Katja Hakel

• Eriksen, Stig & Hakel, Katja (2024). Annerledes og likeverdig: førstelektorstillingens skjebne under akademias konvensjoner. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. ISSN 2535-7697. doi: 10.23865/up.v18.6006. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Stig & Hakel, Katja (2024). Annerledes og likeverdig: førstelektorstillingens skjebne under akademias konvensjoner. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. ISSN 2535-7697. 18(1), s. 41–59. doi: 10.23865/up.v18.6006. Fulltekst i vitenarkiv
• Smith, Kari; Hakel, Katja & Skjeldestad, Kristin (2020). Universitetslektorer- en neglisjert profesjonsgruppe. UNIPED. ISSN 1500-4538. 43(04), s. 280–297. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2020-04-02. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja (2017). Læringsassistenters plass i kvalitetssystemer. UNIPED. ISSN 1500-4538. 40(1), s. 54–67. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2017-01-05. Fulltekst i vitenarkiv
• Hakel, Katja (2015). Oscillating between Conservation and Investment: A Grounded Theory of Students’ Strategies for Optimizing Personal Resources. The Grounded Theory Review. ISSN 1556-1542. 14(1). Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Hakel, Katja (2023). Universell utforming i høyere utdanning - NTNUs eksperter i team som pitch case.
• Hakel, Katja & Magin, Melanie (2023). Inkluderende læringsmiljø. Hva skal til for en systematisk implementering i fagmiljøer ved NTNU?
• Magin, Melanie & Hakel, Katja (2023). Universell utforming av undervisning og vurdering – hva skal til for å få det realisert?
• Eriksen, Stig; Hakel, Katja & Nordkvelle, Yngve Troye (2023). Kvalifisering til førstelektor - en analyse av søkeres og komiteers anvendelse av førstelektorkriteriene.
• Hakel, Katja (2022). A Live Podcast on International Perspectives on Universal Design for Learning.
• Eriksen, Stig; Hakel, Katja & Nordkvelle, Yngve Troye (2022). Kvalifisering til førstelektor - en analyse av søkeres og komiteers anvendelse av førstelektorkriteriene .
• Hakel, Katja; Eriksen, Stig & Nordkvelle, Yngve Troye (2022). Merits of Teaching in Higher Education. Vis sammendrag

  For more than 70 years academic institutions in Norway have acknowledged two parallel pathways in career development for teachers in HE. The conventional way was to apply for a position with equal obligations to teach and carry out research. The less taken was to seek a position for teaching and with very little time for research. In 2006 the teaching path was extended to a similar position to the professor: the entry-level is "lektor" (lecturer), "førstelektor" (senior lecturer) and finally "Dosent", which translates to "teaching professor" (Bjørke & Habib, (2011). The rules and regulations that guide ambitious teachers to seek status as "førstelektor" are generally conceived of as vague and open for interpretations. Further, the descriptions offered are not garnished with any academic literature nor philosophies of any rigour or foundation (Eriksen & Nordkvelle, 2021, Nicolini, 2013, Polanyi, 1966). Institutional support for applicants and assessment committees is scarce. Very small efforts are invested into identifying causes and effects in the assessment of applications. The varieties of mindsets that guide the assessment of applications are vast and reflect conventions and interpretations that are often tacit and rooted in assumptions of what academic work is in the discipline or professional area (Blichfeldt, 2010, Smith, Hakel & Skjeldestad, 2021)). This paper investigates how a number of applications from "lecturers" have been designed and how they use the rules and guides to argue for their desired career move. These applications have been assigned to a committee consisting of one internal and two external examiners. Second, we have compared the assessment reports written by the committees, and how they express the interpretations of the rules and regulations that they have applied to their assessment.

• Ali, Ameera; Hakel, Katja & Ristow, Anne Marie (2022). UDL Implementation Policies in Higher Education – How Does Our Negligence Affect Our Students?
• Hakel, Katja (2022). UDL Implementation in Higher Education – Students as Partners in a Real Bottom-up Approach?
• Hakel, Katja (2021). Én grad for alle. Forskerforum. ISSN 0800-1715. s. 6–6.
• Hakel, Katja (2021). Forskjellen mellom å disputere og å rykke opp som førstelektor. www.universitetsavisa.no.
• Hakel, Katja; Smith, Kari & Skjeldestad, Kristin (2021). Universitetene må satse på lektorene. Forskerforum. ISSN 0800-1715. 53(3), s. 38–39.
• Ristow, Anne Marie & Hakel, Katja (2021). Design Thinking as an Intentional Approach to Course Development with UDL.
• Hakel, Katja (2019). Universell utforming og universitetspedagogikk - en balanseakt. Vis sammendrag

  Til tross for et tydelig lovverk og mange gode ressurser er det ofte tilfeldig hvordan en faglærer kommer over universell utforming for læring. Noen ganger kan en student gjøre faglærer oppmerksom på funksjonsnedsettelse og behov, andre ganger opplever faglærer et slikt behov selv, eller andre ganger kan det være at man snubler over en workshop som er annonsert på intranettet. Katja Hakel jobber som universitetspedagogisk veileder ved NTNU. I sitt bidrag forteller hun hvordan hun har jobbet med ulike tilbud til faglærere for å øke kunnskap om universell utforming av undervisning, læring og vurdering ved NTNU. Som universitetspedagog er dette ofte en balanseakt – mellom individer og institusjonen, - mellom en forskningsbasert eller teknisk-praktisk tilnærming, og mellom nivåer og ansvarsforhold. Katja Hakel vil fortelle hvordan veien ble til for henne og hvordan hun håper å ha funnet kompromisser som kan bidra til å gjøre NTNU til en institusjon der universell utforming blir en naturlig del av undervisningshverdagen.

• Hakel, Katja (2019). Learning Assistants as Key Partners in the Scholarship of Teaching and Learning.
• Hakel, Katja (2018). Studenter som læringsassistenter - status, muligheter og erfaringer ved norske UH-institusjoner. Vis sammendrag

  Læringsassistentopplæringen (LAOS-kurset) er et omfattende pedagogisk opplæringstiltak for studentassistenter ved NTNU og har som formål å styrke utdanningskvaliteten ved hele institusjonen. Opplæringen skjer i samarbeid mellom Uniped og faglærerne i fagmiljøene, og inkluderer både fysiske og nettbaserte moduler. LAOS-kurset er unikt i den forstand at NTNU er den eneste institusjonen i Norge som tilbyr en felles organisert grunnopplæring til læringsassistenter ved alle fakulteter og campuser. Høsten 2015 gjennomgikk opplæringen en grundig revidering og har nå ca. 350 deltakere per semester både i Gjøvik, Trondheim og Ålesund. Også utenfor NTNU har LAOS-kurset blitt mer og mer kjent, ved at flere institusjoner har sendt forespørsler om informasjon og erfaringer til undertegnende. På Læringsfestivalen ønsker jeg å benytte meg av en rundbordsdiskusjon for å høre hva status og erfaringer er ved andre institusjoner. Jeg ønsker også å diskutere synspunkter rundt utfordringer og muligheter ved opplæringen og bruken av studenter som «hjelpelærere» (stikkord studentinvolvering). Rundbordsdiskusjonen er altså tenkt som en møteplass for deltakere som også er interessert i et slikt UH-pedagogisk kvalitetstiltak. Hakel K 1 1 NTNU - Uniped, Trondheim, Norge

• Hakel, Katja (2018). Enklere enn du tror – universell utforming ved bruk av e-læringssystemene Blackboard og Canvas . Vis sammendrag

  I 2016 valgte Uninett e-læringsplattformen Canvas som anbefalt læringsplattform for 20 institusjoner i UH-sektoren, med innføring fra høsten 2017. Samme år ble det også ved Norges største universitet, NTNU, innført et nytt e-læringssystem, nemlig Blackboard. Dette betyr at mange tusen studenter og faglærere både «tvinges» og «har mulighet» til å ta i bruk en ny digital arena for lærings- og undervisningsaktiviteter. En slik omfattende utviklingsprosess gir en gyllen mulighet til å oppfylle kravene om universell utforming av læring i den nye Likestillings- og diskrimineringsloven (2018) § 1, 17, 18, 19 og 21 og Universitets- og høgskoleloven (2005) § 4-3.

• Hakel, Katja (2016). Institution-wide training programmes for learning assistants as a means to enhance educational quality? .
• Hakel, Katja (2015). Eksisterer den "digitale" studenten? Om studenters prioriteringer og personlige ressurser.
• Hakel, Katja (2014). Fra visjon til stagnasjon? Om bruken av læringsassistenter for å kvalitetssikre høyere utdanning.
• Hakel, Katja (2014). Hvordan bruke MOOC i campusundervisningen?
• Hakel, Katja & Høivik, Tonje Mogstad (2014). Tekped Webportal - Læringsarena for undervisningsteknologi og pedagogikk.
• Hakel, Katja & Høivik, Tonje Mogstad (2014). Tekped fagdag 2014 - Om Lecturetools og tekped-webportal.
• Hakel, Katja (2014). Databank for digitale læringsressurser - et brukerperspektiv.
• Hakel, Katja (2013). MOOC kan ikke erstatte gradsstudier. [Fagblad]. Forskerforum.
• Hakel, Katja (2013). Tre myter om MOOC. Universitetsavisa. ISSN 0807-5271.
• Hakel, Katja (2013). TekPed2013 - Introduksjon i Student Response Systems.
• Hakel, Katja; Eriksen, Stig & Nordkvelle, Yngve Troye (2023). Kvalifisering til førstelektor - en analyse av søkeres og komiteers forståelse og praktisering av opprykkskriteriene. Høgskolen i Innlandet. ISSN 978-82-8380-411-9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er resultatet av et felles forskningsprosjekt mellom Høgskolen i Innlandet og NTNU. Formålet med prosjektet var å avdekke bredden i søkeres og komiteers forståelse og praktisering av opprykkskriteriene ved søknad om stilling eller opprykk til førstelektor. Videre ønsket vi å kartlegge uavklarte områder og misforståelser som kan bidra til den store variasjonen i forståelsen av førstelektorkompetansen. I prosjektet analyserte vi 9 søknader til stilling og 22 søknader om opprykk til førstelektor, alle med tilhørende komitevurdering. Aspekter vi undersøkte var: 1) formalia, dvs. komitesammensetning, lengde og struktur på søknader og vurderinger, og referanser til lovverk og retningslinjer 2) profileringsdokument, læringshistorie og pedagogisk ståsted som grunnlag for søknad og vurdering 3) søkernes og komiteenes tolkning av lovverk og retningslinjer 4) hvordan søkere og komiteer forholder seg til kriteriene i Forskrift om ansettelse og opprykk 5) hvordan komiteene forholder seg til søkernes dokumentasjon av kvalifiseringsarbeidet Resultatene av analysene viser at koblingen mot PhD-graden blir det mest styrende enkeltelement både for søkere og vurderingskomiteer. Dette setter en norm for nivå og omfang i kvalifiseringsarbeidet, til tross for UHRs forsøk på å støtte opp om en videre profesjonsforståelse gjennom sine veiledninger. Vi håper at vi gjennom denne rapporten kan gjøre aktører i UH-sektoren bevisst på svakheter i gjeldende praksis. Vår anbefaling er at institusjonene og UHR bør vurdere å utarbeide en felles norm som kan bidra til et felles diskurs og praksis og dermed en mer rettferdig prosess for søkerne og komiteene.

• Hakel, Katja & Skjeldestad, Kristin (2022). Førstelektorkvalifisering ved NTNU - Grunnlag for førstelektorkvalifisering, gjennomførte tilbud ved NTNU og anbefalinger for veien videre. NTNU. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Universitets- og høyskolelektorer i Norge som ønsker å kvalifisere seg til førstelektor som en alternativ karrierevei til et PhD-løp, må ifølge Forskrift om ansettelse og opprykk oppfylle følgende krav: (1) Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling eller (2) dokumentert omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling, (3) spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt og (4) dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning (§1-5). Til tross for at denne karriereveien har eksistert i flere tiår, er det fortsatt store utfordringer knyttet til denne kvalifiseringen. For det første er kriteriene uklare og åpner for ulike tolkninger både hos søkere og vurderingskomiteer. For det andre finnes det store forskjeller mellom fagmiljøer og institusjoner når det gjelder bruk av regelverk omkring opprykksprosessen og eventuelle tilleggskrav. Den største utfordringen er derimot at mange potensielle førstelektorkandidater ikke har rammer i arbeidshverdagen som muliggjør en kvalifisering. Det er et stort behov for kunnskap om kriteriene, støtte i pedagogisk utviklingsarbeid, men også tid og ressurser for å gjennomføre et omfattende pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid som tilsvarer «arbeidsmengde og nivå» til en doktorgrad. I denne rapporten presentes tre tilbud som NTNU har hatt for førstelektorkandidater mellom 2019 og 2021. Det første var et individuelt kvalifiseringsstipend på kr150.000, i regi av HR- og HMS-avdelingen. Det andre tilbudet var et kompetansehevingsprogram for førstelektorkandidater ved NTNU i Ålesund og Gjøvik, med mentorordning, workshops og veiledning i regi av én av forfatterne av denne rapporten. Det tredje tilbudet var et digitalt kompetanseprogram for alle universitetslektorer ved NTNU, også dette i regi av HR- og HMS-avdelingen. Evalueringen av de tre tilbudene viser at spesielt de to kompetanseprogrammene imøtekom deltakernes behov for en systematisk tilnærming i kvalifiseringsarbeidet, og en dypere forståelse av pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid. Videre viser evalueringen at deltakerne har et større behov for oppfølging i begynnelsen av et kvalifiseringsløp, mens fellesskap og utveksling med andre kandidater trer mer frem i det videre kvalifiseringsarbeidet. Til slutt viser tilbakemeldingene for alle tre tilbudene at den største hindringen i å fullføre kvalifiseringen ligger i manglende FoU-tid og manglende tilrettelegging fra leder. I rapporten konkluderer vi med at det er en stor etterspørsel etter kompetanseutviklingstilbud for universitetslektorer ved NTNU og at de gjennomførte tilbudene har vært svært positivt mottatt. Vi argumenterer for at en satsing på førstelektorkvalifiseringen vil imøtekomme kravet om flere likeverdige karriereveier for vitenskapelig ansatte, men også bidra til å utvikle NTNUs studietilbud gjennom økt antall førstestillinger. Til slutt skisserer vi to ulike alternativer for et fremtidig kompetanseutviklingstilbud for universitetslektorer, dersom NTNU velger å satse på denne ansattgruppen.

• Hakel, Katja & Høyem, Inghild Flaate (2011). Zur Verteilung von Kasusrektion und Kasuskongruenz in nominalen statt-Konstruktionen im Deutschen. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Se alle arbeider i Cristin