Lene Anundsen

• Anundsen, Lene (2024). Bli kjent med alle mennesker i hele verden. Relasjonell etikk i bøkene om Aurora og Guro. I Bjorvand, Agnes-Margrethe; Omland, Siv-Terese & Takle, Cecilie (Red.), Anne-Cath. Vestly. Nye lesninger av forfatterskapet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202784348. s. 176–191. Vis sammendrag

  Anne-Cath. Vestly var en av våre viktigste og mest toneangivende barnebokforfattere i siste halvdel av 1900-tallet, og for flere generasjoner var hun Norges kanskje høyest elskede radiostemme i programmet Barnetimen for de minste. Gjennom bøker, lydbøker og filmatiseringer kan også dagens lesere bli kjent med Ole Aleksander Filibom-bom-bom, mormor og de åtte ungene, Lillebror og Knerten, Aurora, Guro og alle de andre karakterene Vestly har skapt. Denne boka viser at Anne-Cath. Vestlys verdier og unike forståelse for barns måte å være i verden på fortsatt har mye å lære og fortelle oss. Boka byr på diskusjoner av forfatterskapet opp mot aktuelle temaer i vår tid, som blant annet barnesyn, mangfold, bærekraft, livsmestring og relasjonell etikk. I tillegg får leseren god oversikt og mange dypdykk i Vestlys fortellinger, samt innblikk i hennes arbeidsmetode som forfatter, skuespiller og barnetimevert. Boka er aktuell for alle som er interessert i Anne-Cath. Vestly og i barne- og ungdomslitteratur. Den er særlig relevant for forskere og studenter i barnehagelærer-, grunnskolelærer- og lektorutdanning, bibliotekar- og skolebibliotekarutdanning, og på studier om litteratur, medie- og kommunikasjonsfag, ikke minst studenter som ønsker å skrive en bachelor- eller masteroppgave om Vestlys forfatterskap. Forfatterne er litteraturforskere fra Institutt for nordisk og mediefag og Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder, og i tillegg bidrar Vestly-biograf Anne Helgesen.

• Anundsen, Lene (2023). Gjøre det beste ut av det: Norsklæreres fagkonstruksjoner i grunnskole for voksne. Acta Didactica Norden (ADNO). ISSN 2535-8219. 17(1). doi: 10.5617/adno.9470. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker hvordan tre norsklærere fortolker eller konstruerer ulike versjoner av norskfaget innenfor en spesifikk undervisningskontekst, nærmere bestemt grunnskoletilbud for voksne innvandrere. De voksne elevene har forholdsvis nylig innvandret til Norge, noe som blant annet innebærer at de fortsatt er underveis i sin språkinnlæring. Læreplan og eksamensordninger er imidlertid de samme som for ordinær grunnskole, selv om nye læreplaner, mer tilpasset voksne andrespråkbrukere, planlegges implementert i løpet av 2024. Det empiriske datamaterialet artikkelen bygger på er først og fremst verbaldata fra forskningsintervjuer med de tre norsklærerne. Analysedelen innleder med en kontekstanalyse som viser en rekke utfordringer ved lærernes undervisningsoppdrag, basert på lærernes egne beskrivelser. Den neste delen undersøker hvordan lærerne tilpasser faget gjennom tre ulike fagkonstruksjoner. Analysen viser blant annet at litterære tekster brukes og legitimeres ulikt i de tre fagkonstruksjonene. Den siste delen av artikkelen diskuterer hvordan utfordringene identifisert i analysen adresseres i forsøkslæreplanen, og argumenterer samtidig for en mer ressursorientert tilnærming til deltakernes flerspråklighet og erfaringsbakgrunn.

• Anundsen, Lene (2021). Samtalesjangre i andrespråksklasserommet:litteraturundervisning med voksne grunnskoleelever. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. 45(3), s. 74–89.
• Anundsen, Lene (2020). Språket som grense og nøkkel: Møter med migrasjonsromanen Og (2016) i Grunnskoleopplæring for voksne. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 36(1), s. 73–102. Fulltekst i vitenarkiv
• Anundsen, Lene (2020). Nye litteraturer: Litterære tekstpraksiser hos voksne innvandrere i norsk grunnskoleopplæring. Nordic Journal of Literacy Research. ISSN 2464-1596. 6(1), s. 49–66. doi: 10.23865/njlr.v6.1855. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Voksne innvandrere som tar norsk grunnskoleeksamen har teksterfaringer fra litterære tradisjoner som kan være ukjente i vår sammenheng. Basert på nærmere tyve enkeltintervjuer undersøker denne studien både tidligere og nåværende litterære tekstpraksiser hos informanter fra Syria, Eritrea og Somalia. Ett av studiens funn er at enkelte informanter med svært lite skolegang likevel har aktive litterære tekstpraksiser. Imidlertid vil de fleste litterære tekstpraksisene sannsynligvis ikke bli gjenkjent i skolesammenheng, ettersom de opptrer utenfor skolens domene og bare unntaksvis er knyttet til trykte, papirbaserte tekster, som bøker. I stedet er youtube det mest brukte mediet. Studien argumenterer for å utvide og nyfortolke fagfeltet «litteratur» gjennom å inndra litterære tradisjoner fra andre deler av verden i større grad, samt ved å interessere seg for litteratur som praksis, inspirert av den etnografiske tradisjonen fra «New Literacy Studies».

• Anundsen, Lene (2018). Litterær friksjon. Resepsjonsanalyse av seks syriske leseres møte med bildeboka Sitronlimonaden. I Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (Red.), Norsk litterær årbok 2018. Det Norske Samlaget. ISSN 9788252195644. s. 284–311. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Anundsen, Lene (2023). Om å møte elever med andre språk- og teksterfaringer. .
• Anundsen, Lene (2023). Skjønnlitteratur i det flerspråklige klasserommet.
• Anundsen, Lene (2022). Litteratur i andrespråksklasserommet - med voksne deltakere.
• Anundsen, Lene (2020). Hvorfor leser vi denne boka så forskjellig? Litterær friksjon.
• Anundsen, Lene (2019). "Språket som grense og nøkkel: Lesninger av Veronica Salinas' migrasjonsroman'Og'(2016) i en grunnskoleklasse for voksne innvandrere" .
• Anundsen, Lene (2019). The impact of the questions asked: Reading practices and speech genres in adult learner's classroom. Paperet var del av panelet Students' Voices in Literary Reading Practices.
• Anundsen, Lene (2019). Litterære literacyprofiler i norskfagets litteraturundervisning for voksne innvandrerelever.
• Anundsen, Lene (2022). Litteraturundervisning og litterære tekstpraksiser i grunnskoletilbud for voksne innvandrere. Universitetet i Agder. ISSN 978-82-8427-080-7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study investigates literature didactics issues related to literary practices and literature teaching in a specific type of second language classroom; primary and lower secondary education for adult immigrants. The project takes an exploratory approach based on empirical data from three primary and lower secondary education classes consisting of adult second language users who have lived in Norway for a relatively short period of time. The thesis is article-based, and the four sub-studies or articles explore a selection of aspects relating to reading literature, text practices and teaching, from the pupil, teacher and classroom perspectives, respectively. As a whole, the thesis offers several ways of approaching the same data material. The four sub-studies focus on adult pupils' literary practices from their country of origin and Norway, individual pupils' reception of a novel with a migration theme, whole class literature discussions, and the teachers' reflections and personal subject constructs. The sub-studies identify a number of challenges related to the reading and teaching of literature in a second-language classroom. These challenges concern differences in the pupils' and teachers' ability to access the literary text used in the teaching situation, but also other, more general framework conditions. At the same time, the sub-study that investigates individual pupils' reception shows that a literary text can be perceived as meaningful and personally significant despite presenting language barriers.

Se alle arbeider i Cristin