Jon Olav Sørhaug

• Sørhaug, Jon Olav (2023). Kven er det som skriv no? Aktuelle perspektiv på eit norskfag under press frå digital teknologi. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. 47(2), s. 30–37. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digitale skriveteknologiar forandrar dei måtane skriving føregår på i dag. Programvarer veks gradvis saman med våre daglege gjeremål. Ettersom norskfaget er ein arena som også omfattar digital teknologi, må ein vente seg at liknande overføringar av arbeid og aktivitetar vil skje også her. Slik den kjente skriveforskaren Steve Graham nyleg har påpeikt, blir både arbeidsmetodar og verktøy for skriveopplæringa påverka av digitale endringar, og på grunn av nytt innhald og nye samarbeidsformer er sjølve forståinga vår av skriving som fenomen og ferdigheit kome i spel. På kva måtar skal vi no forstå skriving? Korleis grip det inn i norskfaget? Det er dei overordna spørsmåla eg ønsker å drøfte i dette essayet. Formålet er ikkje å konkludere i debatten om fagets framtid, men å drøfte moglege inngangar til å forstå kva det er som skjer når vi menneske i aukande grad viklar oss inn i digital teknologi, også i norskfaget.

• Flaten, Tom; Birkeland, Nils Rune & Sørhaug, Jon Olav (2023). Fra «dørgende kjedelig» til «det forlokkende land»: Seks læreres perspektiver på språket som system og mulighet i videregående opplæring . ELLA – Education, Literature, Language – Utdanning, litteratur, språk. ISSN 2704-0968. 1(1), s. 1–23. doi: 10.58215/ella.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen spør vi åssen seks norsklærere ser på si egen grammatikkundervisning i lys av kjerneelementet språket som system og mulighet i LK20. Vi undersøker åssen lærerne legitimerer grammatikkundervisning og hva slags syn de har på grammatikk i skolen. Lærernes syn på grammatikk er særlig aktuelt å kartlegge på dette tidspunktet ettersom LK20 er under innføring i skolen. Datamaterialet består av seks semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer. Vi unngikk bevisst å bruke begrepet «grammatikk» i forberedelsene til intervjua, for ikke å legge føringer på lærernes oppfatninger av innholdet i kjerneelementet. I sjølve kodinga ble empirien mer eksplisitt knytta til grammatikk. I anna forsking blir det pekt på at grammatikkundervisning i skolen ofte dreier seg om innlæring av normer, særlig knytta til skriving. Dette skiller skolegrammatikken fra grammatikken som deskriptivt vitenskapsfag på høgskoler og universitet. Sjøl om vi finner en stor spennvidde i lærernes syn på grammatikk i norskfaget i vårt materiale, er lærernes praksis likevel tett knytta til redskapsperspektivet, og de fleste gir uttrykk for et syn på grammatikk som (skrive)regler satt i system. Mange av lærerne vektlegger også mulighetene som ligger i det komparative perspektivet knytta til språklig mangfold. Samtidig forteller lærerne også om kreative og leikende sider ved grammatikkarbeidet, relatert til språket som mulighet. Dette er et funn som indikerer et anna perspektiv på grammatikkundervisning enn tidligere observert og er noe som kan undersøkes i videre studier.

• Svenlin, Mindy & Sørhaug, Jon Olav (2022). Collaborative Writing in L1 School Contexts: A Scoping Review. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. s. 1–17. doi: 10.1080/00313831.2022.2115128. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines collaborative writing in schools by systematically reviewing peer-reviewed and empirical articles published in English in scientific journals between 1986 and 2020. Drawing on scoping review methodology and using the typology of collaborative writing, 107 studies on collaborative writing in first-language school contexts (primary to upper secondary) were analyzed. The research gaps are related to school contexts and theoretical underpinnings. Most studies are performed with a sociocognitive, sociocultural or constructivistic theoretical foundation. Therefore, we recommend future research to be conducted with more theoretical diversity and in higher school grades (e.g., upper secondary). Further, most studies analyze the drafting process, whereas the brainstorming and outlining activities are underresearched. Technological advances aside, few articles explicitly study collaborative writing related to technology. In addition to these research gaps, we recommend that longitudinal studies be conducted.

• Birkeland, Nils Rune; Flaten, Tom & Sørhaug, Jon Olav (2022). Trøbbel med kjernen av norskfaget? En studie av norsklæreres møte med fagets kjerneelementer. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 56–69. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studien undersøker åssen norsklærere i Agder opplever å være forberedt til undervisning i de nye kjerneelementa etter implementasjonen av læreplanen LK20 (Fagfornyinga). Resultata fra undersøkinga tyder på at det særlig er de lingvistisk orienterte kjerneelementa Språket som system og mulighet og Språklig mangfold som lærerne opplever seg minst forberedt til å undervise i. Studien drøfter mulige årsaker til dette, blant anna hvor vidt disse kjerneelementa er tilstrekkelig kopla på læreplanen for øvrig, og om norsklærere har tilstrekkelig kompetanse til å undervise i de grammatiske og språkvitenskaplige emna som kjerneelementa innbyr til.

• Sørhaug, Jon Olav (2018). Når ein engel går gjennom klasserommet: Vegar og omvegar mot ein meir performativ litteraturdidaktikk. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. ISSN 2387-5739. doi: 10.23865/ntpk.v4.1130.

Se alle arbeider i Cristin

• Børresen, Pål Fredrik; Jomisko, Anne Lise; Longva, Ida Carine; Sørhaug, Jon Olav & Aasbrenn, Ingeborg (2021). Appell VG2/VG3 SF. Gyldendal Undervisning. ISBN 9788205518568. 537 s. Vis sammendrag

  Appell vg2/vg3 er en fellesutgave som dekker kompetansemålene for begge årstrinn. Med Appell vg2/vg3 ønsker vi å tilby elevene et læreverk som kan følge dem fram til eksamen. Fagstoff er presentert på en kortfattet og oversiktlig måte, slik som i Appell vg1, og boka vil fungere godt som et oppslagsverk for elevene. Teksten står i sentrum i Appell vg2/vg3, og i alle kapitlene er det fokus på sentrale tekster som både blir modellert og aktivisert for elevene. I tillegg har verket en egen antologidel som tilbyr tekster fra Middelalderen til i dag. I tekstutvalget er den komparative lesingen som læreplanen vektlegger godt ivaretatt, det samme med de tverrfaglige temaene. Appell vg2/vg3 har også en stor kursdel som bygger videre på vg1-boka. Her er det tenkt en progresjon fra vg1.

• Børresen, Pål Fredrik; Jomisko, Anne Lise; Longva, Ida Carine; Sørhaug, Jon Olav & Aasbrenn, Ingeborg (2020). Appell VG1 SF Norsk. Gyldendal Undervisning. ISBN 978-82-05-51855-1. 357 s. Vis sammendrag

  Appell Vg1 er et nyskrevet læreverk for norsk SF til fagfornyelsen. Appel skal være et aktiviserende læremiddel for eleven og et fleksibelt planleggingsverktøy for læreren. Verket har fokus på at fagstoff, ferdighetstrening og tekstarbeid skal knyttes sammen.

Se alle arbeider i Cristin

• Sørhaug, Jon Olav (2023). Etiske perspektiv på generative chatbots i skolen.
• Sørhaug, Jon Olav (2023). Utfordringsbildet med chatbots i klasserommet.
• Sørhaug, Jon Olav (2023). Chatbots og vurdering i skolen.
• Sørhaug, Jon Olav (2023). Med chatboten i norskfaget.
• Sørhaug, Jon Olav (2023). Skoleperspektiv på bruk av generative chatbots.
• Sørhaug, Jon Olav (2023). Fagskriving med digital teknologi.
• Sørhaug, Jon Olav (2023). Møt ein forskar: Forsking på generative chatbots i skolen.
• Sørhaug, Jon Olav (2023). Kunstig intelligens i skolen – kva skjer no?
• Sørhaug, Jon Olav (2023). Informasjonskompetanse med digitale tekstar.
• Sørhaug, Jon Olav (2023). Norsk skriftleg i lys av KI og chatbots.
• Sørhaug, Jon Olav (2023). Kunstig intelligens i vidaregåande skole.
• Sørhaug, Jon Olav (2023). Korleis drive skole etter ChatGPT?
• Sørhaug, Jon Olav (2023). Kunstig intelligens og språkpolitikk (foredrag).
• Sørhaug, Jon Olav (2023). ChatGPT i akademia (foredrag).
• Sørhaug, Jon Olav (2022). Skriverobotar vil framskynde endringar i skriftleg eksamen. Utdanningsnytt.no.
• Sørhaug, Jon Olav (2022). Frå runer til emojis : Med skriveteknologiar gjennom historia.
• Sørhaug, Jon Olav (2021). 8 grammatikkgrep. I Kverndokken, Kåre; Bakke, Jannike Ohrem & Budal, Ingvil Brugger (Red.), 101 grep om grammatikk - om språket som system og språket i bruk. Fagbokforlaget. ISSN 9788245034370.
• Sørhaug, Jon Olav (2020). Eksamensordninga står for fall. Kronikk 11.Des.2020. Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790. s. 32–32.
• Sørhaug, Jon Olav (2019). Det vi tenker på når vi tenker på skriftleg eksamen. Omtale av artikkelen "Elevperspektiv på eksamensoppgavene i norsk skriftlig" av Audhild Norendahl og Agnete Bueie. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 68–69.
• Sørhaug, Jon Olav (2019). Seven Teaching Activities. I Burner, Tony; Carlsen, Christian & Kverndokken, Kåre (Red.), 101 ways to work with communicative skills - Theoretical and practical approaches in the English classroom. Fagbokforlaget. ISSN 9788245026597. Vis sammendrag

  How can English teachers work in up-to-date and inspirational ways to enhance students' communicative skills? Which English skills do students need in an increasingly diverse and globalised society? How can teachers explore key areas such as digital skills, multicultural topics, and multilingual resources in the English subject in practical and engaging ways? These are some of the subject-specific questions raised in this book. It contains practical teaching ideas and theoretical perspectives on communicative skills in English. Part I consists of seven peer-reviewed articles on central aspects of communicative skills in English. Part II presents 101 practical teaching activities to enhance students' communicative skills in English. The suggestions connect theory and practice based on empirical experiences and key insights from classroom research. "101 ways to work with communicative skills" offers fresh research about English education in Norway. It is a treasure trove for every practising teacher working with English in years 1-13. The target group for this book comprises teachers, students, teacher educators, and researchers.

• Sørhaug, Jon Olav (2018). 21 litteraturdidaktiske grep. I Kverndokken, Kåre (Red.), 101 litteraturdidaktiske grep: om å arbeide med skjønnlitteratur og sakprosa. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-2382-4.
• Sørhaug, Jon Olav (2018). – Gi oss en vanlig bok! Om lesevanar og digitale forventningar i det teknologitette klasserommet. Bedre Skole. ISSN 0802-183X.
• Sørhaug, Jon Olav (2018). - Eg lærte eit par nye ord på nynorsk i tillegg. Om samarbeidslæring i nynorsken. Norsklæreren. ISSN 0332-7264.
• Sørhaug, Jon Olav (2017). - Fy da! Det er jo Khomeini. Om å bruke bilde i undervisninga om islam. Religion og livssyn : Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge. ISSN 0802-8214.
• Sørhaug, Jon Olav (2017). - Hallo! Kven er sjefen her? Om det som skjer når læraren møter bråkeklassen, og kva ein kan gjere med det. Lektorbladet. ISSN 1503-027X.
• Sørhaug, Jon Olav (2022). På sporet av aktørar som skriv: Ein studie av to digitale samskrivingskasus i ein ungdomsskoleklasse. Universitetet i Agder. ISSN 978-82-8427-102-6. 389. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  On the Trail of Actors Who Write is a study of two digital cases of collaborative writing in a Norwegian lower secondary school class. The study maps, analyzes and discusses the writing process in two collaborative writing groups, consisting of six students – in close collaboration with software, texts from the Internet and other digital actors, during three double lessons in February 2020. The study applies socio-material theory to writing in school contexts. The conceptual framework is based on actor-network theory (ANT), theories of linguistic materiality, visual network analysis (VNA) and case study methodology. The collected material in the study consists of both quantitative and qualitative data: student texts and source texts, video and screen recordings, and also interviews with the teacher and students participating in the project. Central to the study is the question of how human and digital actors interact while writing, and which role technology plays in this process. The study reveals that the student texts are produced through a number of negotiations and trials of strength between students, search engines, digital source texts and writing software. Search engines greatly influence the planning processes in that they select, prioritize and promote other actors' texts, and indeed specific parts of these texts. The source texts affect the composition of student texts by circulating, replicating and, in some cases, mutating the linguistic material into their texts. Writing software affects students' spelling through writing suggestions and corrective interruptions in the digital environment. The production of the student texts can thus be seen as transformations of linguistic material originating in the digital actors that participate in the writing process, and to some extent originating in the students themselves. In several of the situations observed in these two collaborative writing cases, it is the digital actors that seem to have the greatest power of negotiation and impact. A practical implication for writing education can therefore be to strengthen lower secondary school students' critical approach and ability to negotiate with digital actors, so that students can make more independent choices while writing, also when collaboratively writing with each other and through digital technology.

Se alle arbeider i Cristin