Benedikte Sofie Ribe

• Sødal, Nils Harald & Ribe, Benedikte Sofie (2023). Vilhelm Krag i ny språkdrakt. Vis sammendrag

  Gjennom sine romaner, noveller og diktsamlinger er Vilhelm Krag mannen som sammen med Sigbjørn Obstfelder introduserte Nyromantikken i Norge. Han ga ut 43 bøker i sin levetid og fremsto som en ruvende kulturpersonlighet i sin samtid. Han markerte seg også som kritiker og ikke minst som sjef for Nathionalthateret. Og det var krag som oppfant begrepet Sørlandet. På hans tid het det bare Østlandet og Vestlandet. Krag sies å være den mest tonesatte dikteren etter Bjørnstjerne Bjørnson. Særlig kjent er visene han skrev sammen med komponsit og dirigent Johan Halvorsen. Disse sangene er holdt levende av blant annet brødrene Bøgsle, men språklig fresmstår de på mange måter som litt historsik foreldet. Nils H. Sødal har i samarbeid med universitetslektor Benedikte Sofie Ribe over tid utforsker muligheten for å gi disse sangene/diktene en mer moderne språkdrakt, uten å fravike for myefra Krags dikterånd. 6. september 2023 fremførte Sødal sammen med Benedikte Sofie Ribe noen av disse oversettelsene i en jubileumskonsert for Vilehelm Krag på Kilden teater og konserthus.

• Sødal, Nils Harald & Ribe, Benedikte Sofie (2023). Seminar om selvforankring. Vis sammendrag

  I dette seminaret utforsket deltakerne metoder, strategier og kunstneriske innganger som kan bidra til å utvikle unge kunstneres eierskap til eget kunstneriske uttrykk koblet opp mot øving, konsert og forestillinger. Erfaringen av ikke å føle seg selv og det å være løsrevet fra sitt eget vesen og egen eksistens ble drøftet. Som en av deltakerne sa: Jeg vet jo at jeg lever, at jeg eksisterer, men jeg føler det ikke, jeg kjenner det ikke. At jeg er, at jeg er meg. Magnar Øye som jobber ved Psychiatric Emergency Unit ved Sørlandet Hospital, Kristiansand (SSHF) var invitert som foredragsholder og veileder. Øye påpekte at mangel på selv-oppmerksomhet, altså det som går på manglende kontakt med eget vesen og skapende impulser, er et utbredt fenomen, særlig blant unge. Fenomenet kalles av noen psykologer for den nye mangelsykdommen eller mangelpatologien som innebærer at i iveren etter å tilpasse seg krav og forventinger mistet man kontakt med egen energi. Dette oppleves som en hvit sorg eller en form for tomhetsdepresesjon, en psykologisk smerte som ikke er forårsaket av tilstedeværelsen av noe smertefullt, men av fraværet av noe man ikke kan sette ord på. Sangstudentene ved Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk deltok aktiv i seminaret og bidro til å belyse viktige utfordringer hos unge sangere, musikere og studenter i dagens prestasjonsorienterte samfunn.

• Balsnes, Anne Haugland; Sødal, Nils Harald & Ribe, Benedikte Sofie (2023). Drama fra operascenen. Vis sammendrag

  Prosjektet var et samarbeid mellom Universitetet i Agder, Kirstiansand Operakor og Musikkens venner i Kristiansand og utforsket verdens tre meste spilte operaer, nemlig Tryllefløyten av Mozart, Carmen av Bizet og La Traviata av Verdi. Ideen var å utforske tre operaer som gjennom århundrer har begeistret publikum rundt om i hele verden. Studentene ved Institutt for klassisk sang og musikkpedagogikk ved UIA fikk gjennom dette prosjektet muligheten til å gjøre seg kjent med de musikalske og dramturgiske elementene i tre tidløse operatiske verk. I et mindre format kunne studentene her utforske ulike sceniske og sanglige innganger på klassiske verk. regien ble satt i en improvisatorisk setting. Prosjektets sluttprodukt var en forestilling med betalende tilskuere. Dermed fikk studentene også kjenne på det presset, men samtidig den gleden det er å stå foran en større forsamling.

• Sødal, Nils Harald & Ribe, Benedikte Sofie (2023). KUNSTNERISK ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG VERDIKJEDER. Vis sammendrag

  BAKGRUNN I sangmiljøet i dag ser man at det er de kunstnerne som har erfaring med og det å skape egne kunstneriske plattformer som overlever. Å utvikle et prosjekt fra idé og skissestadium til et ferdig scenisk produkt innebærer flere ledd med mange aktører. Innenfor kunstnerisk innovasjon og entreprenørskap snakker vi om verdikjeder som igjen utgjør verdisystemer. En musiker eller en sanger er aldri alene, de er en del av et større nettverk. Et slikt verdinettverk kan være mennesker som legger til rette for kultur; arenaer, finansielle institusjoner og andre støttespillere. I verdiverksteder utvikler kunstnere produkter sammen med noen som har behov for det vi kan tilby. PROSJEKTETS MÅLSETNING Målsetningen med dette prosjektet var å styrke den innovative kompetansen hos studentene knyttet til kulturnæringen. Dette innebærer å styrke kunnskapen om det profesjonelle apparatet rundt skapende og utøvende kunst. Videre handler det om økt bevisstgjøring rundt distribusjon, markedsføring, formidling eller salg av kunstneriske og kulturelle uttrykk, langsiktig og strategisk planlegging, kompetanseheving, pilotering av nye modeller og verktøy og utforsking av nye markedsføringskanaler, Høsten 2023 gjorde vi en nypusset og redigert versjon av Scenebetennelse i Kilden teater og konserthus sammen med klassiske sangstudenter ved UIA. Ideen med denne forestillingen var å gi studentene en mulighet til å utforske kunstnerisk entreprenørskap gjennom en økt bevisstgjøring knyttet til det vi altså kaller den kunstneriske verdikjeden som alle sceniske og musikalske forestillinger er avhengig av. Gjennom denne utforskningen fikk studentene et innblikk i og samtidig konkret erfaring med de ulike profesjonelle ledd som er involvert i en kunstnerisk oppsetning på en større kulturinstitusjon som Kilden teater og konserthus.

• Sødal, Nils Harald & Ribe, Benedikte Sofie (2023). Scenebetennelse - en musikkhistorisk utforskning. Vis sammendrag

  De fleste sangerne på Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk drømmer om å innta de store operascener i Norge og Europa. Kun et lite mindretall vil lykkes i dette. De andre må livnære seg på andre måter, enten det nå er kirkemusikk, tidligmusikk, samtidsmusikk, musikal, romanser eller til og med visesang. Man kan ikke synge samtidsmusikk, tidligmusikk, kirkemusikk eller romanser på en operatisk måte. Disse stilartene krever større fleksibilitet og nyanserikdom. Våren 2023 utviklet universitetslektor ved UIA Benedikte Sofie Ribe og professor ved UIA Nils H Sødal en turné-versjon av forestillingen Scenebetennelse, en forestilling som gir store mulighet for et studentorientert kunstnerisk utviklings- og utforskningsarbeid, både når det gjelder det rent vokaltekniske og det som går på stilfølelse. Forestillingen er et musikkhistorisk sveip gjennom musikkteaterets 400-årige historie fra renessanse- , barokk- og wienerklassiske operaer til romantisk opera, musikal og samtidsoperaer. Forestillingen Scenebetennelse har blitt til gjennom aktiv studentmedvirkning. Studentene tok tidlig eierskap til prosjektet og vi ga dem frie tøyler til å utvikle dette gjennom improvisasjon og kunstneriske innfall.  Med våre studenter i sentrum gjorde forestillingen stor lykke på store og små lokale scener på Sørlandet. Forestillingen var delfinansiert av Studenter i forskning ved UIA.

• Kringlebotn, Solveig; Sødal, Nils Harald & Ribe, Benedikte Sofie (2023). Mental helse, skaperglede og uttrykkskraft. Vis sammendrag

  Mental helse, skaperkraft og uttrykksglede hos dagens kunststudenter Tirsdag 24. januar 2023 ble det gjennomført et mini-seminar i forbindelse med KUF-uke 2023 på KHiO. Ansatte og studenter ved Norges Musikkhøgskole, Barratt Due, Musikkteaterhøyskolen, Fakultet for Kunstfag ved UIA, Teaterhøgskolen og Operahøgskolen ved KHiO deltok. Hele dette seminaret ble filmet i sin helhet og ligger på Youtube: Link: https://youtu.be/5TLW3PSPwSw Output Prosjektleder Solveig Kringlebotn trakk i sin åpning opp utviklingstrekk ved studentenes psykologiske helse, med fokus på kunststudenter generelt og Operahøgskolens studenter spesielt. Videre trakk hun frem noen nøkkelbegrep knyttet til mental helse hos unge kunstnere. Studentene Viktoria Joner og Pauline Aase målbar studentperspektivet. I to meget åpenhjertige og personlige innlegg beskrev de hvordan de som student hele tiden står i en kamp med seg selv og med omgivelsene i bestrebelsene for å nå opp til egne og andres standarder og forventninger. Disse to innleggene åpnet rommet på en bemerkelsesverdig måte og gjorde at flere av studentene som var til stede våget å sette ord på noe av de samme utfordringene som Joner og Aase artikulerte. Flere studenter meldte seg her på og ga uttrykk for at de slet med å få eierskap på de respektive studiestedene. Mange uttrykte en frustrasjon over å få et studieopplegg tredd ned over hodet. Som en student uttalte: Jeg føler jeg henger i stroppen. Det er så mange krav på mitt studum at jeg er i ferd med å miste overskudd og spilleglede. Jeg får ikke pleiet mitt forhold til meg selv som musiker og kunstner! Et annet fellestrekk hos studentene som tok ordet var at selvfølelsen og troen på egne ferdigheter hadde blitt mindre og mindre i løpet av tiden de hadde studert. Frykten for å falle igjennom i forhold til de andre studentene og engstelsen for å skuffe lærere, regissører, dirigenter, regissører m.m. var også fremtredende. Samtlige deltakere ble så bedt om å delta i et ordsky-konsept hvor man kunne legge inn ting som oppleves som utfordrende i hverdagen. Tematikken som da avtegnet seg tjente deretter som utgangspunkt for en dialog mellom det sammensatte panelet og publikum. Noe av det mest påfallende ved dette resultatet var fraværet av sann kunstnerisk glede over å kunne uttrykke seg, utfolde seg kreativt og skapende. Dermed endte diskusjonen opp i en drøftelse av om de ulike utdanningsoppleggene i realiteten er tilstrekkelig studentorientert. Det ble hevdet at utdanningsinstitusjoner innenfor kunst i større grad bør ta inn studentperspektivet i utformingen av studiene. Begrepet student-orientert undervisning er noe som de fleste utdanningsinstitusjoner innen kunst vil påberope seg. Men blir dette ofte bare tomme fraser og honnørord? Som en student uttrykte: Når stadig flere studenter i dag gir uttrykk for at gleden ved å være en ung kunststudent stadig glipper i en hektisk studiehverdag, er det kanskje på tide at Norges kunstutdannings-institusjoner tenker nytt rundt dette temaet. Fremtids-disiplinering og hardt arbeid er selvsagt en viktig bestanddel når det gjelder å lykkes som kunstner, men hvis skapergleden og det kunstneriske uttrykksbehovet blir borte er det kanskje på tide å tenke nytt. Temaene som utkrystalliserte seg i dette prosjektet ble tatt videre inn i et bredt anlagt prosjekt 25. mars på Kunsthøgskolen i Oslo.

• Kringlebotn, Solveig; Ribe, Benedikte Sofie; Sødal, Nils Harald & Abrahamsen, Frank Eirik (2023). Skaperglede og uttrykkskraft - hva hemmer, hva fremmer? Vis sammendrag

  FORSKNINGSSAMARBEID I dette prosjektet - som var et forskningssamarbeid mellom Operahøgskolen og Institutt for klassisk musikk ved UIA - ønsket vi å utforske ulike innganger og strategier rettet inn mot å styrke unge sangeres psykologiske, mentale og kunstneriske motstandskraft.   Gjennom flere workshops og seminarer på Operahøgskolen og på Fakultet for kunstfag forsket vi på ulike tilnærminger som kan motvirke et psykologisk og kunstnerisk underskudd hos våre studenter. Dette arbeidet tok utgangspunkt i det som heter selvbestemmelsesteorien, en psykologisk modell som anvendes innenfor blant annet pedagogikk, psykologi og selvutvikling.    Teorien ble utviklet av psykologer på 1970 - tallet og bygger på ideen om at en utøver trenger å føle stor grad av selvbestemmelsesrett for å utvikle seg over tid. Det skilles mellom god motivasjon og dårlig motivasjon, mellom kontrollert motivasjon som tilsvarer ytre motivasjon og autonom motivasjon som tilsvarer indre motivasjon. Når man er kontrollert motivert, handler man ut ifra ønsket om belønning, eller frykt for en eller annen form for straff. I begge disse tilfellene oppstår det et press som skaper spenninger og angst.      Mennesker som er indre motivert, arbeider ganske enkelt med oppgaven fordi de liker det. Driveren er gleden og de positive følelsene en aktivitet gir i seg selv. Dette fører igjen til at personen er selvgående, noe som fører til det vi kaller overskuddshandlinger: Når man foretar en overskuddshandling agerer man ut ifra egen skaperkraft, ut ifra et ønske om å skape, utfolde seg, uttrykk seg.    Store kunstnere agerer ut ifra sin egen personlighetskjerne og dermed både evner og våger å sette sitt personlige fingeravtrykk på det de gjør. Det er jo dette som heter kunstnerisk integritet. Uten dette faller man igjennom som kunstner.   METODIKK En moden kunstner forventes å ha en klar egensignatur, et personlig fingeravtrykk på sitt kunstnerskap. Det er det som gjør arbeidet til kunst. Problemet er at det som regel forventes at en slik form for eierskap utvikles naturlig gjennom studieløpet, noe som sjeldent er tilfelle. Man trenger klare strategier for å forankre egen kunstnerisk utvikling i egen skaperkraft og uttrykksglede.  Utfordringen er å konvertere kunstnerisk aktivitet hos unge mennesker fra underskudds-handlinger til overskuddshandlinger, og det var dette vi utforsket sammen med studentene i våre workshops og seminarer. Hovedmålet var å trene studenter i kritisk refleksjon over egen praksis, og oppfordre dem til studentene selv å utforme det læringsmiljøet de er en del av gjennom en utforskende innstilling til læring, improvisasjon og eksperimentering.   AKTIVITETER Høst 2022 22.08 Foredrag og kunstnerisk innslag på CEMPE-arrangement, MHPC22, Norges Musikkhøgskole 31.08-02.09 Individuelle workshops: Coaching, tematikk spenningsregulering 05.09-09.09 Coaching/seminar: Scenisk beredskap, forberedelse til forestilling 21.09-23.09  Workshops: Scenisk tilstedeværelse 03.10-09.10  Avsluttende prøver og forestilling: Scenebetennelse 27.10-29.10   Seminar med psykolog Magnar Øye, Researcher of Sørlandet Hospital, Kristiansand (SSHF)   Vår 2023 11.01-12.01  Workshop: Audition-trening bachelor/master sang, UIA 24.01  Seminar: Empty Heart Disease, samarbeidsprosjekt KHIO/UIA 25.03  Avsluttende seminar: Skaperglede og uttrykkskraft - Hva hemmer, hva fremmer? Samarbeidsprosjekt KHiO/UIA. Deltakere: idrettspsykolog Frank Eirik Abrahamsen, professor Solveig Kringlebotn, dirigent Peter Szilvay, operasanger Ingeborg Gillebo, leder av sangavdeling på Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk Benedikte Sofie Ribe og professor og forskningsleder Nils H. Sødal.

• Carlsen, Toril; Moen, Ann-Helen; Ribe, Benedikte Sofie; Bjelland, Sveinung; Sødal, Nils Harald & Wennersten, Maria Rosanna [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Seminar - Romansen i nye former. Vis sammendrag

  Romansen som kunstform knyttes gjerne til romantikken og var ledende som kunstretning på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Men hva nå?    *Er romansen historisk foreldet?   *Hvordan kan vi gjøre romansen mer relevant inn mot dagens samfunn?  * Hva har denne kunstformen å gi oss i dag?  Dette prosjektet er et samarbeid med Norge Musikkhøgskole, Universitetet i Agder og Operahøgskolen. Som et underprosjekt gjennomførte Operahøgskolen en workshop som inngikk i KUF-uken på KHiO 26.01.2023 Mange vil hevde at romansen er en anakronistisk kunstform uten appell til det moderne mennesket. Uansett er det et faktum at man i dag stadig sjeldnere hører romanser fremført i en konsertsammenheng. I dette prosjektet utforsket man ulike kunstneriske grep som kan bidra til å revitalisere og aktualisere romansen som kunstform. Videre forskning innebærer å utforske mulighetene for kreativ bruk av ny teknologi for å forsøke å gjøre romansen mer dagsaktuell og dermed lettere få innpass på strømmetjenester og andre digitale plattformer som formilder musikk til et yngre publikum. Den overordnede målsetningen med dette forskningsprosjektet var å se på romanseformen med nye øyne og gi den en mer oppdatert innpakning ved å trekke inn elementer fra andre kunstarter. Å sette romansen i dialog med andre kulturelle uttrykksformer tror vi kan bidra til å gjøre den mer konvertibel inn mot det moderne samfunn og øke interessen for en kunstform som de senere år har havnet litt i den kulturelle bakevje. Deltakere var: Toril Carlsen - en av Operaens ledende solister over flere år. Anerkjent sangpedagog og professor på Operahøgskolen. Isa Katharina Gericke - stipendiat på Operahøgskolen, internasjonalt anerkjent scenekunstner og romansesanger. Hun forsker på nettopp romansen.  Ann Helen Moen - en av Norges mest meritterte sangere de senere år. Førsteamanuensis på NMH.  Sveinung Bjelland - prisvinnende pianist med stor internasjonal rekkevidde. Gisle Kverndokk – en av Norges mest profilerte komponister. Magnus Staveland - fast ansatt sangsolist på Den Norske Opera & Ballett  Maria Rosanna Wennersten – logoped og forsker tilknyttet Teaterhøgskolen som forsker på språkoverganger i scenisk sammenheng.   Benedikte Sofie Ribe - leder av sang-avdelingen på Fakultet for kunstfag ved UIA Nils H. Sødal - Forskningsleder på Operahøgskolen og professor II på UIA   Albert Einstein uttalte at det vi mennesker trenger ikke er mer kunnskap, det vi trenger er mysteriet. Mysteriet er noe vi ikke kan gripe med fornuften eller språket, noe dunkelt og uforklarlig, noe som setter oss i berøring med noe dypt i oss, en stemning, en fornemmelse, en grunnleggende livsfølelse.     I den litterære tradisjonen er det poesien, diktet, som skaper denne mystiske livsfølelsen. Diktet vekker noe i oss som er større enn vår vanlige hverdags-bevissthet. Diktet kan på mystisk vis åpne en dør mot ett rom i oss selv som vi ikke har kontakt med i det daglige.    Poesi kan vi ikke gripe direkte, det er noe som griper oss. Alt vi kan gjøre, er å åpne oss slik at poesien har en mulighet for å finne oss. Når vi åpner oss på denne måten kan vi oppleve at noe henvender seg til oss, noe vi ikke helt vet hva er, men som beveger oss på unevnelige måter.   En romanse bygger på et dikt, romansen er musikkens svar på poesi, og romansen gjør diktet enda sterkere ved å fargelegge de ordløse stemningene som ligger i diktet.     I opera trenger vi å forstå handlingen, men når man lytter på en romanse skal man ikke forstå. Man kan kanskje si det slik: Man skal ikke forstå romansen, men gjennom romansen kan vi få hjelp til å forstå oss selv.  

• Kringlebotn, Solveig; Ribe, Benedikte Sofie & Sødal, Nils Harald (2023). Psykologisk underskudd og kunstnerisk overskudd; et underprosjekt til Empty Heart Disease. Vis sammendrag

  Empty Heart Disease er et større forskningsprosjekt som tar for seg unge sangeres evne til å ta eierskap til egen kunstneriske utvikling og læring. Problemstillingen er at mange studenter er så fokusert på å levere på alle parametre i studiet og samtidig leve opp til både egne og omgivelsenes forventninger, at de konstant står i fare for å miste kunstnerisk overskudd og eierskap til eget kunstnerskap. Forskningsprosjektet munner ut i en større tverrfaglig konferanse på KHiO 25. mars 2023 hvor lærings- og undervisningsmodeller i sangundervisningen utforskes med sikte på å utvikle strategier som kan hjelpe unge kunstnere til å utvikle kontakt med egne kunstneriske impulser og kreative energi. Denne konferansen er et samarbeid med Universitetet i Agder og bygger videre på et flere for-prosjekter som gjennomføres høsten 2022 og våren 2023. Tirsdag 24 januar ble det gjennomført et mini-seminar som underprosjekt til Empty Heart Disease i forbindelse med KUF-uke 2023 på KHiO. Ansatte og studenter ved Norges Musikkhøgskole, Barratt Due, Musikkteaterhøyskolen, Fakultet for Kunstfag ved UIA, Teaterhøgskolen og Operahøgskolen ved KHiO deltok. Prosjektleder Solveig Kringlebotn trakk i sin åpning opp senere utviklingstrekk ved studentenes psykologiske helse, med fokus på kunststudenter generelt og Operahøgskolens studenter spesielt. Videre trakk hun frem noen nøkkelbegrep knyttet til mental helse hos unge kunstnere som tjente som utgangspunkt for den videre debatten. Studentene Viktoria Joner og Pauline Aase målbar studentperspektivet. I to meget åpenhjertige og personlige innlegg beskrev de hvordan man som student hele tiden står i en kamp med seg selv og med omgivelsene i bestrebelsene for å nå opp til egne og andres standarder og forventninger. Disse to innleggene åpnet rommet på en bemerkelsesverdig måte og gjorde at flere av studentene som som var til stede våget å sette ord på noe av de samme utfordringene som de lever med i sin studenthverdag. Samtlige deltakere ble så bedt om å delta i et ordsky-konsept hvor man kunne legge inn ting som oppleves som utfordrende i hverdagen. Tematikken som da avtegnet seg tjente deretter som utgangspunkt for en dialog mellom det sammensatte panelet og publikum. Hele mini-seminaret ble filmet i sin helhet og ligger nå på Youtube: https://youtu.be/5TLW3PSPwSw Temaene som utkrystalliserte seg i dette prosjektet vil tas videre inn i et bredt anlagt prosjekt som foregår 25 mars på Kunsthøgskolen i Oslo. Noe av det som da vil bli drøftet er om utdanningsinstitusjoner innenfor kunst i større grad bør ta inn studentperspektivet i utformingen av studiene. Begrepet student-orientert undervisning er noe som de fleste utdanningsinstitusjoner innen kunst vil påberope seg. Men blir dette ofte bare tomme fraser og honnørord? Når stadig flere studenter i dag gir uttrykk for at gleden ved å være en ung kunststudent stadig glipper i en hektisk studiehverdag, er det kanskje på tide at Norges kunstutdannings-institusjoner tenker nytt rundt dette temaet. Fremtids-disiplinering og hardt arbeid er selvsagt en viktig bestanddel når det gjelder å lykkes som kunstner, men hvis skapergleden og det kunstneriske uttrykksbehovet blir borte er det kanskje på tide å tenke nytt.

• Kringlebotn, Solveig; Sødal, Nils Harald & Ribe, Benedikte Sofie (2022). Forskningsseminar: Å prestere under press. Vis sammendrag

  9. mai 2022 arrangerte operahøgskolen seminaret Å prestere under press. Dette seminaret samlet fem profilerte utøvere fra ulike felt som delte sine erfaringer knyttet til det å håndetere prestasjonsangst, nemlig Solveig Kringlebotn (opera), Kåre Conradi (teater), Christine Thomassen (dans), Thea Næss (kickboksing) og Fahad Awaleh (håndball). Ordstyrer var Nils H. Sødal, forskningsleder på Operahøgskolen og Avdeling Dans. Sentrale tema som ble utforske på seminaret var: *Tilstedeværelse: Øyeblikks-oppmerksomhet kontra det å fortape seg i tanker knyttet til fortid og fremtid. *Eierskap til egen utøvervirksomhet/kunstneriske uttrykksformer. *Energitilførsel og energitap i prestasjonssammenheng. Output Etter at paneldeltakerne hadde presenterte seg selv og snakket litt rundt egne erfaringer knyttet til å prestere under press ble det åpnet for innspill fra og dialog med publikum. Dette viste seg å fungere meget bra. Publikum som for det meste besto av studenter og ansatte knyttet til scenefagene ga uttrykk for at seminarets tematikk i høyeste grad opptok dem. Konkrete spørsmål som kom opp og som ble debattert i løpet av seminaret var: - Hvordan opprettholde energinivået og motivasjonen og hvordan unngå mental, psykologisk og fysisk slitasje når man opplever press over tid? - Vil følelser alltid komme i veien for prestasjonene våre? Er frykt bare destruktivt eller kan frykten av og til anvendes som en ressurs? - Hvordan kan gruppen, ensemblet eller et kollegafellesskap også styrke individuelle prestasjoner? - Hvor viktig er det å ha med seg sin egen personlighet i det man foretar seg? - Er det formålstjenlig med ritualer/rutiner før man går på scenen? - Hvordan unngå at frykten for å feile eller skuffe et publikum stjeler energi og kraft fra oss? - Hva hemmer og hva fremmer en god prestasjon ut ifra deres egen erfaring? - Hvordan unngå å tenke for mye resultat/konsekvens? - Hvordan unngå at prestasjonsangst skaper psykiske og fysiske blokkeringer? Oppsummert fant deltakerne og publikum i fellesskap frem til følgende ansatser til konklusjon. * Å heve toppnivået krever en vilje til å senke bunn-nivået * Man trenger å bytte ut frykten for å feile med nysgjerrighet for å utforske og lære, noe som innebærer at man av og til må gjøre ting som føles ubehagelig. Dette for å gi seg selv nye erfaringer og tvinge seg ut av gamle vanespor. * De fleste situasjoner tilbyr oss åpninger hvor gjennombrudd og det ekstraordinære er mulig, enten det er på en håndballbane eller på en scene. Å prestere optimalt handler ofte om å lære seg å identifisere disse mulighetene, utvikle tålmodighet til å vente på dem og samtidig mot til å handle på dem når de oppstår. *Ønsker man å bli god på noe må man være villig til å bruke tid til å bli god på dette * Ekstraordinære prestasjoner handler ofte om en vilje og en evne til å gi seg over til situasjonen, til øyeblikket slik det fremstår der og da. Kringlebotn nevnte eksempler ra scenen hvor det helt uventede hadde oppstått, og hvor man ved å spille på lag med det uventede skapte noe nytt i situasjonen. Conradi kalte dette fenomenet for hunden i veien. Den engelske versjonen er blessing in disguise. * Å gi seg over til situasjonen, til prosessen krever at man er villig til å gi fra seg kontrollen. Dette kan illustreres av billedkunstneren som vet at skal det skapes god kunst må man være i løpende dialog med bildet, ikke forsøke å overstyre dette. * Scenekunstfeltet har noe å lære av lagidretten når det gjelder å praksiser knyttet til at kollektivet løfter enkeltindividet. Formaliserte strukturer for samarbeid er ofte helt fraværende. *Kunstfeltet mangler også tradisjon når det gjelder å formalisere noe som tilsvarer forholdet mellom trener og utøver innen idretten.

• Kringlebotn, Solveig; Ribe, Benedikte Sofie & Sødal, Nils Harald (2022). Empty Heart Disease - Konferanse. Vis sammendrag

  Konferanse 25.mars 2023 Empty Heart Disease - En utforskning av utøveres mentale helse knyttet opp mot eierskap til eget kunstnerskap. Et samarbeid mellom Operahøgskolen ved KHiO og Universitetet i Agder som bygget videre på flere underprosjekter som ble gjennomført høsten 2022. Et omdreiningspunkt i konferansen var eierskap til eget kunstnerskap. Prosjektleder: Solveig Kringlebotn, professor ved Operahøgskolen, KHiO Prosjektdeltaker: Benedikte Sofie Ribe, leder av vokalavdelingen på UIA Prosjektdeltaker: Nils H. Sødal, forskningsleder Operahøgskolen og professor på UIA Deltakere Professor og psykolog, Frank Eirik Abrahamsen, Norges Idrettshøgskole Dirigent, Peter Szilvay, Universitetet i Stavanger Operasanger Ingeborg Gillebo, Den Norske Opera & Ballett Professor Solveig Kringlebotn, KHiO Sanger og pedagog, Benedikte Sofie Ribe, Universitetet i Agder Professor og forskningsleder, UIA og KHiO Tematikk og målsetning Å utvikle en egen estetisk signatur og en unik kunstnerisk stemme fundert i egen personlighet og skaperglede er av avgjørende betydning for å lykkes som kunstner. Utfordringen er å finne konkrete verktøy som kan bringe kunstnere nærmere sin særegne kreativitet og skapende fantasi, både i fremførelsessituasjoner og i sitt daglige arbeid På et dypere plan handler eierskap om selvbemektigelse, det å utvikle en fundamental selvopplevelse som innebærer en erfart kontakt med eget vesen, sinn, kropp og kunstneriske skaperkraft. Det å være forankret i seg selv på denne måten er helt avgjørende når det gjelder psykologisk bærekraft og robusthet. Innenfor psykologifaget kalles dette resiliens. Vår konferanse hadde dermed et todelt fokus: 1. Metoder, strategier og kunstneriske innganger som kan bidra til å utvikle unge kunstneres eierskap til eget kunstneriske uttrykk koblet opp mot øving, konsert og forestillinger. 2. I tillegg ønsket vi på denne konferansen å rette søkelyset mot unge menneskers psykologiske og mentale helse og det som går på utvikling av det hele mennesket. Gjennomføring Konferansen som ble arrangert 25 mars 2023 på KHiO utgjorde et sluttprodukt av flere underprosjekter. I løpet av høsten 2022 ble det avholdt flere studentorienterte seminarer og workshops på Institutt for klassisk musikk ved UIA og på KHiO. Sammen med studentene ble det her utarbeides skisser til ulike strategier rettet inn mot studentenes eierskap til seg selv som hele mennesker og som kunstnere. Erfaringer fra disse møtene med studentene ble analysert og utarbeidet med tanke på å utvikle mer konsistente prestasjonspsykologiske strategier basert på kunstnerisk metode. Aktviteter Høst 2022 22.08 Foredrag og kunstnerisk innslag på CEMPE-arrangement, MHPC22, NMH 31.08-02.09 Individuelle workshops: Coaching, tematikk spenningsregulering 05.09-09.09 Coaching/seminar: Scenisk beredskap, forberedelse til forestilling 21.09-23.09 Workshops: Scenisk tilstedeværelse 03.10-09.10 Avsluttende prøver og forestilling: Scenebetennelse 27.10-29.10 Seminar med psykolog Magnar Øye, Researcher of Sørlandet Hospital, Kristiansand (SSHF) Vår 2023 11.01-12.01 Workshop: Audition-trening bachelor/master sang, UIA 24.01 Seminar: Empty Heart Disease, samarbeidsprosjekt KHIO/UIA 25.03 Avsluttende seminar: Skaperglede og uttrykkskraft - Hva hemmer, hva fremmer? Samarbeidsprosjekt KHiO/UIA. Deltakere: idrettspsykolog Frank Eirik Abrahamsen, professor Solveig Kringlebotn, dirigent Peter Szilvay, operasanger Ingeborg Gillebo, leder av sangavdeling på Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk Benedikte Sofie Ribe og professor og forskningsleder Nils H. Sødal. Paneldebatten munnet ut i en dialog med publikum hvor man åpner for spørsmål og innsigelser.

• Sødal, Nils Harald & Ribe, Benedikte Sofie (2022). Kunstnerisk autonomi og eierskap. Vis sammendrag

  Den oppvoksende generasjon er kalt generasjon prestasjon. Fra de var ganske små er de blitt oppfordret til å være fremtids-disiplinert og fremtidsrettet. Dette kan være en trussel når det gjelder det å være en selvstendig kunstner som våger å sette sitt personlige fingeravtrykk på sitt kunstneriske uttrykk. Alle store kunstnere har en klar egen-signatur på sine kunstprodukt. I dette foredraget ble det argumentert for at selvforankring og et sunt selvforhold er en forutsetning for et modent kunstnerskap. Ofte forutsettes det at den unge kunstneren selv vil finne sitt personlige uttrykk gjennom studiet, men dette er en naiv og svermerisk tanke. Dagens utdanningsinstitusjoner bør i større grad tilrettelegge for og oppfordre til en personlig forankret kunstutvikling.

• Sødal, Nils Harald & Ribe, Benedikte Sofie (2022). Team som metode. Vis sammendrag

  En finansavdeling baserer seg på menneskelige transaksjoner like mye som økonomiske transaksjoner. Relasjonelle ferdigheter og det som kalles sosial ressonnansfølelse handler om å skape en energiutveksling mellom mennesker er bærebjelken i de fleste organisasjoner. Kunstnere vet litt om det å fungere i et ensemble, om samspill, improvisasjon og inspirasjon mellom mennesker. Tidligere landslagstrener i håndball Marit Breivik utviklet begrepet team som metode. Team som metode handler om å få et lag til å fungere optimalt ut fra den enkelte lagspillers kapasitet og forutsetninger. En av grunnsetningene handler om at vi i fellesskap klarer mer enn hva vi klarer hver for oss.

• Ribe, Benedikte Sofie & Sødal, Nils Harald (2022). Kreativitet, eierskap og skaperkraft. Vis sammendrag

  Sopra Steria jobber i det daglige svært kreativt og ønsket et foredrag fra to utøvende kunstnere om tema som går på hvordan man best kan tilrettelegge for kreativitet og skaperkraft individuelt og kollektivt. Foredraget berørte også den sårbarhet som kreative mennesker ofte utsetter seg for. Å være kreativ innebærer en åpenhet mot omverdenen og en kontakt med egne følelser. Dette kan sette utøver/designer i en sårbar posisjon. Utfordingen er å unngå energi-lekkasje og det å gi fra seg eierskapet til egen kreativitet.

• Sødal, Nils Harald & Ribe, Benedikte Sofie (2022). Kunstnerisk selvforankring. Vis sammendrag

  Unge musikk- og sangstudenter lever under et voldsomt press. Opplevelsen er ofte at man må tilpasse seg krav og forventninger for å lykkes. Dermed stå studenten i fare for å koble seg av seg selv og sin egen skaperkraft og uttrykksglede. På dette seminaret utforsket vi eksistensielle innganger på det å være sanger og musiker. Psykolog-spesialist Magnar Øye som til daglig jobbar på akuttmottaket på Sørlandet Sykehus holdt et foredrag basert på eksistensiell filosofi og psykoanalyse. Seminaret munnet ut i en paneldebatt hvor studentene selv kom til orde.

• Sødal, Nils Harald & Ribe, Benedikte Sofie (2022). Self-agency from an artistic point of view. Vis sammendrag

  Faglig foredrag. 23.08.2022 MHPC22, international conference. CEMPE, Norges Musikkhøgskole. Key Speakers Sødal/Ribe: SELF-AGENCY FROM AN ARTISTIC POINT OG VIEW Self-agency, also known as the phenomenal will, is the sense that actions are self-generated, which means the effect of what one is doing is due to the person's action and not because of other potential causes for the effect. Thematic pivot point Energy: The only place where you can energize yourself is in the moment, the only thing that can give you energy is to find in the living reality here and now.  To get energized you have to connect to what is real, as opposed to what is thought of and fantasized about, you can´t relate to the reality through thinking, only by using your senses, because everything you feel and sense, happens here and now, in real-time as opposed to thinking which always moves in time. Only your senses take you into the living moment. What is factual can be related to in two ways: 1) Connect to reality outside us as it unfolds from second to second 2) Self-awareness which means that instead of thinking of oneself one is ware of oneself through internal senses. All good stage artists know that if they want to make a good performance, they must surrender to the living moment here and now and the energy that is to find there. Presence: Everything we feel and sense gives us presence. That is why Carsten Warholm hits his chest before a race and Cecilie Brækhus slaps herself in the face ahead of a fight. They do this to get out of their heads, into their body and thereby to the moment. All top athletes are trained in this, to not leave reality here and now, no matter how intense the pressure is. Because they all have realized that the ability to be present is by far the most important quality when it comes to all kinds of achievement. Surrendering: Performance anxiety is usually related to the feeling that we need to be in control. The greater the need for control, the greater the anxiety is. But t we need to acknowledge that there are always limits to how much we can control in our life. When it comes to all kinds of performance you always come to a point where you have to be willing to let go of control and surrender to the moment, to the situation itself. Of course you are prepared, but when the moment come, you need to surrender to it instead of trying to control it.    Humans have known for thousands of years that the moment has something important to offer us, to give us. Two and a half thousand years ago The Chinese philosopher Lao Tzu said that the person who have learned to flow like life itself flow needs no other force. Focus: We are often told that we must not lose focus, but this is an imprecise formulation. It is not possible to lose focus, our focus is always turned on – if we are not asleep or unconscious – the question is only where our focus is. Do we focus on the living here and now, the reality, or do we focus on our thoughts and ideas ABOUT reality?  

• Kringlebotn, Solveig; Ribe, Benedikte Sofie & Sødal, Nils Harald (2022). Empty Heart Disease – underprosjekt: Sluttrapport. Vis sammendrag

  PROSJEKTET Empty heart desease er et forskningsprosjekt som tar for seg unge sangeres evne til å ta eierskap til egen kunstneriske utvikling og læring. Prosjektet består av en rekke workshops og seminarer hvor lærings- og undervisningsmodeller i sangundervisningen utforskes med sikte på å utvikle strategier som kan hjelpe unge kunstnere til å utvikle kontakt med egne kunstneriske impulser og kreative energi. 28.oktober ble det arrangert et seminar på Universitetet i Agder som et underprosjekt til Empty Heart Disease-prosjektet. Magnar Øye som jobber ved Psychiatric Emergency Unit ved Sørlandet Hospital, Kristiansand (SSHF) var invitert som key-speaker. BAKGRUNN Innen psykologien knyttes begrepet eierskap til årvåkenhet for eget vesen og følelsen av å være en aktør i eget liv (Stern, 2004). Selv om følelsene svinger glipper ikke forankringen til seg selv. Man er konsistent selvoppmerksomhet (Target, 1996). Et slikt perspektiv er svært relevant for kunstnere. Å utvikle en egen estetisk signatur og en unik kunstnerisk stemme fundert i egen personlighet og skaperglede er av avgjørende betydning for å lykkes som kunstner. Utfordringen er å finne verktøy som kan bringe kunstnere nærmere sin særegne kreativitet og skapende fantasi, både i fremførelsessituasjoner og i sitt daglige arbeid. Det presset som unge kunstnere opplever i dag gjør at det er fort gjort å falle ut av seg selv og miste sitt fotfeste som menneske og kunstner. Mange sitter igjen med en følelse av at man kun har verdi i kraft av det man presterer. Samtidig forventes det at en moden kunstner skal ha en klar egensignatur, et personlig fingeravtrykk på sitt kunstnerskap. Som regel forutsettes det at en slik form for eierskap utvikles naturlig gjennom studieløpet, men dette er sjeldent tilfelle. Man trenger derfor klare strategier som kan hjelpe unge kunstnere til å utvikle kontakt med egne kunstneriske impulser og kreative energi. Sammen med deltakerne seminarets deltakere utforsket Magnar Øye metoder, strategier og kunstneriske innganger som kan bidra til å utvikle unge kunstneres eierskap til eget kunstneriske uttrykk koblet opp mot øving, konsert og forestillinger. Erfaringen av ikke å føle seg selv og det å være løsrevet fra sitt eget vesen og egen eksistens ble drøftet. Som en av deltakerne sa: Jeg vet jo at jeg lever, at jeg eksisterer, men jeg føler det ikke, jeg kjenner det ikke. At jeg er, at jeg er meg. Øye påpekte at dette er i utbredt fenomen, særlig blant unge. Fenomenet kalles av noen psykologer for den nye mangelsykdommen eller mangelpatologien som innebærer at i iveren etter å tilpasse seg krav og forventinger mistet man kontakt med egen energi. Dette oppleves som en hvit sorg eller en form for tomhetsdepresesjon, en psykologisk smerte som ikke er forårsaket av tilstedeværelsen av noe smertefullt, men av fraværet av noe man ikke kan sette ord på. Når man mister noe kjent og kjært, gjør det selvsagt vondt, men da vet man i hvert fall hva som mangler. Når man på denne måten har mistet eierskapet til egen eksistens og til egne følelser har man mistet den faste grunnen under føttene. Man er ikke lenger herre i eget hus, sjef i eget sinn, man kan ikke lenger trekke seg tilbake i seg selv som sneglen i sneglehuset. Hjemmet blir alltid der ute. Konsekvensen blir at selvforståelse og identitet kun hviler på yre størrelser. Og når man på den måten har mistet kontakten med sitt eget senter blir man veldig sårbar for andres meninger og kritikk. Øye avsluttet seminaret med å minne om at det er forskjell på å være i live og føle seg levende. Stern, D. N. (2004). The present moment in psychotherapy and everyday life. New York: Norton. Target, M. & Fonagy, P. (1996). Playing with reality: II. The development of psychic reality from a theoretical perspective. International Journal of Psycho-Analysis, 77, 459–479.

Se alle arbeider i Cristin