Johanna Bjånes Marcussen

• Marcussen, Johanna Bjånes; Zimmermann, Fabian & Kleiven, Alf Ring (2024). Estimating Unreported Recreational Landings of Lobster and Stock Assessment Impacts. Vis sammendrag

  Attention on including recreational fishing in stock assessments has increased in recent years. However, obtaining reliable estimates of total mortality in recreational fisheries still face several challenges. In Norway, recreational landings represent a major share of removals in several valuable coastal groundfish and shellfish fisheries, exceeding commercial landings of high-value species such as the red-listed European lobster (Homarus gammarus). A mandatory registration for the recreational lobster fishery, implemented in 2017, showed that more than 30,000 recreational lobster fishers participate in the fishery yearly. By using this license frame we compared diary and recall survey designs to estimate effort and catches. The diary survey requires substantial effort to secure high response rates but provides high-resolution data. Online recall surveys are less resource-demanding but likely more prone to recall biases. Our results show that the two survey methods perform overall equally well in reproducing catch-per-unit-effort indices and, thus, total landing estimates. Furthermore, we present estimates of the reconstructed total catch in the Norwegian lobster fishery and their effect on stock perception and reference points. The results of this case study contribute novel insights into the application of a low-cost approach for assessing recreational catches, as well as the importance of including recreational catches into stock assessments.

• Rølland, Signe Marie & Marcussen, Johanna Bjånes (2023). Vil øke minstemålet på taskekrabber. [Avis]. Lindesnes avis.
• Marcussen, Johanna Bjånes; Reamon, Molly Claire; Mortensen, Stein & Laugen, Ane Timenes (2023). I Rogaland er det fremdeles håp for flatøstersen. Stavanger Aftenblad. ISSN 0804-8991.
• Marcussen, Johanna Bjånes; Hjelset, Ann Merete; Zimmermann, Fabian; Søvik, Guldborg; Laugen, Ane Timenes & Hvingel, Carsten (2023). Spatiotemporal cross-validation of three survey methods for improved abundance indices of red king crab (Paralithodes camtschaticus). Vis sammendrag

  Sustainable fisheries require input data of sufficient quantity and quality to inform stock assessments and management. However, capacity and resources to collect data are limited, underlining the need for methods that can maximize the utility of available fisheries-independent and -dependent data. The goal is to improve estimates of stock size and uncertainty, even from time series with inconsistent coverage and gear changes. This is of particular concern for the many stocks that are defined as datalimited, especially many shellfish stocks that are often not sufficiently covered by regular scientific surveys due to poor catchability in standard bottom trawls or habitat mismatch. This creates the need for methods that improve the coverage of such species by extracting and integrating information from available data. Additionally, the integration of data from different sources could prevent disjointed and potentially contradicting indices, especially when new survey methods are implemented parallel to existing surveys. Furthermore, combining already available data from surveys using differing gear types represents a cost-effective use of data and reduces the need for specialized surveys for target species. However, ahead of any consolidation of data from different surveys or gear types, information from different gears needs to be compared and, if possible, calibrated against each other. The red king crab survey in northern Norway provides an experimental setup with nearby stations to assess the catchability of bottom trawl, pots, and video. How well bottom trawls catch king crab is uncertain, and direct observations from video-based surveys and pots comparable to those used in commercial fishing may be more suitable approaches to assess changes in abundance. Interest in less intrusive survey methods has been heightened by concern for habitats that are vulnerable to damage caused by destructive sampling devices such as trawls. Visual surveys have emerged as a promising method for surveying benthic resources. We will present how observed densities and catch compositions of red king crab compare across survey gear, and how information from different gear types can be combined in an integrated estimation of abundance indices. We find common trends across gear types but also highlight challenges linked to substantial spatial variation in a highly structured fjord ecosystem. The results of this case study contribute novel insights into the integration of different data sources and gear types into coherent estimates of abundance indices and their uncertainty to facilitate implementation of new survey methods.

• Marcussen, Johanna Bjånes; Hjelset, Ann Merete; Danielsen, Hanna Ellerine Helle; Hvingel, Carsten; Søvik, Guldborg & Laugen, Ane Timenes [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Spatiotemporal cross-validation of three survey methods for improved abundance indices of red king crab (Paralithodes camtschaticus).
• Kleiven, Alf Ring; Marcussen, Johanna Bjånes; Sørdalen, Tonje Knutsen; van der Meeren, Terje; Agnalt, Ann-Lisbeth & van der Meeren, Gro Ingleid (2024). Ny målemetode for hummar. Havforskningsinstituttet. ISSN 1893-4536. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fiskeridirektoratet ber Havforskingsinstituttet om å greie ut om føremoner og ulemper med å nytte ryggskjoldet (carapax) som mål for å fastsetje minstemål og maksimalmål, og å gje tilråding på bakgrunn av dette. Totallengde har vore standard metode i Noreg. Ryggskjoldlengde er eit mer stabilt mål, ein betre indikator på vekst og modning og kan vere betre for dyrevelferda. Ryggskjoldlengde er også det som vanlegvis brukast i andre land i Europa.

• Marcussen, Johanna Bjånes; Bakke, Snorre; Olsen, Siri Aaserud; Skardhamar, Jofrid & Zimmermann, Fabian (2024). Krabbespredning i nord - Toktrapport 2023200030. Havforskningsinstituttet. ISSN 1503-6294. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Taskekrabbe (Cancer pagurus) har spredd seg nordover i Troms, men utbredelse og bestandstetthet i Nord-Norge har så langt ikke blitt kartlagt. Det er ukjent om taskekrabbens utbredelsesområder overlapper med kongekrabbens (Paralithodes camtschaticus). Forvaltningen av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området (vest av Nordkapp) skal begrense spredningen, men arten har sannsynligvis etablert lokale bestander i deler av Troms. Toktet i 2023, sammen med planlagte tokt i 2024 og 2026, har til formål å kartlegge utbredelse og tetthet av taskekrabbebestanden og sammenligne resultatene med tilgjengelig data fra kystområder fra Vestlandet til Trøndelag. I løpet av perioden skal vi undersøke lokale forekomster av kongekrabbe i sørvestlige deler av Troms, samt bestemme mulig overlapp mellom de to artene. I tillegg skal observasjonsdata av krabbeartene i kombinasjon med miljødata brukes i artsutbredelsesmodellering. Data fra toktet er viktig for å etablere et datagrunnlag for å lage bestandsindikatorer for krabber i et viktig område for fiskeri- og havbruksnæringen.

• Mesquita, Carlos; Agnalt, Ann-Lisbeth; Binney, Francis; Blampied, Samantha; Chambers, Paul & Coleman, Matthew [Vis alle 29 forfattere av denne artikkelen] (2023). Working Group on the Biology and Life History of Crabs (WGCRAB; outputs from 2020–2022 meetings). ICES.
• Mortensen, Stein; Bøgwald, Mats; Strohmeier, Tore; Strand, Øivind; Larsson, Sigmund B. & Laugen, Ane Timenes [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Kartlegging av østersbestander i Rogaland i 2021 og 2023 - innsamling av data som grunnlag for bestandsforvaltning. Havforskningsinstituttet. ISSN 1893-4536. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Flatøstersen, Ostrea edulis, er utbredt fra Marokko i syd, i Middelhavet, Svartehavet og langs kysten av Europa, nord til Vest-Norge. I det meste av utbredelsesområdet er bestandene kraftig redusert på grunn av overhøsting, ødeleggelse av østersbanker i forbindelse med høsting og dødelighet forårsaket av parasittsykdommene bonamiose og marteiliose. Det arbeides nå med å kartlegge og bevare de siste intakte bestandene i Europa, og det gjøres flere forsøk på å restaurere opprinnelige bestander. Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder har de siste årene kartlagt og beskrevet norske østersbestander. Formålet med arbeidet som er beskrevet i denne rapporten var å kartlegge flatøstersbestandene i Rogaland og beskrive bestandene i Hafrsfjord ved Stavanger og Haugavågen på Karmøy. Resultatene viser at noen av flatøstersbestandene i Rogaland er unike, og kan representere donorbestander som er sentrale i å opprettholde lokale flatøstersbestander og spre larver til omliggende områder. Disse lokalitetene har kanskje Europas nordligste og mest intakte, sykdomsfrie og naturlig reproduserende flatøstersbestander. Prosjektene har samlet inn data som kan bidra til å legge grunnlaget for forvaltning av bestandene og beskyttelse av disse mot overhøsting eller habitatforringelse.

• Marcussen, Johanna Bjånes; Jenssen, Maria; Nedreaas, Kjell Harald; Søvik, Guldborg & Zimmermann, Fabian (2022). Taskekrabbetokt: Molde – Frøya 2021 — Havforskningsinstituttets første taskekrabbetokt. Havforskningsinstituttet. ISSN 1503-6294. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Taskekrabbetoktet ble lagt til området mellom Molde og Frøya, som er et av de viktigste områdene for kommersielt krabbefiske i Norge. Det er referansefiskere som foretar fangstregistreringer i dette området og Havforskningsinstituttets (HI) årlige tokt med garn –og ruser blir gjennomført i samme område. Sistnevnte tokt har jevnlige fangster av taskekrabbe (Cancer pagurus) og det har blitt stilt spørsmål hvorvidt det toktet kunne tjene som en troverdig dataserie for bestandsestimeringer av taskekrabbe. Dette ble undersøkt ved å sammenligne fangstrater i teinene fra to stasjonstyper, (i) en stasjon parallelt til garn og ruse-stasjonen og (ii) en stasjon tilfeldig plassert innenfor en 20km radius av den første stasjonen. I tillegg hadde toktet til hensikt å evaluere referansefisket, ved å sammenligne fangstrater og størrelsessammensetningen fra toktet med data fra referansefiskere i det samme området, i samme periode. Fangstratene på de tilfeldig plasserte stasjonene var signifikant høyere enn fangstratene på stasjonene parallelt med garn-og rusestasjonene. Data fra garn- og rusetoktet blir derfor vurdert som lite egnet for bruk i bestandsestimering av taskekrabbe. Det ble ikke observert signifikante forskjeller mellom fangstratene og sammensetningen i fangsten ved toktet og referansefisket, og sistnevnte blir derfor vurdert som en troverdig kilde for bestandsestimater.

• Marcussen, Johanna Bjånes; Søvik, Guldborg; Jenssen, Maria & Zimmermann, Fabian (2022). Status: Taskekrabbe (Cancer pagurus) i Norge - Tilstand, trender og bestandsvurderingsmetoder. Havforskningsinstituttet. ISSN 1893-4536. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Taskekrabben (Cancer pagurus) er en viktig art i det kystnære fisket i Norge og finnes i betydelige mengder langs kysten helt nord til Troms med sporadisk forekomst til Nordkapp. Siden 2005 har de kommersielle landingene vært stabile rundt 5000 tonn. Stabile landingsdata er derimot ikke ensbetydende med en stabil bestand, og bestandsutviklingen er i stor grad ukjent fordi det per i dag ikke eksisterer et formelt bestandsvurderings- og rådgivingsrammeverk på taskekrabbe. Det har derfor blitt gjennomført undersøkelser og analyser for å estimere bestandsindekser basert på kommersielle fangster både i et referansefiske og fra landingsregisteret, samt avdekke eventuelle skjulte fiskerieffekter i det kommersielle fisket som kan tildekke eventuelle endringer i bestanden. Siden den norske krabbebestanden er fordelt utover ti breddegrader, var det forventet regionale forskjeller. Derfor ble bestanden delt inn i fem forvaltningsområder, og bestandsindekser ble estimert for hvert område. Selv om den nasjonale bestandsindeksen indikerte stabile trender, viste de regionspesifikke bestandsindeksene stor variasjon fra område til område. I Lofoten & Vesterålen ble det observert store variasjoner de siste 20 årene, men med en økning siden midten av 2000-tallet, Helgeland og Midt-Norge hadde stabile trender, mens på Vestlandet ble det observert en tydelig nedgang fra 2016. Det er knyttet stor usikkerhet til estimatene i Skagerrak på grunn av et relativt lite kommersielt fiske og derfor lite data.

• van der Meeren, Gro Ingleid; Zimmermann, Fabian; Utne-Palm, Anne Christine; Wiech, Martin; Halvorsen, Kim Aleksander Tallaksen & Kleiven, Alf Ring [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Strandkrabber Carcinus maenas og strandkrabbefiskeri. Havforskningsinstituttet. ISSN 1893-4536. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin