk og kommunikativ kompetanse, og det er viktig at studentene får et tilpasset opplegg for å gjennomføre utdanningen. Hensikt: Å belyse praksisveilederes erfaringer med å veilede minoritetsspråklige sykepleierstudenter i en sykehuskontekst. Metode: Studien har et kvalitativt design med individuelle intervjuer med ti praksisveiledere fra ulike avdelinger ved et sykehus i et regionalt helseforetak i Helse Sør-Øst. Vi analyserte dataene ved hjelp av manifest innholdsanalyse. Resultat: Praksisveilederne syntes det var utfordrende å veilede minoritetsspråklige studenter på grunn av studentenes språkforståelse. Det er behov for mer tid til veiledning og forbedret samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. Konklusjon: Denne studien viser at minoritetsspråklige sykepleierstudenter har språkutfordringer, og at det trengs mer tid til veiledning. Praksisfeltet på sykehus og utdanningsinstitusjoner må samarbeide for å skape en god læresituasjon for de minoritetsspråklige sykepleierstudentene. Det er derfor et stort behov for å legge til rette for individuell oppfølging av minoritetsspråklige studenter i bachelorutdanningen i sykepleie. Sykepleiere har et faglig, etisk og personlig ansvar for pasienter og pårøre
Fensli, Marthe M. Fosse; Söderhamn, Ulrika; Flateland, Sylvi Monika & Skaar, Ragnhild (2017). Alvorlig sykes erfaringer med å delta i støttegruppe ledet av frivillige. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 3(3), s. 186–193. doi: 10.18261/ISSN.2387-5984-2017-03-04. Vis sammendrag
Bakgrunn og hensikt: Å leve med en uhelbredelig alvorlig sykdom vil medføre komplekse fysiske og psykiske utfordringer som fører til et krevende sykdomsforløp. Hensikten med denne studien var å belyse alvorlig syke personers erfaringer med å delta i støttegruppe ledet av frivillige. Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming. Individuelle intervju ble gjennomført med hjemmeboende alvorlig syke personer. Funn: Å være alvorlig syk og delta i støttegruppe ledet av frivillige var en positiv opplevelse for informantene. De frivillige ble opplevd som trygge, tillitsfulle og egnete personer. Det var viktig med gjensidig fortrolighet. Å dele egne og andres erfaringer ga en følelse av fellesskap som bidro til at det ble lettere å mestre problemer og utfordringer som sykdommen medførte. Konklusjon: En støttegruppe ledet av frivillige kan gi viktig støtte til personer med alvorlig sykdom. Etablering av et fortrolig fellesskap hvor medlemmene føler trygghet ved utlevering av personlige forhold og problemstillinger, og den forståelse og empatien som kan oppleves av likemenn i støttegruppen og frivillige, kan bidra til egenmestring av sykdommen. Nøkkelord Erfaringsutveksling, Kvalitativ metode, Palliativ omsorg, Samtalepartner, Taushetsavtale
Flateland, Sylvi Monika; Skaar, Ragnhild; Fensli, Marthe M. Fosse & Söderhamn, Ulrika (2017). Pårørendes erfaringer med bruk av frivillige ved alvorlig sykdom i hjemmet. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 13(1), s. 1–13. doi: 10.7557/14.4106. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The aim of this study was to illuminate next-of-kins’ experiences when using volunteers supplementing community health care services for palliative patients living at home. The study has a qualitative approach. Nine individual interviews were conducted with next of kin from a municipality in Southern Norway. Use of volunteers for palliative care in the home was a relief for next-of-kin, especially prominent for families who had limited social network. Planned volunteering resulted in the best results. Use of volunteer was also found helpful for families as they were given a "breathing space" and a certain normalization of everyday life. The volunteers followed up activities related to the patient that the next-ofkin to a limited extent managed to attend. This affected the next-of-kin’s conscience in a positive way. The next-of-kin experienced the volunteers to be empathetic, they could inspire confidence and showed good characteristics to assist ill people and their next-of-kin. The next-of-kin needed regular relief from volunteers as a supplement to the community health care services. The volunteers were well suited to meet people, who were in a difficult situation, and with their approach they had strong confidence in the next-of-kin and gave them relief in a challenging environment. The coordinator for palliative care was a key person in relation to the link between families, patients in palliative care and the volunteers.
Söderhamn, Ulrika; Flateland, Sylvi Monika; Fensli, Marthe M. Fosse & Skaar, Ragnhild (2017). To be a trained and supported volunteer in palliative care – a phenomenological study. BMC Palliative Care. ISSN 1472-684X. 16(1). doi: 10.1186/s12904-017-0193-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Background: It has been found that including volunteers in palliative care is a positive contribution to seriously ill patients. It is, however, recommended that the volunteers are trained and supported. The aim of this study was to describe a group of trained and supported volunteers’ lived experiences as volunteers in palliative care within the community health care services. Methods: This study adopted a descriptive phenomenological approach featuring individual interviews with nine volunteers. The interviews were analysed using the descriptive phenomenological research method according to Giorgi. Results: Being a volunteer in palliative care was both a positive and meaningful experience. It was a privilege being able to help those in need, which yielded positive returns. As a volunteer, it was important to be present for the ill persons and to follow them in their various physical and psychical states, which also implied that the volunteer had to face and deal with challenging situations. However, volunteers stated it was crucial to possess knowledge and life experience, as well as a clarified role, and they stressed the importance of being followed up by a mentor. Conclusions: The findings showed that trained and supported volunteers among seriously ill or dying people within the realm of community health care services play an independent and important role in the palliative care team. A coordinator in palliative care is especially suitable for training and supporting the volunteers. Keywords: Benefits, Challenges, Clarified role, Community health care services, Followed-up, Meaningful experience, Phenomenology, Presence in volunteering, Qualitative research, Seriously ill
Skaar, Ragnhild; Fensli, Marthe M. Fosse; Flateland, Sylvi Monika & Söderhamn, Ulrika (2017). Helsepersonells erfaringer og tanker om bruk av frivillige i palliativ omsorg. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 13(1), s. 1–17. doi: 10.7557/14.4075. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The government of Norway is planning for the municipalities’ health care resources, including volunteering. The purpose of this study was to shed light on the experiences and thoughts of a group of health care personnel on the use of volunteers in palliative care in the community health care services, and to discuss the findings in a social perspective. Individual interviews were conducted with seven nurses and three nursing assistants. Using a qualitative content analysis three categories emerged: "The importance of organization, clarification and responsibility," "Qualifications" and "Different types of tasks," with the overarching theme: “Close monitoring and good clarification of roles can contribute to suitable volunteers functioning as an appropriate supplement for patients in palliative care in the community health care services”. The informants stated that trained health care personnel must perform the nursing tasks in palliative care while volunteers can be a positive supplement for the patient.
Flateland, Sylvi Monika; Nesheim, Trine Marie; Riiser, Anne-Brit & Söderhamn, Ulrika (2015). Sykepleiestudenters erfaringer knyttet til overføring av pasient fra spesialist- til kommunehelsetjeneste. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 1(2), s. 145–153. Vis sammendrag
SAMMENDRAG Bakgrunn: Forskning som fokuserer på overflytting av pasient fra spesialist- til kommunehelsetjenesten er viktig for den videre sykepleieoppfølgingen i kommunen. Hensikt: Å belyse sykepleiestudenters erfaringer med hvordan sykepleiere praktiserer informasjonsutveksling mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste ved overflytting av pasienter, og hvordan utskrevne sykehuspasienter blir tatt imot og fulgt opp av sykepleier i kommunehelsetjenesten de første dagene etter ankomst. Metode: Studien har et kvalitativt design, med individuelle intervju med ti studenter fra en bachelorutdanning i sykepleie i Sør-Norge. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av manifest og latent innholdsanalyse. Funn: Den skriftligesykepleiesammenfatningen fra sykehuset kunne være mangelfull. Tidspunktet for pasientens ankomst til kommunen var uforutsigbart, både for pasient og for sykepleier i kommune. Mottak og oppfølging av pasienten i kommune kunne være preget av sykepleiere som signaliserte tidspress, men også av sykepleiere som tok seg god tid. Konklusjon: Koordinering mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste trenger større fokus. De to ulike kontekstene må få større forståelse for hverandres organisatoriske betingelser, og det må utarbeides retningslinjer for å sikre gode pasientforløp.
Flateland, Sylvi Monika; Kristiansen, Aslaug & Söderhamn, Ulrika (2011). Sykepleiestudenters læring - Læring i praksis gjennom deltakelse i refleksjonsgruppe. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 1(1), s. 5–18. Vis sammendrag
Hensikten med studien var å belyse en gruppe sykepleiestudenters opplevelse av læring og det å være en del av en refleksjonsgruppe hvor også ferdigutdannede sykepleiere deltok. Ti sykepleiestudenter fra et universitet i Norge deltok i studien. Fire refleksjonsgrupper ble avholdt i to kirurgiske sykehusavdelinger. Hver gruppe bestod av to eller tre sykepleiestudenter, to sykepleiere fra de respektive avdelingene, en fagutviklingssykepleier og to lærere. Fokus for refleksjonsgruppene var kjente pasientsituasjoner. Fire fokusgruppeintervju ble foretatt etter at refleksjonsgruppene var avsluttet. Datamaterialet ble analysert kvalitativt. Tre kategorier ble identifisert: «Konteksten som utgangspunkt for læring», «Å lære gjennom å utfylle hverandre» og «Å være en del av et fellesskap». Studentenes læring var basert på kulturen i de to avdelingene. Studentene og sykepleierne utfylte hverandre. Relasjonen mellom gruppemedlemmene var sentral i forhold til læring og følelsen av trygghet og tillit var i den sammenheng avgjørende. Funnene viste at refleksjonsmodellen, med utgangspunkt i refleksjon over en kjent pasientsituasjon, var en god metode for å øke sykepleiestudenters læring i praksis.
Söderhamn, Ulrika; Flateland, Sylvi Monika; Jessen, Liss & Söderhamn, Olle (2011). Perceived health and risk of undernutrition: a comparison of different nutritional screening results in older patients. Journal of Clinical Nursing (JCN). ISSN 0962-1067. 20(15-16), s. 2162–2171. doi: 10.1111/j.1365-2702.2010.03677.x. Vis sammendrag
Aims and objectives: To compare screening results by using different nutritional screening instruments with respect to nutritional risk and associations with perceived health and health-related issues in a group of older hospital patients. Background: The association between lower perceived health and nutritional risk in older people is widely known. It is advised to use a screening instrument in order to identify nutritional at-risk patients. Design: A cross-sectional study-design was used. Methods: One hundred fifty-eight older patients, in three medical hospital wards in two hospitals in southern Norway, were interviewed using a questionnaire containing questions about background variables, perceived health and health-related issues and the nutritional screening instruments Nutritional Form For the Elderly and Mini Nutritional Assessment (including Mini Nutritional Assessment-Short Form). Data were also collected regarding the screening instrument Nutrition Risk Screening 2002. All data were analysed utilising statistical methods. Results: Many patients were at nutritional risk independent of used instrument. Nutrition Risk Screening 2002 identified fewer nutritional at-risk patients than the other instruments did. Perceived ill health was significantly associated with nutritional risk utilising instruments specifically designed for older people. Feeling satisfied with life and lower risk for undernutrition were two important predictors for perceived good health. Conclusions: Nutritional Form For the Elderly, Mini Nutritional Assessment and Mini Nutritional Assessment-Short Form could identify approximately the same number of nutritional at-risk patients. Being at nutritional risk had a negative impact on older patients’ perceived health.
Flateland, Sylvi (2009). Refleksjonsgrupper i praksis sykepleiestudenter, kontaktsykepleiere og lærer. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning. ISSN 1501-4754. 11(4), s. 23–29. Vis sammendrag
Reflecting groups in clinical practice nursing students, nurses and teacher During the autumn 2008 participated six nursing students and six nurses from a surgical hospital ward, and the nursing students? teacher in a group work, where they reflected on different patients need for care and how nurses? professional expertice best could be practiced. The group met three times during the nursing students practice period in the ward. The nurses added their knowledge and routines. The theoretical framework of the work in the group was inspired by Buber (1976) and Wenger (1998), where the relation between the members and the activity in the group are of basic concern for the learning process. The relationship in the group was not based on control of the students? knowledge and experiences. Furthermore, the activity in the group gave the students interest to get more knowledge about the particular subjects for the discussion, while the nurses become more conscious about their own acting as a registered nurse in the surgical ward.
Flateland, Sylvi (2009). "Sammen for læring" - et studentveiledningsprosjekt på et sykehus, Backstage med veiledningsaktørene Selvavsløringer hos veielder og veisøker i veiledningssamtaler. En litteraturstudie. Veiledernettverket i Agder. ISSN 9788271176679. s. 88–96. Vis sammendrag
Artikkelen beskriver et veiledningsprosjekt som ble gjennomført ved to kirurgiske avdelinger ved SSHF i 2006. Prosjektet innebar at to erfarne sykepleiere var lærerveiledere for en gruppe sykepleiestudenter, mens en representant fra HiA var mentor og prosjektansvarlig. Det ses særlig nærmere på hva en gjorde for å forbedre studentens læringsmuligheter, og hvilke forhold som virket positivt og negativt inn på rollen som lærerveileder
Söderhamn, Ulrika; Flateland, Sylvi; Jessen, Liss & Söderhamn, Olle (2009). Norwegian version of the Nutritional Form for the Elderly: sufficient psychometric properties for performing institutional screening of elderly patients. Nutrition Research. ISSN 0271-5317. 29(11), s. 761–767. doi: 10.1016/j.nutres.2009.10.010. Vis sammendrag
The objective of this study was to test if the Norwegian version of the nutritional screening instrument entitled Nutritional Form for the Elderly (NUFFE-NO) demonstrates sufficient evidence of reliability and validity, including sensitivity and specificity, when applied to a select group of elderly hospital patients. The hypothesis was that NUFFE-NO has sufficient psychometric properties to be used as a screening instrument. The model used for the testing procedure was designed to test reliability (homogeneity and stability) and validity (criterion-related, concurrent validity and construct validity) including sensitivity and specificity in a cross-sectional study. One-hundred and fifty eight patients were interviewed using the nutritional screening instruments NUFFE-NO and Mini Nutritional Assessment (MNA). They were interviewed once again (utilizing NUFFE-NO) two to four days afterwards. Background variables were collected. Data from the patients? records were collected regarding the nutritional screening instrument Nutrition Risk Screening-2002 (NRS-2002). Anthropometric measurements were performed. A Cronbach?s alpha coefficient of 0.77 was obtained. A majority of the items showed good or very good agreement in a test-retest. A high correlation coefficient (as a measurement of concurrent validity) was estimated between NUFFE-NO and MNA. NUFFE-NO could separate groups with expected high and low scores, which supported construct validity. Calculated sensitivity and specificity values for NUFFE-NO, with MNA as a criterion and ROC-curves with areas 0.79 and 0.80, showed appropriate cut-off points for measuring low, medium and high risk for undernutrition. In conclusion, NUFFE-NO was shown to have sufficient psychometric properties for performing an institutional screening of elderly hospital patients.
Flateland, Sylvi (2008). "Læring og fagutvikling i en praksiskontekst. Utvikling av en modell for læring innenfor sykepleieyrket". Vård i Norden. ISSN 0107-4083. 90(4), s. 42–45. Vis sammendrag
Developing a model for learning practical nursing. Practical nursing in a clinical setting is an important part of Nursing Education. My intention in this article is to focus on developing a model for learning nursing by discussing a patient situation in a group. The group consists of both students and nurses, except me as the teacher. The theoretical framework of the model is built on the Social perspective on education and learning. Here is the relation between the group members, the activity in the group and the world important parts of developing this model. The relation was based on an I-you relationship, and the activity in the group was discussing the challenges in the daily work with a specific patient in the ward. The members of the group got the case described two days before the meeting. They all prepared for the meeting by reflecting how to act as a nurse in the different situations. The conversation in the group was based on the culture and on the nursing practice in that ward. By meeting each other in that group during the students practice, both the students and the nurses developed a better understanding for the daily work in the ward.

Se alle arbeider i Cristin

Skisland, Anne Valen -Sendstad; Flateland, Sylvi Monika; Tønsberg, Anne K. Flaatten & Söderhamn, Ulrika (2018). Minority language-speaking students' challenges in the Bachelor's programmes.
Skaar, Ragnhild; Fensli, Marthe M. Fosse; Flateland, Sylvi Monika & Söderhamn, Ulrika (2016). FRIPO-Frivillighet i palliativ omsorg.
Söderhamn, Olle; Flateland, Sylvi Monika; Haraldstad, Kristin & Skisland, Anne Valen-Senstad (2013). Kvalitet o forskningsveiledning. Noen betraktninger fra et nordisk utviklingsseminar. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 3(2), s. 139–144.
Söderhamn, Ulrika; Flateland, Sylvi; Jessen, Liss & Söderhamn, Olle (2010). Low risk for undernutrition is a predictor for perceived good health in older patients. Journal of Clinical Nursing (JCN). ISSN 0962-1067. 19, s. 42–43. Vis sammendrag
Introduction: A nutritional screening is recommended after admission to hospital in order to detect undernutrition or risk for undernutrition. An association between lower perceived health and being at nutritional risk in older people is also known. The aim was to perform a nutritional screening using different screening instruments in a group of older hospital patients and relate the results to the patients´ perceived health. A further aim was to identify possible predictors for perceived good health. Methods and Materials: A convenience sample of 158 newly admitted older (>65 years) medical hospital patients in southern Norway were interviewed using a questionnaire, the Mini Nutritional Assessment (MNA) and the Nutritional Form For the Elderly (NUFFE-NO). Body Mass Index (BMI) was calculated, as a part of MNA. Results: According to MNA, 39% had no risk for undernutrition, 44% were at risk for undernutrition and 17% were undernourished. Using NUFFE-NO, 38% were at low risk, 29% at mediumrisk and 33% at high risk for undernutrition. The both screening results were significantly associated to perceived health, i.e. patients who were at nutritional risk or undernourished were more likely to perceive ill health than those screened to be at no or low risk for undernutrition. A lower BMI, being satisfied with life and lower risk for undernutrition, screened by MNA, were found to be predictors for perceived good health in the first regression analysis. In the second analysis more advanced age, being satisfied with life and lower risk for undernutrition, screened by NUFFE-NO, emerged as predictors for perceived health. Conclusion: The results showed that a large amount of older patients were at nutritional risk or undernourished using two nutritional screening instruments developed for older people. In order to be able to prevent and treat undernutrition and to use such screening instruments for identifying older nutritional at-risk patients and thereby enhance older patients´ perceived health.
Söderhamn, Ulrika; Flateland, Sylvi; Jessen, Liss & Söderhamn, Olle (2010). Low risk for undernutrition is a predictor for perceived good health in older patients. Vis sammendrag
Introduction: It is well-known that many older patients are at risk for undernutrition or already undernourished at hospital admission. A nutritional screening is therefore recommended after admission to hospital in order to detect undernutrition or risk for undernutrition. An association between lower perceived health and being at nutritional risk in older people is also known. The aim was to perform a nutritional screening using different screening instruments in a group of older hospital patients and relate the results to the patients´ perceived health. A further aim was to identify possible predictors for perceived good health. Methods and materials: A convenience sample of 158 newly admitted older (>65 years) medical hospital patients in southern Norway were interviewed using a questionnaire containing background variables (age, sex, civil status, type of dwelling, former profession, main medical diagnosis), a question about perceived health, health related issues (having regularly help, perceived helplessness, being active and feeling satisfied) and the Norwegian versions of the nutritional screening instruments Mini Nutritional Assessment (MNA®) and the Nutritional Form For the Elderly (NUFFE-NO). Body Mass Index (BMI) was calculated, as a part of MNA®. The nutritional screening instruments were chosen because they are especially designed for older people and tested regarding reliability and validity. The question about perceived health and the health related issues could be answered with yes or no. The data were analysed with statistical methods. Two multiple forward stepwise logistic regression analyses were performed in order to identify predictors for perceived good health. Dependent variable was perceived health. In the first regression, background variables, health related issues, BMI and screenings scores from the instruments were independent variables. The second analysis had the same independent variables without BMI, since BMI is a variable in MNA®. The study was carried out in concordance with important ethical principles and was approved by the regional committee for medical research ethics in southern Norway. Results: According to MNA®, 39% had no risk for undernutrition, 44% were at risk for undernutrition and 17% were undernourished. Using NUFFE-NO, 38% were at low risk, 29% at medium risk and 33% at high risk for undernutrition. The both screening results were significantly associated to perceived health, i.e. patients who were at nutritional risk or undernourished were more likely to perceive ill health than those screened to be at no or low risk for undernutrition. A lower BMI, being satisfied with life and lower risk for undernutrition, screened by MNA®, were found to be predictors for perceived good health in the first regression analysis. In the second analysis more advanced age, being satisfied with life and lower risk for undernutrition, screened by NUFFE-NO, emerged as predictors for perceived health. Conclusion: The results showed that a large amount of older patients were at nutritional risk or undernourished using two nutritional screening instruments developed for older people. In order to be able to prevent and treat undernutrition, it is important to use such screening instruments for identifying older nutritional at-risk patients and thereby enhance older patients´ perceived health.
Kristiansen, Aslaug & Flateland, Sylvi (2009). Møter mellom utdanning og yrke: Hva kan åpne og lukke for deltakelse og læring?
Flateland, Sylvi & Kristiansen, Aslaug (2009). Møter mellom utdanning og yrke: Hva kan åpne og lukke for deltakelse og læring? Vis sammendrag
For å kunne møte et samfunn som er i stadig endring, må samfunnsinstitusjonene være i en kontinuerlig transformasjonsprosess. Med utgangspunkt i etablering av en læringsarena, mellom utdanning og yrke, prøver man å imøtekomme den helsefaglige utdanningens behov for utvikling og endring. Prosjektet tar utgangspunkt i en modell for læring og fagutvikling, der sykepleiestudenter og sykepleiere deltar i en samtalegruppe, hvor fokus for samtalene er konkrete pasientcase (Flateland, 2008). Hensikten var å skape en mer integrert og pasientsentrert læringsarena, særlig for sykepleierstudentene, men også for ansatte sykepleiere ved to utvalgte avdelinger ved et somatisk sykehus. Vi ønsker å fokusere på mikroplanet, på samtalene mellom deltakerne i de gruppene som ble konstituert. I tillegg til studenter og ansatte sykepleiere, var det faglærer som ledet samtalene mens en pedagog var observatør. Vi ønsker å se nærmere på hvordan læringssamtalene best kan konstrueres og gjennomføres, for å fremme en gjensidig læringsprosess mellom deltakerne. Hvilke forhold vil lukke og åpne for en vellykket gjennomføring? Vi vil i denne sammenheng sette fokus på ledelsen av samtalen, etablering av tillit mellom deltakerne, utformingen casene som var utgangspunktet for samtalene, hvordan deltakerne oppfattet sin rolle og i hvilken grad casene er basert på fiktive eller reelle pasientsituasjoner. For alle disse momentene gjelder det at når man åpner for noe så lukker man samtidig for noe annet, som kunne hatt betydning for læringssamtalene. Det er dette vi her ønsker å reflektere nærmere over.
Flateland, Sylvi (2008). Creating a learning culture in two hospital wards:an emperical study of some of the conditions promoting growth of learning and sharing of professional knowledge between students and nurses. Vis sammendrag
Our project has two objectives. The first, more practical one was to establish learning groups in the hospital (Flateland 2007 in press) and the second was to study the learning process within these small groups. It is the second objective that will be discussed. During the students' clinical experience in hospital, we established learning and reflecting groups on two different wards. Each group consisted of two/three nurse students, two nurses and the project team. The learning content was taken from actual problems. The students were invited to start the session, focusing on the particular patient's well-being and how a nurse¿s professional expertise could be best practiced. The more experienced nurses added their knowledge and routines. The theoretical framework of the model is inspired by Martin Buber (1976) and Etienne Wenger (1998) where the relationship between the members and the activity in the group are of basic concern for the development of the learning model. Our first research interest is to focus on the learning process and on what kind of expertise that may be developed therein. For successful learning a culture of trust between the participants must be established, which contributes to establishing a common ground for communication and sharing of knowledge. The phrase "a culture of trust" indicates that such a culture can be learned (Kristiansen 2007). Most cultural learning has taken place before the participants in the group even meet each other. Moreover, we think that the leader of the group can play an important role with regard to laying a foundation for a "culture of trust". Our second research interest is thus to study different aspects that might play a role in such development.
Flateland, Sylvi (2007). Presentasjon av et pedagogisk prosjekt gjennomført ved SSHF. Vis sammendrag
Det ble gjennomført et forskningsprosjekt i 2006 ved et sykehus i Norge. Målet var å skape en god modell for læring og fagutvikling, som kunne bidra til refleksjon og forståelse av egen yrkesrolle i forhold til sykepleiestudenter, men også i forhold til sykepleiere. Statlige føringer i form av Kvalitetsreformen St.meld.nr27 (2000-2001), påvirker læringsmiljøet i sykepleieutdanningen(og selvsagt i andre profesjons- og høgskole/universitets utdanninger). Den påvirker også lærerrollen og de metodene en bruker i undervisningen, samt de relasjonene en inngår i med blant annet praksisfeltet. Med dette utgangspunktet ble det etablert samarbeid med to sykepleiere ved to aktuelle praksisplasser ved et sykehus i Norge. Vi etablerte samtalegrupper/refleksjonsgrupper hvor både sykepleiere og sykepleiestudenter deltok i tillegg til prosjektmedarbeidere og prosjekt ansvarlige. Gruppene bestod av mellom 6-7 personer og hver av gruppene hadde 3-4 møter i løpet av en ni ukers periode. Tema var ulike pasientsituasjoner, som prosjektmedarbeider hadde utarbeidet. Først ble studentene, men så sykepleierne utfordret til å formidle sin forståelse av de problemstillingene som var knyttet til den aktuelle pasientsituasjonen. På den måten fikk en løftet frem ulike sider ved den konkrete pasientsituasjonen.Det ble etablert et fora for læring og fagutvikling der hverdagslige utfordringer knyttet til sykepleieutøvelsen var tema.
Flateland, Sylvi & Moi, Ellen Benestad (2007). Hjerte-lungeredning/HLR. Vis sammendrag
Det ble gjennomgått grunnleggende prinsipper i forbindelse med basal hjerte-lungeredning. Retningslinjene for hjerte-lungeredning ble endret 01.02.2006.Endringene bestod blant annet av at dersom bevisstløs person puster normalt, skal førstehjelperen holde frie luftveier og vente 1 min. før den bevisstløse legges i sideleie. Dette for å unngå at pasienter med agonal pust legges i sideleie.Dersom en er i tvil om pasienten puster, startes HLR.HLR startes dersom pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt.En starter , midt på brystkassen,og gir 30 kompresjoner med en takt på 100 pr. min.Forholdet mellom kompresjon og ventilasjon skal være 30:2.Hver innblåsning skal vare ett sek.
Flateland, Sylvi (2007). Eldreomsorgens ABC, presentasjon av et studieopplegg beregnet på tverrfaglige helsearbeidere. Vis sammendrag
Undervisningssykehjemmet i Agder, Songdalen kommune, har etablert studiegrupper for fagutvikling innen eldreomsorg. Tiltaket bygger på ?Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006. Rekruttering for bedre kvalitet? Rapport 1. Studiegruppene er etablert i fem kommuner på Agder. Her legges det vekt på at det settes sammen personell fra ulike arbeidssteder og med ulik fagbakgrunn. Hver gruppe består av ca.8 personer og gruppene er selvdrevne. Studiematerialet er utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, og består av fire permer. De to første studiepermene, Grunnmur og Reisverk, danner grunnlaget for de neste. Når gruppene har gjennomgått temaheftene i disse to basispermene, velges fordypningsområde. Da kan det velges mellom fordypningspermene; geriatri, demens eller alderspsykiatri. Studiepermene er også tilgjengelig som lydbok. I studieopplegget inngår også fagseminarer knyttet til hver studieperm. Det ble arrangert et seminar ved oppstart samt et seminar etter at hver studieperm avsluttes. Studieopplegget er beregnet til ca.tre år.
Tønsberg, Anne K. F. & Flateland, Sylvi (2007). Fra ide til virkelighet Kompetansenettverket i Undervisningssykehjemmet i Helseregion Sør. ?. Vis sammendrag
Artikkelen presenterer utviklingen og etableringen av et kompetansetilbud for ansatte i den kommunale helse- og omsorgssektoren. Tilbudet organiseres gjennom Kompetansenettverket i Undervisningssykehjemmet i Helseregion Sør. Det er seks undervisningssykehjem i Norge, med ansvarlig myndighet fra Sosial- og helsedirektoratet. Hovedmålet er fagutvikling, undervisning og forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene . Kompetansenettverket er et resultat av virksomheten i Undervisningssykehjemmet i Helseregion Sør og retter seg mot de utfordringer som knytter seg til kompetanseheving i kommunehelsetjenesten. Artikkelen gir en kort redegjørelse for begrepet personlig kompetanse. Denne består av teoretisk, praktisk og etisk kunnskap, hvor refleksjon er en forutsetning for å styrke denne kompetansen. Kompetansenettverket er nå blitt en etablert og velfungerende modell. Den kan være med å styrke den enkeltes personlige kompetanse i møte med de komplekse problemstillingene i helse- og omsorgskjeden. Avslutningsvis i artikkelen beskrives en temadag våren 2007, hvor fokus var vanskelig atferd blant demente pasienter
Flateland, Sylvi (2006). Sammen om studentens læring. Vis sammendrag
Et fagutviklingsprosjekt som ble gjennomføres skoleåret 2005-2006. Det innebærer å ha stedlig læreroppfølging ved to kirurgiske avdelinger, i form av en konkret sykepleier i den enkelte avdeling. Hensikten med prosjektet var å legge til rette for gode læringsmuligheter for studentene. Prosjektet hadde også et kunnskapsgenererende aspekt for begge miljøene, både ved SSHF, Kirurgisk avdeling 3A og Gynekologisk avdeling, samt ved Høgskolen i Agder, Fakultet for helse-og idrettsfag. Prosjektet var tosidig, ved at det retter fokus mot veiledning av to stedlige sykepleiere som har en lærerrolle overfor studentene, samt disse stedlige sykepleiernes veiledning av sykepleiestudentene i de to avdelingene. Som høgskolelektor hadde jeg en mentor funksjon i forhold til sykepleierne som er stedlige veiledere. Jeg erfarte at en sterk knytning mellom sykepleiere fra praksisfeltet og Høgskolen, økte forståelsen for veiledning av studenter i praksis. Videre erfarte jeg at de stedlige veilederne opplevde at det var spennende og lærerikt og delta i prosjektet. Jeg som mentor for de stedlige veilederne var tilgjengelig når de kontaktet meg. Hensikten var å diskutere utfordringene umiddelbart etter at de hadde oppstått. Samarbeidet har hatt et kunnskapsgenererende aspekt både for praksisfeltet, i forhold til disse sykepleierne, og for Høgskolen, i forhold til meg som lærer. Disse sykepleierne får en større forståelse for veiledning av studenter i praksis og jeg utvikler min evne som mentor. Det gir en økte forståelse for hverandres hverdag og dermed knyttes teori og praksis nærmere. Studentene har fått gode læringsvilkår i form av en stedlig veileder, som både kjenner læresituasjonene og praksisfeltet svært godt. I tillegg har disse veilederne hatt et tett samarbeid med kontaktsykepleierne. Videre utfordringer kan være å inngå i større forskningsprosjekter, der en i større grad også integrerer kontaktsykepleierne.
Flateland, Sylvi (2006). Hvordan kan en sykehuskontekst være utgangspunkt for en ny lærings-og fagutviklingsmodell? Vis sammendrag
Formålet var å utvikle ny lærings- og fagutviklingsmodell for sykepleiestudenter og sykepleiere. Statlige føringer i form av Kvalitetsreformen St.meld.nr.27 (2000-2001) samt omorganisering av helsesektoren til ?helseforetak?,påvirker læringsmiljøet i sykepleieutdanningen. Den påvirker også lærerrollen og de metodene en bruker i undervisningen, samt de relasjonene en inngår i med blant annet praksisfeltet. Med dette utgangspunktet etablerte jeg samarbeid med en fagutviklingssykepleier ved en av våre praksisplasser. Sammen ønsket vi å utvikle en læringsmodell hvor vi inkluderte både sykepleiere og studenter. Metode: Vi etablerte refleksjonsgrupper hvor sykepleiestudenter og sykepleiere, både de med mer enn - og de med mindre enn to års klinisk erfaring, samt fagutviklingssykepleier og jeg deltok. Tema var ulike pasientsituasjoner, som ble levert skriftlig på forhånd slik at samtlige kunne forberede seg. Det ble etablert fire ulike grupper, hvor hver gruppe hadde fire samlinger i løpet av studentenes ti ukers praksisperiode. Det ble foretatt gruppeintervju ved avslutningen. Resultater: Samtlige understreket betydningen av en trygg atmosfære i refleksjonsgruppene og at faglig vekst var et felles mål. På bakgrunn av den enkeltes erfaringer og kunnskaper reflekterte vi sammen over pasientsituasjonene. Studentene understreket betydningen av nærhet mellom å lære, gjennom felles refleksjon, og å praktisere det de hadde lært. De ga uttrykk for at de forstod bedre sammenhengen i arbeidet med pasientene. Sykepleierne som hadde minst klinisk erfaring, formidlet betydningen av å ha en arena med fokus på problemstillinger knyttet til praksishverdagen. Dette var med på å gi dem trygghet i sykepleieutøvelsen. Sykepleierne med lengst klinisk erfaring var i utgangspunktet skeptiske til eget læringsutbytte ved deltakelse i refleksjonsgruppene. I ettertid ga de uttrykk for at de både hadde fått større forståelse og bedre innsikt i arbeidet de utførte.
Tønsberg, Anne K. F.; Skisland, Anne V-S & Flateland, Sylvi (2005). Undervisningssykehjemmet i Helseregion Sør. Vis sammendrag
Undervisningssykehjemmet og HiA sendte søknad til Sosial- og helsedirektoratet (shdir) i januar 2005 om å få endret status fra Undervisningssykehjemsprosjekt til Undervisningssykehjem i Helseregion Sør. Sosial og helsedirektoratet vedtok i april 2005 at Undervisningssykehjemmet i Songdalen kommune blir permanent og det heter nå Undervisningssykehjemmet i Helseregion Sør på lik linje med de 5 andre Undervisningssykehjemmene i Norge. Ansvarlig for de 6 undervisningssykehjemmene er Shdir. Evt nye undervisningssykehjem i regionene vil være spredningsmodeller av det etablerte statlige Undervisningssykehjemmene (Shdir 9 nov 05)
Tønsberg, Anne K. F.; Flateland, Sylvi & Nilsen, Arild (2005). Etter- og videreutdanning for kommunehelsetjenesten.
Flateland, Sylvi (2004). Praksisprosjekt. Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Agder og SSHF (Sørlandet sykehus). Vis sammendrag
Sykehussektoren og de nye helseforetakene, på sin side, er kunnskapsintensive bedrifter som skal levere helsetjenester av høye kvalitet. Dette forutsetter kunnskapsutvikling og kontinuerlig læring for sykepleierne, for å realisere disse verdiene. Forå møte et arbeidsliv i rask endring forventes det at nyutdannede sykepleiere har kvalifikasjoner som er tilpasset dette kravet. Fra flere kilder ( Havn og Verdi, 1997, Heggen 1999, Bjørk 2000 ) er det blitt påpekt at nyutdannede helsearbeidere ikke harde nødvendige kvalifikasjoner som arbeidslivet og helsetjenesten etterspør. Ut fra dette resonnementet kan en også se at arbeidsplassen, som arena for læring, har fått fornyet aktualitet (Wenger, 1998 & Boud, 2001). Kvalitetsreformens fokus på studentaktiviserende undervisningsformer og veiledningsformer påvirker lærerrollen og læringsrelasjonene. I en yrkesforberedende profesjonsutdanning blir et av spørsmålene hvordan læreprosessen kan tilrettelegges for å sikre de nødvendige kvalifikasjonerhos sykepleiestudenten? Det å inngå i dialog, samspill og arbeidsrelasjoner i en sykehuskontekst, vil kunne være en viktig del av fagutviklingen for sykepleierne og læringen for studentene. Kvalitetsreformen og omorganisering av helsesektoren til ”Helseforetak” vil påvirke læringsmiljøet i sykepleieutdanningen. I denne endringsprosessen vil relasjonene mellom høgskolens og yrkesfeltets læringskultur i særlig grad bli utfordret. Spørsmålet er om vi i kjølvannet av disse reformene kan se konturene av nye samarbeidsrelasjoner mellom høgskole og praksisfelt? I 2003 gjennomførte vi, fagutviklingssykepleier ved en kirurgisk avdeling og jeg som ansatt på høgskolen, et prosjekt i avdelingen der vi inkluderte både sykepleiere fra avdelingen samt studenter. I forkant av hver samling la både sykepleierne og studentene ned et stort arbeid i form av å forberede det utleverte pasientcase.Begge grupper formidlet sine ulike kunnskaper og erfaringer. Vi gjennomførte totalt 16 samlinger, med ti studenter og åtte sykepleiere involvert. Det ble gjennomført et fokusgruppeintervju etter den siste samlingen. Sykepleierne formidlet et utbytte i forhold til en økt forståelse for det arbeidet de utførte, samt en bekreftelse/avkreftelse for ulike vurderinger de gjorde i arbeidet. Studentene på sin side opplevde stor læringsverdi i det å forberede seg på et case, for så å inngå i dialog med sykepleierne omkring case. På bakgrunn av datamaterialet, formidlet både sykepleierne og studentene et behov for også å fokusere på etiske dilemmaer fra den kirurgiske hverdagen.
Flateland, Sylvi (2004). Å dele kunnskap og erfaring. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt mellom SSK og Fakultet for helse og idrettsfag. Vis sammendrag
Med fokus på fagutvikling og læring gjennom gruppesamlinger, er det naturlig å ta utgangspunkt i en læringsteori som legger vekt på både dialog og samspill som viktige faktorer. Synet på læring og kunnskap innenfor pedagogikken har vært dominert av to sentrale tradisjoner, med dype røtter i vår intellektuelle og filosofiske historie (Söljø, 2000). Både behaviourismen og kognitivismen er tradisjoner som begge bygger på en dualistisk tenkning. Skillet mellom kropp og intellekt er sentral i disse tradisjonene, som i ettertiden er blitt kritisert fra flere hold (Söljø, 2000). De har dannet grunnlag for et mer sosialt perspektiv på læring. Mens en tidligere fokuserte på enkeltindividet og var opptatt av læring som en indre, mental aktivitet, ser en i nyere læringsforskning på forholdet mellom individ og kontekst (Söljø, 2000). Læring er ikke her forankret i et perspektiv som hører individet til, men til deltakelse i en sosial praksis; i en gruppe eller i et sosialt fellesskap. I dette perspektivet blir ikke læring sett på som noe en tilegner seg atskilt fra andre, men i samspill med andre og her er det relasjonelle og kontekstuelle i fokus (Skagen, 2000). Mitt perspektiv på læring bygger på en forståelse av læring og fagutvikling som en sosial prosess. Ved deltakelse i en arbeidsgruppe der partene diskuterer situasjoner hentet fra sin yrkeshverdag, vil den enkelte kunne utvikle kunnskaper. Spørsmålet var om dette også er tilfelle der partene i gruppa består av individer med svært ulike kunnskaper og erfaringer slik det vil være tilfelle i arbeidsgruppene vi danner i dette prosjektet? Vi fant at såvel sykepleiere som studenter opplevde en økning av sin kompetanse gjennom sin deltakelse i disse gruppene. Det de imidlertid etterspurt var større fokus på etikk relatert til deres praktiske hverdag.
Flateland, Sylvi & Skisland, Anne V-S (2003). Hvordan veilede sykepleierstudenter i praksis. Vis sammendrag
Når en innleder en ny praksisperiode for studentene, er det viktig å ta utgangspunkt i tidligere praksis. Dersom det var spesielle sider ved utøvelsen som var vanskelig, må en gripe tak i det helt i starten. Studentene må utarbeide skriftlige forventninger både til seg selv, til sykepleier og til faglærer. Det er viktig at dette følges opp, og at studenten mottar en jevnlig tilbakemelding på sin utøvelse. Ved halvtidsevalueringen blir det viktig å se tilbake, og reflektere over gjennomført praksis og konkretisere det studenten skal jobbe spesiellt med i tiden som gjenstår.
Flateland, Sylvi (2002). Læring i praksis. Foredrag for kontaktsykepleiere. Vis sammendrag
I praksis deltar studentene i konkrete arbeidssituasjoner sammen med helsearbeidere, primært med sykepleiere. Sykepleiernes primæroppgave er å imøtekomme pasientenes behov for pleie og omsorg. En sekundæroppgave er å ha ansvar for sykepleiestudenter i avdelingen, og å veilde de i den læringsprosessen som de er i. Med utgangspunkt i læring som en sosial prosess, foregår læringen hos studentene ved at de sosialiseres inn i et fellesskap. Dette perspektivet på læring innebærer at læring ikke er en isolert prosess, men noe som en tilegner seg i relasjon med andre mennesker. I den forbindelse er de miljømessige betingelsene av stor betydning. Blir studentene "sett", inkludert, eller blir en del av fellesskapet, blir en viktig faktor i forhold til læringsutbytte. I hvilken grad de får innpass i de uformelle så vel som de formelle sammenhenger, vil også være av betydning. I et sosialt læringsperspektiv, er en opptatt av å integrere den lærende i miljøet. Gjennom deltakelse i praksis, vil studenten utvikle seg og skaffe seg erfaringer og kunnskaper. Studenten beveger seg fra en perifer posisjon i fellesskapet, til etterhvert å bli mere sentral og ta større del i arbeidet. I denne prosessen er dialogen mellom sykepleier og student helt sentral.
Flateland, Sylvi (2001). "Jeg lærer bare ved å være her" En kvalitativ studie om hvordan sykepleiestudenter lærer sykepleie i en medisinsk avdeling. Vis sammendrag
Hensikten med oppgaven var å få større innsikt i hvordan sykepleiestudenten opplever læring av praktiske ferdigheter i en sykehuskontekst. Studien har sin teoretiske forankring i blant annet Lave og Wengers sosiale perspektiv på læring. Studiens empiriske metode er et feltarbeid hvor jeg foretok observasjon/deltakende observasjon av seks sykepleiestudenter i en medisinsk sykehusavdeling. Her observerte jeg studentene med sine respektive kontaktsykepleiere gjennom det daglige arbeidet. Funnene er kategorisert til følgende hovedområder: Studentens forberedthet og bakgrunn, miljøets betydning og studenten i samspill med aktørene i praksisfellesskapet. Funnene viste at miljøet i avdelingen var av stor betydning for studentenes læring. Ved å bli integrert i fellesskapet, fikk de mulighet til å nyttiggjøre seg den kunnskapen som felleskskapet besitter. Gjennom det daglige arbeidet i den medisinske avdelingen utførte studentene sykepleieoppgaver sammen med sine kontaktsykepleiere. Studentene deltok i ulik grad i dette arbeidet og avgjørende for deres deltakelse var de adgangsmuligheter de hadde, studentens eget initiativ, sykepleierens tilgjengelighet i de ulike læresituasjonene og studentens egen erfaring. Gjennom å utføre konkrete arbeidsoppgaver sammen med kontaktsykepleieren eller mer selvstendig, lærte studenten sykepleie. Dialogen mellom dem var et sentralt middel for denne læringen, i form av refleksjon under selve arbeidet og/eller etter at arbeidet var utført. I tillegg til samspillet mellom student og kontaktsykepleier var også samspillet med andre sykepleiere og medstudenter viktig for deres læring i praksisfellesskapet.

Se alle arbeider i Cristin

Publisert 16. apr. 2024 11:29