Julie Runde Krogstad

• Krogstad, Julie Runde & Trondal, Jarle (2024). The Hierarchical Configurations of Policy Networks: A Study of Decision-Making Processes in Urban Transport. Administration & Society. ISSN 0095-3997. 56(6), s. 763–785. doi: 10.1177/00953997241246056.
• Øksenholt, Kjersti Visnes & Krogstad, Julie Runde (2024). How can we ensure universal design of trip chains in a system with complex laws, regulations and responsibilities? I Fearnley, Nils & Øksenholt, Kjersti Visnes (Red.), Universal design in transport. Norwegian Society of Ergonomics and Human Factors - NEHF. ISSN 9788299574785. s. 128–163.
• Tønnesen, Anders; Krogstad, Julie Runde & Christiansen, Petter (2023). Governing Urban Transport Packages in Norway: Understanding Conditions for Public Participation. I Hansson, Lisa; Sørensen, Claus Hedegaard & Rye, Tom (Red.), Public participation in transport in times of change. Emerald Group Publishing Limited. ISSN 9781804550380. s. 137–156. doi: 10.1108/S2044-994120230000018010. Vis sammendrag

  Urban transport plays a key role in reducing climate gas emissions. However, public policies are developed and implemented in an increasingly complex, fragmented, and multilevelled society. This chapter focuses on how interactive political leadership can address challenges related to spatial justice, network cooperation, and communication to increase legitimate and robust policies. Through in-depth case studies of the Norwegian urban regions of Trondheim and Nord-Jaeren, the importance of ensuring broad political alliances, handling spatial complexity, strong political leadership, as well as engaging in dialogue and communication with the public is shown. This may be more challenging to achieve in a complex institutional structure. We argue that governance structures reflect dynamics of the urban regions in which they are implemented. Related to our two empirical cases, the urban structure of Nord-Jaeren is more complex, compared to that of Trondheim, and likewise is their governance network. Linking the conditions of interactive political leadership to the three interconnected urban governance challenges, we see that contextual characteristics are important to explain differences in political leadership and public engagement.

• Øksenholt, Kjersti Visnes & Krogstad, Julie Runde (2022). Hvordan sikre universell utforming av reisekjeder i et system med sammensatte lover, regler og ansvar? I Fearnley, Nils & Øksenholt, Kjersti Visnes (Red.), Universell utforming i transportsektoren. Norwegian Society of Ergonomics and Human Factors - NEHF. ISSN 9788299574761. s. 128–163. Vis sammendrag

  Denne artikkelen skal gi leseren en innføring i det juridiske og organisatoriske rammeverket for universell utforming i transportsektoren, med et særlig fokus på reisekjeder. Målet er å illustrere hvordan rammeverket er bygd opp og fungerer, samt bidra til en økt forståelse for hvilke lover, regler og ansvar som ligger til grunn for universell utforming av reisekjeder. Til slutt diskuteres hvordan man kan sikre universell utforming av transportsystemet, selv om lovverket og ansvaret er sammensatt og reformer endrer ansvarsforholdene i transportsektoren.

• Julsrud, Dr. Tom Erik & Krogstad, Julie Runde (2020). Is there enough trust for the smart city? exploring acceptance for use of mobile phone data in oslo and tallinn. Technological Forecasting and Social Change. ISSN 0040-1625. 161(December), s. 1–11. doi: 10.1016/j.techfore.2020.120314. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  There are high hopes that a development towards smarter urban environments, backed up by various big data sources, can help solve many of the challenges facing today's large cities related to providing security, mitigating environmental damages, improving services and upscaling innovative and entrepreneurial activities. This study explores the acceptance of use of mobile phone data (MPD) in different areas, and how it is related to different types of trust. Based on a representative survey of citizens in the two smart cities, Oslo and Tallinn, four similar trust cultures are located. The acceptance of use of MPD differed significantly between the trust cultures and, as expected, was significantly stronger in groups with higher levels of trust, either generally or in terms of reliance on technologies. The acceptance of use of MPD for commercial product development was low for all groups. Findings suggest that future users of MPD need to be aware of the significant scepticism toward and rejection of the use of such data in large parts of the population. Unless visions of the smart city are grounded in the needs and wants of citizens, such plans are not likely to succeed, and negative understandings and images of a panoptic state may take stronger hold. As for now, however, there seems to be insufficient social trust to exploit this on a wider scale without creating even more scepticism and distrust.

• Leiren, Merethe Dotterud; Krogstad, Julie Runde & Solfjeld, Ingjerd (2019). Norway: The Reluctant Adopter of Marketization, Marketization in Local Government; Diffusion and Evolution in Scandinavia and England. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-030-32478-0. s. 161–178. doi: 10.1007/978-3-030-32478-0_8. Vis sammendrag

  The focus in this chapter is on how marketization has developed in Norway during the last 40 years and what organizational changes have occurred in local road and park services. Qualitative evidence and survey data suggest that contracting-out to private entrepreneurs has a long tradition in Norway’s technical service provision, but marketization with its imperatives of competition and performance management goes only two decades back in time in the municipal road and park sectors. Central state authorities having the responsibility for roads have been key in initiating the development through early reforms of service delivery systems by splitting the responsibilities of purchaser and provider. The municipalities have followed suit within the road and park sectors to prepare the basis for competitive tendering. However, in contrast to the general development of marketization in Norway at the state level, many municipalities seem to grapple with the ‘fundamentals’ of marketization.

• Tønnesen, Anders; Krogstad, Julie Runde; Christiansen, Petter & Isaksson, Karolina (2019). National goals and tools to fulfil them: A study of opportunities and pitfalls in Norwegian metagovernance of urban mobility. Transport Policy. ISSN 0967-070X. 81(September 2019), s. 35–44. doi: 10.1016/j.tranpol.2019.05.018. Fulltekst i vitenarkiv
• Krogstad, Julie Runde & Leiren, Merethe Dotterud (2019). How Regional Authorities Act Under Restricted Decentralization: Evidence from the Norwegian Transport Sector. Scandinavian Journal of Public Administration (SPJA). ISSN 2001-7405. 23(2), s. 79–96. doi: 10.58235/sjpa.v23i2.8659. Fulltekst i vitenarkiv
• Krogstad, Julie Runde & Leiren, Merethe Dotterud (2016). Gradual change towards re-integration: Insights from local public transport in Norway. Public Policy and Administration. ISSN 0952-0767. 31(4), s. 324–341. doi: 10.1177/0952076716634828. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Organisational arrangements with increased autonomy from politicians have become common in public service provision in Western countries. Agency deficiencies have been related to accountability and lack of trust, and a debate on re-municipalisation or re-integration of public services is emerging. In this article, we explore what caused the displacement of a local public transport agency in Norway by re-integrating agency tasks in to the public administration. We find two points are particularly especially important in explaining the displacement of the agency. First, powerful veto players that benefit from change, such as new political coalitions and local bus companies, are one driver for change. Second, weak administrative capacity and lack of competence in the county administration open opportunities for change agents who oppose to existing rules. The study also reflects the importance of seeing trust in an institutional context when studying public administration.

• Krogstad, Julie Runde; Hjorthol, Randi & Tennøy, Aud (2015). Improving walking conditions for older adults. A three-step method investigation. European Journal of Ageing. ISSN 1613-9372. 12(3), s. 249–260. doi: 10.1007/s10433-015-0340-5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The benefits of walking are widely recognized. In this regard, the Norwegian government has urged local authorities to develop walking strategies. The aim of such strategies is to influence a local walking culture and framework conditions for pedestrians. Older citizens are an important focus group because what is an accessible environment for them can be attractive for all groups. The primary aim of this study is to improve our understanding of how physical, social and individual factors affect whether older groups perceive that they need, can and want to walk. Second, we show how a mixed-method approach for collecting data gives an important input when planning a walking strategy. Combining quantitative and qualitative data gave deeper insights into how elders perceived their walking environment. The three steps (survey, participatory observation and workshop) made it possible to involve elders and practitioners from the municipality and the Norwegian Public Roads Administration directly in the study. This gave first-hand experience about how to facilitate the environment for older pedestrians. The findings suggest that the need, can and want dimensions of walking interact and reinforce each other. We find that measures affecting more than one such dimension seem to provide the best response for walking activity. This can be important for practitioners to take into consideration when developing good walking areas in the city.

Se alle arbeider i Cristin

• Olsen, Silvia Johanne; Fearnley, Nils & Krogstad, Julie Runde (2015). Commercialization and managerial independence. Edward Elgar Publishing. ISBN 9781783473328. 23 s. Vis sammendrag

  Over the past 20 years, the European railway sector has undergone major transformations. Rail administrative reforms have been carried out in terms of market orientation, and many traditional state rail monopolies have been organized as limited state-owned companies with increased autonomy and managerial independence (Nash, 2010; Finger and Holvad, 2013). The gradual opening of the rail market to competition has enabled railway companies to access other markets. The new market situation has facilitated the establishment of new privately owned railway companies, which co-exist and compete with national state-owned companies (Alexandersson, 2009). This chapter provides a closer study of the growing market orientation of railways in Europe and what they make of their growing managerial independence. The EU Commission has gradually established a rail strategy with an overriding goal of introducing market forces into European railways. The issue was first raised in Council Directive 91/440, which stated that railway undertakings should have an independent status and be managed according to principles that apply to commercial companies, with activities adjusted to the market. Over the past two decades, EU legislation and regulations have been developed and specified, and define a framework in which European rail services can be performed. However, these EU directives allow national authorities to choose the form and methods by which results can be achieved. This has led to organizational differences in the rail services provided in European countries, particularly in relation to separation of rail infrastructure management and train operations.

Se alle arbeider i Cristin

• Tønnesen, Anders; Krogstad, Julie Runde & Christiansen, Petter (2018). Ambitious goals and tools to fulfil them - a study of opportunities and pitfalls in Norwegian metagovernance of urban mobility.
• Tønnesen, Anders; Krogstad, Julie Runde; Christiansen, Petter & Westskog, Hege (2018). Byvekstavtalene – balansekunst for nullvekst. Samferdsel. ISSN 0332-8988.
• Krogstad, Julie Runde & Julsrud, Tom Erik (2018). Hva er egentlig smarte byer? Samferdsel. ISSN 0332-8988.
• Krogstad, Julie Runde (2017). Fremtidens transport – går vi fra eierskap til fleksibel bruk?
• Leiren, Merethe Dotterud; jenssen, gard; Julsrud, Tom Erik; Krogstad, Julie Runde & Syversen, Fredrik (2017). Er «smarte byer» løsningen på omstillingen til et grønt skifte? KLIMA - Et magasin om klimaforskning fra CICERO.
• Krogstad, Julie Runde; Fearnley, Nils & Hanssen, Thor-Erik Sandberg (2012). Ikke enkelt å samordne landets kollektivtrafikk, men gevinster kan hentes i et harmonisert takstsystem. Samferdsel. ISSN 0332-8988. s. 14–15.
• Pritchard, Ray; Bayer, Stian Brosvik & Krogstad, Julie Runde (2023). Kollektivtilbud og kollektivbruk i Bergen, Trondheim og på Nord-Jæren. Undersøkelser av utviklingen i perioden 2010-2019. NORCE Norwegian Research Centre. ISSN 978-82-8408-297-4. Vis sammendrag

  I dette delprosjektet har vi undersøkt utviklingen av kollektive reisemidler i Bergen, i Trondheim og på Nord-Jæren i tiåret 2010-2019. Antall reisende (påstigende passasjerer) har økt betydelig i denne perioden med 51 prosent på Nord-Jæren, 71 prosent i Trondheim og 98 prosent i Bergen. Befolkningsveksten i samme periode har vært på 11-16 prosent i alle byområdene. Data fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene viser at andelen som reiser kollektivt har økt med 2-3 prosentpoeng i perioden 2013-2019, samtidig som andelen som reiser med bil er redusert tilsvarende. Selv om 2-3 prosentpoeng økning representerer en mindre økning enn statistikken for påstigende passasjerer skulle tilsi, er det et positivt for nullvekstmålet at økningen i kollektivandeler ikke kom på bekostningen av gående og syklende. Det er relativt mye variasjon i andel kollektivreisende internt i de tre byene, og dette framgår fra tabeller og kart i denne rapporten.

• Leknes, Einar; Krogstad, Julie Runde; Bayer, Stian Brosvik & Pritchard, Ray (2022). Komparative studier Nord-Jæren, Trondheim og Bergen av bymiljøpakker og mobilitet 2018–2023. NORCE Norwegian Research Centre. ISSN 978-82-8408-225-7. Vis sammendrag

  Denne rapporten gir en oversikt over de delprosjektene som er gjennomført innunder det samarbeidsprosjektet «Komparative studier Nord-Jæren, Bergen og Trondheim av bymiljøpakker og mobilitet». I tillegg gis en oversikt over andre delprosjekter som er gjennomført for Rogaland fylkeskommune via den delen av samarbeidsavtalen som ikke inngår i det komparative prosjektet. Rapporten består av sammendragene fra de ulike delrapportene som er utarbeidet, samt publiserte kronikker.

• Krogstad, Julie Runde & Meland, Kjersti V. (2022). Innovasjon i anleggsbransjen. NORCE Norwegian Research Centre. ISSN 978-82-8408-209-7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nye Veier har vært en sentral aktør og bidragsyter til innovasjon i anleggsbransjen gjennom systematisk å ta i bruk totalentreprise på alle prosjekter, teste ut nye gjennomføringsmodeller, legge til rette for forenklinger og prosjektoptimalisering, og sette høye krav til bærekraft og digitalisering. Samtlige informanter oppfatter at nye samarbeidsformer er den største innovasjonen i bransjen de siste fem årene, og en driver for økt innovasjon i bransjen. Forenklinger og optimalisering av prosjekt har dokumenterte effekter særlig knyttet til reduserte klimagassutslipp og kostnader. En ønsket effekt av digitalisering er økt effektivisering, men dette er i mindre grad dokumentert, og flere mener at det fulle potensialet ennå ikke tatt ut.

• Krogstad, Julie Runde; Leknes, Einar & Bayer, Stian Brosvik (2022). Parkering som virkemiddel for å nå nullvekstmålet: Undersøkelser og analyser i Bergen, Trondheim og på Nord-Jæren. NORCE Norwegian Research Centre. ISSN 978-82-8408-201-1. Vis sammendrag

  Hovedformålet med denne studien er å undersøke og å analysere muligheter og utfordringer i parkeringspolitikken for å nå nullvekstmålet i Bergen, Trondheim og på Nord-Jæren. Vi har sammenlignet parkeringspolitikk og parkeringstilbud i bysentra og boligsoner og ved sentrale offentlige arbeidsplasser. Vi har også undersøkt lokalpolitikernes holdninger til parkeringspolitiske virkemidler. Vi har ikke hatt tilgang på data for antall parkeringsplasser på private parkeringsarealer, noe som er en svakhet ved studien da vi kan anta at disse parkeringsplassene er av betydelig omfang.

• Nordbakke, Susanne T. Dale; Christiansen, Petter; Engebretsen, Øystein; Grue, Berit; Lunke, Erik Bjørnson & Krogstad, Julie Runde (2021). Akseptable tiltak for mer effektive og miljøvennlige arbeidsreiser i store byområder. Transportøkonomisk institutt. ISSN 978-82-480-2382-1. Vis sammendrag

  Reisetid, parkeringsmulighet ved arbeidsplassen og (arbeidsplass)tetthet er viktige faktorer som påvirker transportmiddelvalg på arbeidsreisen. På kort sikt er innføring av parkeringsavgift på arbeidsplasser og forbedring av reisetiden på kollektivtransporten tiltak som i kombinasjon kan redusere bilbruk på arbeidsreiser. Analysene støtter også opp under betydningen av mer langsiktige tiltak som endret arealbruk. Økt bruk av hjemmekontor har betydelig potensiale for å redusere antall arbeidsreiser med bil.

• Leknes, Einar; Bayer, Stian Brosvik; Krogstad, Julie Runde & Pritchard, Ray (2021). Sosioøkonomi, bystruktur og transportsystem i Bergen, i Trondheim og på Nord-Jæren. En komparativ gjennomgang av ulike bymessige kjennetegn og deres betydning for bærekraftig transport. NORCE Norwegian Research Centre. ISSN 978-82-8408-152-6.
• Krogstad, Julie Runde & Leknes, Einar (2020). Mot nullvekst og bærekraftig mobilitet. Utvikling av bypakker i tre norske byområder. NORCE Norwegian Research Centre. ISSN 978-82-8408-124-3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten gir en beskrivelse av utviklingen av bypakker og byvekstavtaler i de tre byene. Hovedfunnet er at Bergensprogrammet og siden Miljøløftet er basert på en tverrpolitisk enighet om utbygging av bybanen som er et hovedfokus lokalt. Miljøpakken er basert på en tverrpolitisk enighet om målbare klimamålsettinger, og politikerne har vært tettere på styringen av pakken. Bymiljøpakken på Nord-Jæren er basert på infrastrukturutbygging (vei og bussvei) og har vært preget av uenighet mellom lokale aktører over lang tid. Bymiljøpakken er den eneste bypakken som inkluderer flere kommuner. Foreløpig har store infrastrukturprosjekter i størst grad blitt belønnet i byvekstavtalene, men det kan stilles spørsmål ved om dette er mest effektivt og om det bør være en større fleksibilitet i tildeling av statlige midler og bruk av bompenger i fremtiden.

• Krogstad, Julie Runde (2020). Trafikksikkerhetsarbeidet etter regionreformen. NORCE Norwegian Research Centre. ISSN 978-82-8408-123-6. Fulltekst i vitenarkiv
• Krogstad, Julie Runde; Phillips, Ross O. & Berge, Siri Hegna (2019). Kollektivtransport for alle: Bussjåførenes rolle. Transportøkonomisk institutt. ISSN 978-82-480-2215-2. Vis sammendrag

  Rapporten bruker dokumentgjennomgang, intervjuer og en spørreundersøkelse til å forstå påvirkninger på hvordan bussjåfører yter service overfor passasjerer med ulike behov. Studieområdet er Vestfold og Telemark. Undersøkelsen indikerer at bussjåfører er hovedsakelig svært hjelpsomme. De har autonomi på bussen og de er selv ansvarlige for å løse situasjoner hvor passasjerens ønsker kommer i konflikt med sikker og effektiv kjøring. Ulike måter å tolke og løse situasjoner på kan føre til at passasjerene har ulike erfaringer i møte med bussjåførene, noe som kan oppleves som inkonsekvent behandling. Bussjåførene er enige om at de blir oppfordret til å prioritere service over punktlighet, samtidig at én av tre sier at de i praksis ikke får nok tid til å hjelpe passasjerer. Tiltak for å støtte bussjåførenes rolle i et kollektivtilbud for alle er mer proaktiv og effektiv kommunikasjon for å fremme service, opplysende kampanjer rettet mot passasjerene, økt standardisering på utforming av busser og holdeplasser, og samkjøring av teknologi for service.

• Krogstad, Julie Runde; Rødseth, Kenneth Løvold & Hagman, Rolf (2018). Nullutslippskrav for drosjenæringen i Akershus – Muligheter og konsekvenser. Transportøkonomisk institutt. ISSN 978-82-480-2171-1. Vis sammendrag

  Våre analyser av teknologi og drosjenes energibehov tilsier at det er mulig for drosjer i Akershus å kun bruke batteri eller hydrogen som eneste energibærer fra 2023. Elbiler vil på kort sikt være et økonomisk gunstig kjøretøy for drosjevirksomhet, mens vi vurderer at det er knyttet større usikkerhet til hydrogen. Rekkevidde er ikke en stor utfordring for hydrogenbiler, dersom eksisterende infrastruktur opprettholdes og planlagt infrastruktur realiseres. Når det gjelder elbiler, er rekkevidden en ulempe. Analysene viser at batterielektriske drosjer må lade i skift, spesielt er behovet stort på kalde vinterdager. På en svært kald vinterdag med 20 minutters ventetid på lading, kan opptil 16 prosent av turene gå tapt. Denne andelen halveres dersom det ikke er ventetid for å lade eller dersom bilen har tilgang på en lynlader. Det er derfor viktig at drosjene har god tilgang på ladeinfrastruktur, og at de får ladet mye i løpet av kort tid.

• Julsrud, Tom Erik & Krogstad, Julie Runde (2018). Sporing av reiser ved hjelp av mobiltelefoner. Hva mener innbyggerne? Transportøkonomisk institutt. ISSN 978-82-480-2176-6. Vis sammendrag

  Bruk av mobilteknologi i befolkningen, gjør det i økende grad mulig å spore individers bevegelsesmønstre. Slike data forventes å ha stor nytteverdi innenfor utvikling av smarte byer. Samtidig hefter det store personvernsutfordringer ved bruk av denne typen data. I denne rapporten undersøkes disse forholdene gjennom en litteraturgjennomgang, og en undersøkelse av holdninger blant innbyggerne i Oslo og Tallinn. I begge byer er bekymringen for misbruk av disse dataene er betydelig og overgår tidvis de positive forventningene. Tilliten til at offentlige og private virksomheter kan håndtere personvernhensyn er sterkere i Tallinn enn i Oslo. Den utbredte skepsisen til bruk av denne type data forklarer hvorfor det også er forståelse for tiltak som kan regulere bruken. Bekymringen mot de risikable sidene ved bruk av mobile tjenester som kan spores, har likevel ikke lagt noen demper på bruken denne typen tjenester.

• Krogstad, Julie Runde; Christiansen, Petter & Øksenholt, Kjersti Visnes (2016). Hvordan få til effektive kollektivbyttepunkt for reisende og operatører? Transportøkonomisk institutt. ISSN 978-82-480-1739-4. Vis sammendrag

  Kravene til et godt byttepunkt varierer med lokalisering, kollektivsystemets innretning og ulike brukergruppers behov. Selv om det ikke finnes én riktig måte å utforme gode byttepunkter på, kan man redusere selve ulempen ved byttet ved å tilrettelegge for at byttepunkt er designet og utformet på måter som bidrar til å gjøre byttet bedre for ulike grupper reisende, og som bidrar til optimal drift i og gjennom byttepunktet. I bunn må det ligge gode nettverk, som bidrar til effektiv tilgang til og fra en rekke målpunkt. Videre er rask og pålitelig fremføring, samt god flatedekning viktige faktorer. Vi fant at høy punktlighet og tidsbruk på kollektivreisen er de viktigste forklaringsfaktorene for hvorvidt trafikantene er fornøyd med sin reise.

• Krogstad, Julie Runde & Skartland, Eva-Gurine (2016). Universell utforming av stasjonsområder - erfaringer fra brukerne. Transportøkonomisk institutt. ISSN 9788248016953. Vis sammendrag

  Det kan være utfordrende for personer med funksjonsnedsettelser å finne frem i ulike informasjons- og orienteringssystemer når de reiser kollektivt. Det er ingen koordinering mellom systemene for buss og tog på stasjonsområdene som vi har undersøkt. Synshemmede er den gruppen som opplever flest utfordringer. Informasjons- og orienteringssystemet er ikke lagt opp som et enhetlig system, og tiltakene tilpasset enkeltgrupper bærer preg av tilfeldig plassering. De fysiske løsningene ivaretar tilgjengelighet for alle på begge stasjonsområdene, men vi opplevde at hindringer som reklameskilt og søppelkasser gjør at de fysiske løsningene ikke fungerer så godt som de kunne ha gjort.

• Olsen, Silvia Johanne; Bråthen, Svein; Aarhaug, Jørgen; Ramjerdi, Farideh; Julsrud, Tom Erik & Krogstad, Julie Runde [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2013). Regulering, kontrakt eller nettverk? En drøfting av nye styringsinstrumenter i jernbanesektoren. Transportøkonomisk institutt. ISSN 978-82-480-1409-6. Vis sammendrag

  Rapporten diskuterer styringen av jernbanesektoren i to scenarier, dagens modell og konkurransemodellen. Vi ser på mulige styringsverktøy basert på tre teoretiske tilnærminger: styring gjennom reguleringer, kontraktsstyring og nettverksstyring.

• Krogstad, Julie Runde; Fearnley, Nils; Øksenholt, Kjersti Visnes; Aarhaug, Jørgen; Solvoll, Gisle & Hanssen, Thor-Erik Sandberg (2012). Nasjonalt takstsystem: Kan stykkevis og delt - bli helt? Transportøkonomisk institutt. ISSN 978-82-480-1387-7.

Se alle arbeider i Cristin