Iver Brynild Neumann

• Neumann, Iver Brynild (2024). The Graded Agency of Small States. I Koff, Harlan; Kolnberger, Thomas & Hampel, Karl (Red.), Agency, Security and Governance of Small States A Global Perspective . Routledge. ISSN 9781032410487. s. 49–62. Vis sammendrag

  If one holds that the distribution of material capabilities defines which states are large and small, one focuses on the overall structural level and defines small states as lacking in overall capabilities. On the other. If, on the other hand, one holds that the distribution of ideational capabilities define which small states, one focuses on specific issue area and hold that states may be small overall, but may still loom large in specific issue areas. The chapter adds two points to this stalemate. First, I draw on Alexander Wendt’s idea that whereas state role identities exist on the level of agency, role structure as such is a feature of common knowledge within the system and so exists on the level of structure. If this is so, then small states may change common knowledge, and so small states are what the states make of them. However, and secondly, I draw on prototype Theory to demonstrate how small states are usually categorized as small and hapless. I conclude that it is possible to boost small state agency, but add the rider that the default reading of small states within the system is that of a state with little or no agency.

• Neumann, Iver Brynild (2023). Om vitenskapsdiplomati og om hvordan dette passer inn i diplomatiets historie mer generelt. I Lothe, Jakob & Porsdam, Helle (Red.), Vitenskap, menneskerettigheter og diplomati. Fridtjof Nansen og Niels Bohr. Novus Forlag. ISSN 978-82-8390-120-7. s. 311–324. Vis sammendrag

  I 1922 mottok to av Nordens fremste forskere gjennom tidene, nordmannen Fridtjof Nansen og dansken Niels Bohr, nobelprisen. I den anledning arrangerte Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab to konferanser, en om Nansen i Oslo og en om Bohr i København. Konferansene diskuterte Nansens og Bohrs enestående forskningsbidrag samtidig som de løftet frem deres betydelige innsats for menneskerettigheter og internasjonalt samarbeid. Kapitlene i denne boken er reviderte og ajourførte versjoner av foredragene på konferansene i København og Oslo. De viser at Nansen og Bohr, som tilhørte to etterfølgende forskningsgenerasjoner, begge var intenst opptatt ikke bare av forskning, men også av det nære forholdet mellom forskningen og samfunnet den inngår i og bidrar til å utvikle. Som ledende forskere hadde både Nansen og Bohr et brennende engasjement for å bedre menneskers livsbetingelser. Boken viser at på forskjellige og supplerende måter arbeidet de begge for å redusere sult, forebygge krig og fremme forpliktende internasjonalt samarbeid. I et Europa i krig og i en verden med akselererende klimakrise er deres forskning og deres innsats for menneskerettigheter og fred både inspirerende og påtrengende aktuell.

• Neumann, Iver Brynild (2023). Diplomaten Fridtjof Nansen. I Lothe, Jakob & Porsdam, Helle (Red.), Vitenskap, menneskerettigheter og diplomati. Fridtjof Nansen og Niels Bohr. Novus Forlag. ISSN 978-82-8390-120-7. s. 173–188. Vis sammendrag

  I 1922 mottok to av Nordens fremste forskere gjennom tidene, nordmannen Fridtjof Nansen og dansken Niels Bohr, nobelprisen. I den anledning arrangerte Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab to konferanser, en om Nansen i Oslo og en om Bohr i København. Konferansene diskuterte Nansens og Bohrs enestående forskningsbidrag samtidig som de løftet frem deres betydelige innsats for menneskerettigheter og internasjonalt samarbeid. Kapitlene i denne boken er reviderte og ajourførte versjoner av foredragene på konferansene i København og Oslo. De viser at Nansen og Bohr, som tilhørte to etterfølgende forskningsgenerasjoner, begge var intenst opptatt ikke bare av forskning, men også av det nære forholdet mellom forskningen og samfunnet den inngår i og bidrar til å utvikle. Som ledende forskere hadde både Nansen og Bohr et brennende engasjement for å bedre menneskers livsbetingelser. Boken viser at på forskjellige og supplerende måter arbeidet de begge for å redusere sult, forebygge krig og fremme forpliktende internasjonalt samarbeid. I et Europa i krig og i en verden med akselererende klimakrise er deres forskning og deres innsats for menneskerettigheter og fred både inspirerende og påtrengende aktuell.

• Neumann, Iver Brynild & Glørstad, Håkon (2023). How old are the first European inter-polity systems? The case for the Bronze Age. Journal of International Relations and Development. ISSN 1408-6980. doi: 10.1057/s41268-023-00316-z. Vis sammendrag

  While International Relations scholars have recently excavated a number of systems previously unstudied by the discipline, few have discussed the emergence of fully-fledged systems in prehistory. Fully-fledged system have continuous multilinear (between more than two units at the time) and multidimensional (more than one institution in evidence) interaction at its core. Drawing mainly on extant archaeological research, we examine the European Bronze Age. We find that Indo-European in-migrating herders during the third millennium BCE established patron-led polities based on the steppe practices of the clients’ oath to his patron and the patron’s feast. A third practice, the guest/host relationships between patrons, anchored Europe’s first regional inter-polity systems. We also find that, due to an increase in interaction capacity caused by better boat building, horse-transport and the emergence of new technologies that made possible warfare at a distance, there systems were harbingers of a European-wide system of what we call Central Site Polities. We conclude that European inter-polity systems hail from the Bronze Age and suggest that the practices on which these systems rested are still, mutatis mutanda, with us. Further work on possible genealogical ties between the Central Site System and subsequent European systems awaits.

• Neumann, Iver Brynild (2023). FN-sporet i norsk utenrikspolitikk. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 81(2), s. 265–275. doi: 10.23865/intpol.v81.5439.
• Neumann, Iver Brynild (2023). The study of international society after Watson. International Politics. ISSN 1384-5748. doi: 10.1057/s41311-023-00494-0. Vis sammendrag

  The paper begins with praise of Watson’s historical work and goes on to criticize it for downplaying the agency of agents other than European great powers and the United States. The key point here is that entrants from Europe’s periphery and beyond were not only ‘expanded upon’ by a growing international system but came to it with their own experiences of having been part of other systems. The historic memories of life before entry were kept alive by mnemonic techniques that also changed as a result of interaction with other members of the system. What ensued was not an effortless expansion of the international system, but a meeting of cultures that may be conceptualized as the intertwining of different narrative sociabilities emanating from different memories. This matters today, for entrants like China and Russia preserve memories of previous experiences, and these memories inform how these states read ongoing political developments.

• Wigen, Einar & Neumann, Iver Brynild (2023). Where Did the Mongol Empire Go? The Presences of a Eurasian Steppe-Nomadic Past. I Schlichte, Klaus & Stetter, Stephan (Red.), The Historicity of International Politics: Imperialism and the Presence of the Past . Cambridge University Press. ISSN 978-1-009-19905-6. s. 123–137. Vis sammendrag

  It would be wrong to assume that only European imperial pasts are present in the contemporary international system, having left their marks on historical polities that are kept up by today’s polities. The steppe tradition is still alive in parts of Central Asia. It has left a solid legacy in Turkey, as well as remnants in Russia. The difference between these polities and European ones are often observed. The debt they owe to the Eurasian imperial steppe tradition takes us one step closer to accounting for these differences.

• Neumann, Iver Brynild (2023). FN-sporet i norsk utenrikspolitikk. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 81(2), s. 265–275. Vis sammendrag

  Artikkelens første del viser hvordan FN blir representert på to forskjellige måter i norsk utenrikspolitisk debatt: på den ene side pragmatisk, som legi-timeringsarena for ført politikk, og på den annen ideologisk, som alternativ til Nato-orientert politikk. Spenningen mellom de to kommer tydelig frem idet begrepet «FN-sporet» ble vanlig i norsk utenrikspolitisk ordskifte omkring Irak-krigen (2003), og umiddelbart ble brukt på begge måter. Del to viser at det kun er i offentlig politisk diskurs FN representeres på disse to måtene; i diplomatisk diskurs er det bare den første representasjonen som forekommer. Del tre, som er normativ, er et dobbeltangrep på den ideologiske representa-sjonen av FN. Første ankepunkt er et generelt forsvar av pragmatisme og en avvisning av ideologi i utenrikspolitikken. Andre ankepunkt er et konjunk-turavhengig forsvar av pragmatisme; i en internasjonal orden som i tiltagende grad domineres av stormaktkonfrontasjonen mellom USA og Kina, er utfor-dringen for Norge nå er å kjempe for at mest mulig av internasjonal politikk avgjøres i multilateral sammenheng. Hva slags multilateral sammenheng det dreier seg om, er underordnet. Jeg konkluderer med at det er en grunn til at betydningen av FN-sporet som et alternativ til Nato-orientering blir en stadig mer marginalisert betydning i norsk debatt, nemlig at en slik posisjon fremstår som rigid og derfor ubrukelig.

• Neumann, Iver Brynild (2023). Ine Marie Eriksen Søreide: Norges utenriksminister 2017-2021. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 81(1), s. 106–114. doi: 10.23865/intpol.v81.5064. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen oppsummerer og vurderer Ine Marie Eriksen Søreides virke som Norges 32. utenriksminister i årene 2017–2021. Første del av artikkelen er en oversikt over Søreides handlingsrom. Innenrikspolitisk var det godt, med unntak av at Søreides sjef, statsminister Erna Solberg, la hindringer i veien for utøvelsen av hennes virke. De utenrikspolitiske rammebetingelsene var krevende. Donald Trump var den minst Europa-orienterte president USA har hatt siden Nato ble dannet. Et tiltagende aggressivt Russland skulle håndteres. Annen del er en vurdering. Søreide var svært flink til å skjøtte jobben og opprettholdt Norges spillerom. Hun tok imidlertid ingen initiativer for å øke spillerommet. Hennes svakeste side var lojalitet til egne medarbeidere. Alt i alt var Søreide den beste utenriksminister fra borgerlig side siden John Lyng (1965–1970).

• Neumann, Iver Brynild (2023). Ethnography, The Routledge Handbook of Foreign Policy Analysis Methods. Routledge. ISSN 9780367689766. s. 39–50. Vis sammendrag

  Ethnography is a nice – in my view, the best available – method when it comes to capturing the social form of the organizations active in the foreign policy process. We have some fine work on this which typically pertain to international organizations and foreign ministries. We lack relevant ethnographic studies of state organizations such as parliamentarian foreign affairs committees and diplomatic postings, as well as of party secretariats, NGOs and networks (but see Constantinou 2006, 2021; Bleiker and Butler 2016). It is also a highly apt way of studying what different kinds of foreign policy does to the respective life chances of different groups of people who have to live with their effect. While we have some ethnobiographical studies of how effects of foreign policies such as genocide and war affect scholars themselves, the many extant studies that look at the effects of foreign policies do so without linking those effects to the actual foreign policies in question. Here we have a research question that is ripe for the picking, either in the form that foreign policy scholars re-read such studies and link them back to their own areas of expertise, or in the form that new work is undertaken. Let me end by wishing students and colleagues who intend to study these and other issues by drawing on ethnographic methods well, and offer these final pieces of advice in the spirit of Micawber and Douglas Adams (1979): Do not despair when it comes to field access. There are more ways than one to skin a cat. Do not despair when it comes to interpreting your notes. Something will jump out on you. And do not despair of getting your material published. Sooner or later, your ship will come in.

• Neumann, Iver Brynild (2022). Russlandsforskere som kommentatorer. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 80(4), s. 441–451. doi: 10.23865/intpol.v80.5115.
• Neumann, Iver Brynild (2022). Russlands-forskere som kommentatorer. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 60(4), s. 441–451. doi: 10.23865/intpol.v80.5115.. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Del en av denne fokusartikkelen sporer og feirer utviklingen i norsk Russlands-forskning de 35 årene. Del to introduserer spenningen mellom forskeren som analytiker og forskeren som kommentator og påpeker at vi ikke vet så mye om hvem debatten snakker til ut over det utenrikspolitiske miljøet selv. Del tre diskuterer hva slags standarder akademikere som opptrer som kommentatorer kan og bør holde seg med. Kommentatorer må ha mot, evne og vilje til å gi rom for andre stemmer. Kommentatoren må også forstå forskjellen på analyse, som krever ettertenksomhet, og kommentar, som skjer i kampens hete. En kommentatorisk siste del argumenterer for at Vestens politikk fremover bør være å demme opp for Russland, snarere enn å være ettergivende eller gå inn for regimeendring.

• Neumann, Iver Brynild (2022). Diplomaten som helt: Fridtjof Nansen. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 80(2), s. 236–254. doi: 10.23865/intpol.v80.3741.
• Neumann, Iver Brynild & Glørstad, Håkon (2022). Prehistorical International Relations: How, Why, What. Global Studies Quarterly. ISSN 2634-3797. 2(4). doi: 10.1093/isagsq/ksac055. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Archaeologically produced knowledge of pre-history has grown to a point where International Relations (IR) may begin to incorporate it in their own work. In this article, we try to facilitate this process by introducing IR scholars to archaeology’s material data and ways of thinking about it. New types of systems units such as households and kinship emerged in pre-history and had effects on temporality and territoriality as well as knock-on effects on institutions such as war and trade. If we understand the origins of these phenomena better, we are better equipped to understand how they work at the present time. Focussing on a key topic in IR, namely systems emergence, we splice archaeological and IR approaches to systems. Four key factors for systems emerge appear: competition for resources, interaction capacity, social imitation and stable food resources. We then show how these factors were at work in the two earliest proto-systems to be found in Europe, namely House Polity Proto-Systems (9.000-4.500 BCE) and Segmentary Polity Proto-Systems (4.500-2.500 BCE). They are still active. We conclude that when studies of pre-historic systems, institutions and practices point up deep structural factors like, we should not expect them to lose their relevance any time soon.

• Neumann, Iver Brynild (2022). Diplomaten som helt: Fridtjof Nansen. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 80(2), s. 236–254. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk diplomati har mange hverdagshelter, men få som er helter i den forstand at de har skapt noe unikt. Artikkelen diskuterer kandidat nummer en til rollen, Fridtjof Nansen. Nansens diplomatiske virksomhet var mangslungen og inkluderte vitenskapsdiplomati, sportsdiplomati, bakkanaler mellom tredjeparter og oppdrag for den norske stat og internasjonale organisasjoner. Ikke mindre enn fire av hans bidrag er unike. Det første er hans utvidelse av Norges utenrikspolitiske spillerom ved å få en engelsk-gift konge på Norges trone i 1905. Det andre er hans ferdigforhandling av stormaktenes sikkerhetsgaranti til Norge i 1907, som norsk minister til London. Den tredje er ferdigforhandlingen av forsyningsavtalen med amerikanerne i 1918. Det fjerde er hans innsats for hundretusener av flyktninger på 1920-tallet, da særlig det strukturelle grepet med å gjøre dem til juridiske subjekter ved å utstyre dem med såkalt Nansen-pass. For dette arbeidet fikk Nansen også Nobels fredspris for nøyaktig 100 år siden. Nansens svakhet som diplomat var den massive selvsentrertheten og egenrådigheten som gjorde ham til en problematisk representant for et kollektiv som den norske stat. Svakheten ble mer enn veiet opp av Nansens virtuose håndtering av diplomatiets to andre kjerneoppgaver, informasjonssanking og forhandling, som alle hans fire unike innsatser bygger på.

• Neumann, Iver Brynild (2022). Approaching MFAs through Ethnographic Work. I Lequesne, Christian (Red.), Ministries of Foreign Affairs in the World. Actors of State . Brill Academic Publishers. ISSN 978-90-04-50587-2. Vis sammendrag

  This chapter looks at one method to study ministries of foreign affairs (MFAs), namely ethnography. Ethnography can be combined with other methods. It consists in watching and observing what diplomats do, and wondering about why they do it, the way they do it and what effects stem from whether they do it this way or not. The chapter discusses how a researcher may get to study MFAs (field access), what they have to know about the field and themselves in order to do this in an optimal way (situatedness) and how they transform observations into notes and notes into text (techniques). In conclusion, the chapter offers some reflections on the ethics of being an ethnographer of MFAs.

• Neumann, Iver Brynild (2022). ‘Book essay: The Encyclopedia of Diplomacy Oxford: WILEY-Blackwell’Book essay (2022) ‘Book essay: The Encyclopedia of Diplomacy. Diplomatica: A Journal of Diplomacy and Society (DIPL). ISSN 2589-1766. 4(4), s. 138–144. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Traces the evolution of encyclopedias, places the genre relative to others such as handbooks and bibliographies, evalates the one under review, which is The Encyclopedia of Diplomacy Oxford: WILEY-Blackwell, 2018.

• Neumann, Iver Brynild (2021). Diplomatic Visual Modalities, Visualized narratives: Signs, Symbols and Politicl Mythoilogy in East Asia, Europe and the US. Tectum. ISSN 978-3-8288-4715-6. s. 15–30.
• Sending, Ole Jacob & Neumann, Iver (2021). Reflections on the Volume, Undermining American Hegemony. Goods Substitution in World Politics. Cambridge University Press. ISSN 9781108844970. s. 177–188. Vis sammendrag

  Among the many ways in which this volume has expanded our understanding of the dynamics by which political orders are maintained and may be undermined, two stand out. They are the adding of a bottom layer of goods ecology to extant conceptions, and the suggestion of a new two-by-two matrix which is not based on intentions, but rather on the effects of goods-substitution. The matrix has two axes: whether or not a state is satisfied with a given order, and whether or not a state is satisfied with the distribution of goods within that order at any one given time. A state that is satisfied with both, is status quo-oriented, whereas one that is satisfied with the order but not with the distribution, is positionalist (in the sense that it wants to change relative positions within the order). A state that is satisfied with the order but not with the distribution of goods, is revisionist, whether a state that is disssatisfied with both, is revolutionary. A key purchase of this scheme is that helps us specify how one and the same state – say, China – may generate effects that are both reformist and positionalist, and so the scheme may help us specify what it means to be a revisionist power. In this conclusion, we sum up the value added of talking about goods ecology, and suggest three ways in which the conceptualization may be further developed. These concern the question of identity, the search for recognition and co-production, and the prospect of hegemonic self-harm.

• Neumann, Iver & Sending, Ole Jacob (2021). Conclusion: How We Should, And How We Should Not, Widen the Scope of Governmentality Studies. I Busse, Jan (Red.), Globality of Governmentality: Governing an Entangled World . Routledge. ISSN 9780367491321. s. 208–219. Vis sammendrag

  We sum up the book and criticize a tendency that is perhaps most pronounced in much scholarship in International Political Sociology (IPS), namely a tendency to focus on the ins and outs of a particular concept and its uses within the discipline, to the detriment of focusing on how that concept, and the tradition from which it grows may be brought into dialogue with other concepts and traditions so that we may produce better analyses of the world.

• Neumann, Iver (2021). Discourse Analysis. I Barnes, J. C. & Forde, David R. (Red.), The Encyclopedia of Research Methods in Criminology and Criminal Justice. John Wiley & Sons. ISSN 978-1-119-11072-9.
• Neumann, Iver (2021). Diplomatic Gifts as Ordering Devices . The Hague Journal of Diplomacy. ISSN 1871-1901. 16(1), s. 186–194. doi: 10.1163/1871191X-BJA10061. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This conclusion to the symposium on diplomatic gifts goes on to note two historical types of such gifts. They are, first, fostering of a royal child at another royal court and, secondly, royal and noble marriage exchanges. Using these examples as a stepping stone, I go on to formulate a coordination system of giver and receiver assessments of gift value, ranging from low to high. This yields four types of gifts. Personalised gifts (low value to giver, high value to receiver; unique gifts (high value to both parties), culturally irrelevant gifts (high value to giver, low value to receiver) and fluff (low value to both parties). I hypothesise that polities that approach one another in a situation of contacts with low density will tend to aim for unique gifts, while polities whose relations are dense will aim for gifts that are of equal value to both parties.

• Neumann, Iver (2021). Conclusion: Diplomatic Gifts as Ordering Devices. The Hague Journal of Diplomacy. ISSN 1871-1901. 16(1), s. 186–194. doi: 10.1163/1871191X-bja10061. Vis sammendrag

  This conclusion to the forum on diplomatic gifts goes on to note two historical types of such gifts. They are, first, fostering of a royal child at another royal court and, second, royal and noble marriage exchanges. Using these examples as a stepping stone, this essay goes on to formulate a co-ordination system of giver and receiver assessments of gift value, ranging from low to high. This yields four types of gifts: personalised gifts (low value to giver, high value to receiver); unique gifts (high value to both parties); culturally irrelevant gifts (high value to giver, low value to receiver) and fluff (low value to both parties). The essay hypothesises that polities that approach one another in a situation of contacts with low density will tend to aim for unique gifts, while polities whose relations are dense will aim for gifts that are of equal value to both parties.

• Eide, Martin Dalsgaard & Neumann, Iver (2020). Nobel-initiativet fra 1966 og den lange linjen i norsk freds- og forsoningsdiplomati. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 78(4), s. 545–565. doi: 10.23865/intpol.v78.2282. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi har omfattende forskningslitteraturer om hvordan norsk utenrikspolitikk på begynnelsen av 1900-årene kretset om fred, og om fremveksten og institusjonaliseringen av norsk freds- og forsoningsdiplomati fra midten av 1980-årene og til i dag. Vår kunnskap om den mellomliggende perioden og røttene til fredsdiplomatiet er mer mangelfull. Artikkelen sammenfatter det vi vet, og den presenterer en tidligere ukjent case fra 1966–1968, det såkalte Nobel-initiativet, der en gruppe norske borgere gikk sammen om å mobilisere nobelprisvinnere med sikte på å etablere en bakkanal for fredssamtaler mellom USA og Nord-Vietnam. Samfunnsinitiativet fikk helhjertet oppslutning fra den norske stat. Nobel-initiativet er dermed en forløper for det samarbeidet mellom stat og samfunn som skulle prege norsk freds- og forsoningsdiplomati. Gitt at vi også finner løse forelegg for freds- og forsoningsdiplomati i 1920- årene, gjør kunnskapen om Nobel-initiativet det mulig å påstå at vi gjennom det siste hundreåret konsistent finner norsk freds- og foroningsdiplomati i den utstrekning og den form som de internasjonale forholdene tillater.

• Neumann, Iver & Wigen, Einar (2020). Response to reviewers: The Steppe tradition in international relations. Cambridge Review of International Affairs. ISSN 0955-7571. 33(6), s. 957–961. doi: 10.1080/09557571.2020.1838823. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This is the replying article to a symposium which was organized as part of our receiving the ISA Giuicciardini Prize for our book The Steppe Tradition in International Relations (Cambridge University Press, 2018), In reply to Michael Reynolds’s question of whether the ideal type that we draw up to capture Eurasian steppe politics vis-à-vis sedentaries along the steppe’s Southern and Western rim, we point to extant literature on China and its Northern neighbours, to works on the American plains from Frederick Jackson Turner’s essay ‘The Frontier in American History’ (1893) to Pekka Hämäläinen’s The Comanche Empire (2009), and to ongoing work on Colombian and Venezulan llaneros. We apologize to David Anthony, a key inspiration, for not having done enough on the Scythian contributions to the traditions, particularly regarding empires, and to Hendrik Spruyt for not having been more firm regarding steppe influences on the Carolingians. We end by thanking Jenny Wight for pointing out how her own work triangulates our findings regarding the importance of the Steppe Tradition for Turkish present-day politics, and defending our Durkheimian functionalist approach against’ Joseph MacKay thoughtful criticism.

• Neumann, Iver (2020). Durkheim og staten. Norsk sosiologisk tidsskrift. ISSN 2535-2512. 4(4), s. 241–252. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2020-04-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen gir en lesning av Durkheims statsteori, som tar utgangspunkt i at staten har en moralsk oppgave og kan frigjøre individet fra samfunnets despotiske grep, inkludert enkelte perspektiverende sammenligninger med senere hendelser. Durkheims lesning, som altså betoner hvordan individets fremvekst og frihet er betinget av staten, står i direkte motsats til liberal tenkning, som tilskriver sivilsamfunnet denne oppgaven. Artikkelen plasserer også kort Durkheims statsteori i forhold til andre sentrale statsteorier.

• Neumann, Iver & Haug, Dag Trygve Truslew (2020). Sosial og politisk organisering i europeiske statsdannelser - betydningen av indo-europeisk innvandring flere tusen år f.Kr. Hvordan går det med etterkommerne etter innvandrerne i Norge?. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-925-5. s. 255–272. Vis sammendrag

  Since the realisation in the second half of the 18th century that Sanskrit, Persian and most European languages are related, linguists have been able to reconstitute a basic grammar, a core vocabulary, and even a poetics of how the basic language from which all these other languages evolved. Historians of religion and archaeologists have attempted to reconstruct the spiritual and social life of these groups. The advent of ancient DNA (aDNA) has made it possible to clear up an old puzzle, namely where the speakers of proto-Indo-European were based. They turn out to be the first colonizers of the Eurasian steppe, and were based north of the Black Sea. This 2019 Christmas lecture from the Norwegian Academy of Sciences gives an overview of extant knowledge and stresses that ever new waves of incoming steppe people have played a key, but until now largely unacknowledged, role in European state formation.

• Neumann, Iver & Sending, Ole Jacob (2020). Performing Statehood through Crises: Citizens, Strangers, Territory. Journal of Global Security Studies (JoGGS). ISSN 2057-3170. 6(1). doi: 10.1093/jogss/ogz073. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article applies the growing International Relations literature on state performance and performativity to the question of how practitioners categorize different kinds of crises. The aim is to add value to the crisis literature by paying more attention to how performances are staged for multiple audiences, how statehood is produced as a collective (as opposed to an individual) body, and how and why one and the same state actor performs statehood in different ways. Drawing on interviews and participant observation, we discuss how one state apparatus, the Norwegian Ministry of Foreign Affairs (MFA), performs statehood during different types of crisis. The MFA has institutionalized crisis management in three very different ways, depending on whether the MFA defines the crisis as a security crisis, a humanitarian crisis or a civilian crisis. Different crises have different audiences, are performed in different repertoires, and produce three different aspects of the state that we name, respectively, caretaking, do-gooding and sovereign. Bringing the performativity literature to the study of crises gives us a better understanding of the statecraft that goes into using crises as opportunities to make visible and strengthen the state as a presence in national and global social life. Conversely, our focus on the specificity of various state performances highlight how the performance literature stands to gain from differentiating more clearly between the straightforward performing of practices, and the performing of state identity by means of same practices on the other.

• Neumann, Iver (2019). Svar: . Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 77(2), s. 167–171. doi: 10.23865/intpol.v77.1629. Vis sammendrag

  Artikkelen begynner med å takke de andre bidragsyterene til symposiet. Det argumenteres så for at offentlige intellektuelle kan bli lettere hørt når tilhørerne opplever at verden er i endring og er i villrede om hva som foregår, for da er de villige til å overveie om det sosiale kanskje kan forstås på andre måter enn de har gjort tidligere. Med referanse til Heideggers poeng om at å tenke når man står midt i en situasjon er noe annet enn å sette seg ned og være eftertenksom, argumenteres det også for at en intellektuell som velger å fylle kommentatrollen i mediene, simpelthen velger å være del av en annen diskurs enn en intellektuell som deltar i det vitenskapelige ordskiftet. Endelig gjøres poenget at politiske realister og poststrukturslister deler en maktrealisme de har fra Nietzsche, men at de skiller lag i sin forståelse av hva makt er.

• Neumann, Iver (2019). Diplomatic Representation in the Public Sphere: Performing Accreditation. The Hague Journal of Diplomacy. ISSN 1871-1901. 14(4), s. 447–466. doi: 10.1163/1871191X-14401065. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Part of diplomatic work is public, so a diplomat must be presentable — that is, clean, smart or decent enough to be seen in public. This article starts by recognising the recent spate of work on aesthetics and representation in social sciences and diplomacy studies, and questions why it occurred so late when representation has always been constitutive of diplomacy, perhaps because of Enlightenment distrust of visuals and reaction against Nazi aestheticising of politics. Part two sets out what it takes to stage a successful visual performance and points to three factors: the agent’s own preparations; audience assessment; and mediatisation to a broader public. Part three analyses two successful performances of accreditation, highlighting how they succeeded because they were deemed particularly presentable by being remarkably smart and decent, respectively. In conclusion, I argue that smartness trumps decency. This offers female diplomats more options than males, but also incurs greater risks.

• Neumann, Iver (2019). Combating Euro-centrism in diplomatic studies. The Hague Journal of Diplomacy. ISSN 1871-1901. 14(3), s. 209–215. doi: 10.1163/1871191X-14401071.

Se alle arbeider i Cristin

• Albert, Mathias; Brunkhorst, Hauke; Neumann, Iver Brynild & Stetter, Stephan (2023). The Social Evolution of World Politics. Transcript Verlag. ISBN 978-3-8376-6527-7. 187 s. Vis sammendrag

  https://www.transcript-verlag.de/978-3-8376-6527-7/the-social-evolution-of-world-politics/?number=978-3-8394-6527-1

• Neumann, Iver Brynild (2023). Hvordan forstå internasjonale relasjoner: Statssystemets nøkkelbegreper . Fagbokforlaget. ISBN 9788245044232. 168 s. Vis sammendrag

  Jeg har ergret meg i mer enn førti år over at det ikke finnes en norsk innføringsbok i internasjonale relasjoner som jeg selv ville kunne ha hatt glede av. Nå oppdager jeg til min forbauselse at jeg er blitt så gammal og merittert at jeg ikke lenger har noen unnskyldninger for ikke å ta jobben selv. Innføringsbøker i internasjonale relasjoner er gjerne historiske; de går gjennom statssystemets utvikling, dets konflikter og dets allianser. Noen er teoretiske: de forklarer maktpolitikken og samarbeidsinstitusjonene slik de er blitt utlagt av analytikere. Problemet med disse bøkene er at det er vanskelig for en nybegynner å tenke om historien uten å ha noe spesifikt å tenke med, og vanskelig å tenke om teorien uten å ha noe spesifikt å tenke på. Denne boken begynner derfor snarere med internasjonale relasjoners sentrale begreper – stat, nasjon, statssystem, maktbalanse, eurosentrisme, diplomati og så videre – og nærmer seg historie og teori gjennom dem. Boken bygger på innledningskurset for bachelorstudenter ved London School of Economics som jeg gav da jeg var Chair of The International Relations Department der i perioden 2012–2017. Bokens struktur er intuitiv. Jeg begynner med begrepene som dekker aktørene i internasjonale relasjoner: nasjonalstat, ikke-statlige aktører etc. Jeg fortsetter med begrepet statssystem og de institusjonene som er grunnleggende for systemet: krig, folkerett etc. Jeg avslutter med et knippe sosiale begreper. Hvert kapittel følger omtrent samme mal. Først kommer en kort etymologisk del, så kommer en drøfting av hvordan begrepet er blitt brukt historisk, og så en hoveddel om hvilken rolle begrepet spiller i dagens analytiske og politiske diskusjoner, med noen eksempler som enten kaster lys over noe kjent (den franske revolusjon, Hvordan forstå internasjonale relasjoner norsk nasjonalisme) eller noe som nye studenter bør vite litt om (det antikke Amarna-systemet, avslutningen av tredveårskrigen i Westfalen). Hovedpoenget med boken er jo å lære bort et analytisk sprog, så underveis forsøker jeg også å lure inn en del generelle samfunnsbegreper. Jeg sier hovedpoenget, for jeg forsøker ikke bare å gi leseren noe å tenke med, men også noe å tenke på. Forkortelser er holdt til et minimum. I tillegg til etc. for «og så videre», kfr. for «konferer» og iht. for «i henhold til» kommer gr. for «gammelgresk», lat. for «latin», fr. for «fransk», ty. for «tysk», it. for «italiensk», rus. for «russisk», fvt. for «før vår tid», vt. for «vår tid» og IR for «Internasjonale Relasjoner». «Politikk» er det som skjer innenfor polis, derfor er det ofte brukte uttrykket «internasjonal politikk» misvisende. En konvensjon jeg konsekvent kommer til å bruke i denne boken, er at det som faktisk utspiller seg mellom stater og andre politiske enheter, får små forbokstaver – internasjonale relasjoner – mens disiplinen som har disse relasjonene som sitt studieobjekt, får store bokstaver – Internasjonale Relasjoner. Det skal være hyggelig å leve, og det skal være hyggelig å lese. Om leseren finner et smågodt i bollen som ikke behager, så spytt det ut og gå videre. Om et ord eller et begrep mot formodning ikke er godt nok introdusert, konsulter Det norske akademis ordbok på naob.no. Om noe gir mersmak, finnes det en liste med videre lesning på slutten av hvert kapittel. Der finner man også verker det er referert til underveis. Før man vet ordet av det, har Norge enda et menneske som faktisk kan noe om internasjonale relasjoner.

• Noesselt, Nele & Neumann, Iver Brynild (2021). Visualized narratives: Signs, Symbols and Politicl Mythoilogy in East Asia, Europe and the US. Tectum. ISBN 978-3-8288-4715-6. 206 s.
• Neumann, Iver (2021). Innføring i diskursanalyse: Mening, materialitet, makt . Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-3685-5. 221 s.
• Neumann, Iver (2020). Diplomatic tenses : A social evolutionary perspective on diplomacy. Manchester University Press. ISBN 978-1-5261-4873-5.
• Neumann, Iver (2020). Diplomatic Tenses: A Social Evolutionary Perspective on Diplomacy. Manchester University Press. ISBN 978-1-5261-4871-1. 144 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Neumann, Iver Brynild (2023). Gazas følger for Ukraina-krigen .
• Neumann, Iver Brynild (2023). Mesopotamia.
• Neumann, Iver Brynild (2023). Kronikk: Kampen om å etterfølge en svekket Putin er blitt mer intens. [Avis]. Aftenposten.
• Neumann, Iver Brynild & Wigen, Einar (2023). Kronikk: Tyrkia har latt muligheten til å fremstå som europeisk og demokratisk gå fra seg. [Avis]. Aftenposten.
• Vedeler, Marianne & Neumann, Iver Brynild (2022). Kyiv-riket og krigen om fortiden. Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Kolstø, Pål; Blakkisrud, Helge; Flikke, Geir; Moe, Arild; Myklebost, Kari Aga & Neumann, Iver Brynild [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Russerne er ikke kollektivt skyldige i Putins krig. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Thorsen, Dag Einar & Neumann, Iver Brynild (2021). Bernt Hagtvet. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Bukkvoll, Tor; Neumann, Iver Brynild; Matlary, Janne Haaland; Opdahl, Ingerid Maria & Hansen, Arve (2021). DNAK spør: Kan det bli full krig i Ukraina? [Internett]. Den norske Atlanterhavskomité.
• Neumann, Cecilie Elisabeth Basberg & Neumann, Iver Brynild (2021). On Power, Culture and Situated Research Methodology: Autobiography, Field, Text.
• Strang, Johan Emil; Roalkvam, Sidsel; Neumann, Iver Brynild & Larsen, Eirinn (2021). Nordic cooperation, identities and branding.
• Neumann, Iver & Sending, Ole Jacob (2020). Blir koronakrisen dødsstøtet for den liberale verdensorden? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 28–29. Vis sammendrag

  USA ser ut til å snuble i håndteringen. Det åpner døren for Kina, skriver forskningssjef Ole Jacob Sending og tidligere NUPI-kollega Iver B. Neumann i Aftenposten.

• Neumann, Iver (2020). : https://www.dagbladet.no/nyheter/erter-russland-med-dode-kritikere/72129043. [Avis]. Dagbladet.
• Neumann, Iver (2020). https://transitmag.no/2020/01/17/den-paradoksale-norske-eu-debatten-tre-nye-boker-om-europa-har-de-endret-vart-syn-pa-eu/. [Internett]. Transit Magasin.
• Neumann, Iver (2020). Norge sa nei til russisk diplomat https://www.tv2.no/nyheter/11170800/. [Internett]. tv2.
• Neumann, Iver (2020). Optimal organisering for nytt diplomati.
• Neumann, Iver (2020). Det autoritære Russland.
• Neumann, Iver (2020). Fredsdipolomati.
• Andersen, Regine & Neumann, Iver (2019). Innspill fra Fridtjof Nansens Institutt til høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomite 6/12-19: Meld. St. 27 (2018-2019) Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid.
• Neumann, Iver (2019). Sartorial diplomacy.
• Neumann, Iver (2019). What is a crisis and how do states use them?
• Neumann, Iver (2019). e/20190906/ARTICLE/190909979 Skolevalg. [Avis]. Klassekampen.
• Neumann, Iver (2019). https://khrono.no/iver-b-neumann-neumann-oslomet/iver-b-neumann-forlater-oslomet-og-gar-til-fridtjof-nansens-institutt/403422. [Fagblad]. Khrono.
• Neumann, Iver (2019). Religion og Politikk.
• Neumann, Iver (2019). Russia and Europe - the long lines.
• Neumann, Iver (2019). Høyere risiko i nord. [Avis]. Klassekampen.
• Neumann, Iver (2019). https://www.dagbladet.no/nyheter/stadig-flere-nordmenn-frykter-putin/71376551. [Avis]. Dagbladet.
• Amble, Nina; Egeland, Cathrine & Neumann, Iver (2019). Pålshaugen, Øyvind (2018). "Kulturvitenskapenes språk - (Kritisk vitenskapsteori for samfunnsvitere og humanister)". Bokkafé - Fyrhuset, Oslomet 13. juni 2019 .
• Neumann, Iver (2019). Preface. I Eberle, Jakub (Red.), Discourse and effect in foreign policy. German and the Iraq war.. Routledge. ISSN 978-1-138-59689-4. s. 1–2.
• Neumann, Iver (2019). Bokseminar, Pålshaugen.
• Neumann, Iver (2019). Why do Nordics support International Law?
• Neumann, Iver (2019). Pre-Historical Systems in Europe.
• Neumann, Iver (2019). https://www.aftenposten.no/article/ap-LA4xj9.html . [Avis]. Aftenposten.
• Neumann, Iver (2019). NATO 70 år. [TV]. Dagsnytt 18, NRK 1.
• Neumann, Iver (2019). Maktbegrepets historie.
• Neumann, Iver (2019). Exemplarity in International Relations.
• Neumann, Iver (2019). Modalities of Visual Diplomacy.
• Neumann, Iver (2019). Prehistoric European States Systems.
• Neumann, Iver Brynild (2019). https://www.rp.pl/Plus-Minus/303079861-Futrzana-dyplomacja.html&cid=44 . [Avis]. Rzechpospolita.
• Neumann, Iver (2019). https://pahoyden.no/drosje-okonomi-okonomirot/bruker-mindre-drosjekort-pa-uib/269003. [Internett]. På Høyden.
• Neumann, Iver (2019). 25 år med EØS. [Radio]. NRK Studio 2.
• Neumann, Iver (2019). Tilbake til den kalde krigen - eller enda lengre?
• Neumann, Iver (2019). Relations between Norway and Russia.
• Neumann, Iver (2019). Øststatsforskningen i verden, og i Norge.
• Neumann, Iver (2019). https://www.forskerforum.no/hadde-det-vore-ein-naeringslivstopp-eller-ein-idrettstopp-ville-ingen-ha-lofta-eit-augebryn/. [Internett]. Forskning.
• Neumann, Iver (2019). Where have the Mongols gone?
• Neumann, Iver (2019). http://kifinfo.no/nb/2019/03/8-mars-i-akademia-her-er-de-viktigste-seirene.
• Neumann, Iver (2019). Gorbatsjov.
• Neumann, Iver (2019). Doktorgradsopposisjon, Alatoly Reshetnikov.
• Neumann, Iver (2019). Russia, Diplomacy and Harry Potter. [Internett]. Ten Twenty, Webster Vienna Student Blog.
• Neumann, Iver (2019). Methods cafe: Discourse and practice.
• Neumann, Iver (2019). Russia and the steppe tradition.
• Neumann, Iver (2019). Putin in context. [Radio]. FM4 Vienna .
• Neumann, Iver (2019). The Evolution of Diplomacy.
• Neumann, Iver (2019). The Steppe Tradition in Internsational Relations.
• Neumann, Iver Brynild (2019). Kokk nobels fredspris. [Radio]. P2.
• Neumann, Iver Brynild (2019). Atlantisk utenrikspolitikk. [Avis]. Klassekampen.
• Neumann, Iver Brynild (2019). Polen og barnevern. [TV]. Dagsnytt 18.
• Neumann, Iver (2019). Konsulenter. [Radio]. Nyhetslunch.
• Neumann, Iver (2019). Alf Ole Ask. [Avis]. Aftenposten.
• Neumann, Iver (2019). https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/zLp9w1/usa-og-russland-ut-av-inf-alle-taper-paa-dette. [Avis]. VG.
• Neumann, Iver (2019). https://soundcloud.com/cappelensupop/michel-foucault-forelesninger-om-regjering-og-styringskunstiver-b-neumann-og-helge-jordheim. [Internett]. Cappelens upopulære podcast.
• Neumann, Iver (2019). Steppen i europeisk statsbygging.
• Neumann, Iver (2019). Svaneprinsessen, russisk kunst 1870-1910.

Se alle arbeider i Cristin