Virtuelle samfunn kan løse virkelige problemer

Integrering av innvandrere kan være en av de mest komplekse utfordringene et samfunn står ovenfor. Som politiker kan det være vanskelig å vite hvilke tiltak som vil ha best effekt. Vil det være best å gi mer ressurser til utdanning, til opplæring i norske normer, eller er det tvert imot fritidstilbud som fotball i nærmiljøet som vil gi størst utslag?

Ved hjelp av kunstig intelligens har prosjektet Modeling Religion in Norway (MODRN) laget en måte å simulere samfunnet på. Målet er å gi politikere og andre beslutningstakere en måte å eksperimentere med ulike virkemidler for å senke spenningene i samfunnet.

Fount Leron Shults

Prosjektet blir ledet av professor F. LeRon Shults ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Agder (UiA), og er et samarbeid mellom UiA og Center for Mind and Culture i Boston.

– Sosial simulering kan hjelpe oss å forstå mekanismene i samfunnet bedre. Dette er nyttig både for forskere og for politikere, sier Shults.

MODRN-prosjektet har fått oppmerksomhet blant annet på BBC, The Atlantic og Der Spiegel.

Et kunstig intelligent samfunn

Vanligvis når vi snakker om kunstig intelligens mener vi en spesielt avansert datamaskin eller et intelligent dataprogram – for eksempel Googles AlphaZero som lærte seg å spille sjakk ved å spille mot seg selv.

MODRN-prosjektet bruker en annen tilnærming, hvor kunstig intelligens blir brukt til å simulere hele samfunn. Simuleringen består av individuelle «mennesker» som alle er programmert med sin egen måte å se og samhandle med verden på. Ved å programmere disse individene slik at de er representative for befolkningen, kan forskerne gjøre eksperimenter med samfunnet på mikro- og makronivå.

Shults forklarer ved å bruke syriske flyktninger i Norge som et eksempel. I modellen kan «nordmennene» programmeres med data vi allerede har om befolkningens syn på innvandrere. Så introduseres «flyktningene», og andre variabler i modellen.

– Vi kan justere arbeidsmarkedet og utdanningsnivået blant individene i modellen. Vi kan til og med ta høyde for naturkatastrofer og hva slike gjør med integreringen. Om vi synes en variabel er interessant, kan vi legge den til, sier Shults.

I dag bruker MODRN data fra blant annet de store, omfattende undersøkelsene World Values Survey og International Social Survey Programme. Planen er å ta i bruk unike norske datasett i tiden fremover.

På tvers av fagene

Shults har opprinnelig spesialisert seg i religionssosiologi, mens MODRN-prosjektet ligger nærmere samfunnsforskningen. I metodene kombineres alt fra nevrovitenskap, evolusjonsbiologi, kognitiv og eksperimentell psykologi, kulturantropologi, økonomi, datavitenskap, samfunnsvitenskap, historie og filosofi.

Nettopp det interdisiplinære samarbeidet – med vekt på humaniora-fag – er det som gjør prosjektet unikt, forteller professor Wesley Wildman. Han er professor ved Center for Mind and Culture ved University of Boston, og leder MODRN sammen med Shults.

– Om du vil forstå menneskelige problemer, trenger du humaniora-fagene for å virkelig forstå menneskelig oppførsel. Om du for eksempel studerer demografi, vil samfunnsvitenskapene bare gi deg en del av helheten. Det er humaniora som gir kjøtt på beinet til simuleringene vi gjør, sier Wildman.

Han berømmer UiA for å gi støtte til et så innovativt prosjekt.

– Jeg er stolt over å være assosiert med Universitetet i Agder. Det er virkelig uvanlig for universiteter å ha et så innovativt instinkt når det gjelder interdisiplinært samarbeidet, det er virkelig imponerende, sier Wildman.

Religion og konflikt

En av de siste simuleringene som er gjort av MODRN viser hvordan gjensidig mistro mellom religiøse grupper kan eskalere. De gode nyhetene er at mennesker generelt er fredelige, men når en av gruppene føler at de grunnleggende verdiene deres er under press, øker spenningene.

Denne modelleringen var basert på konflikten i Nord-Irland, og på Gujarat-opptøyene i India i 2002, hvor to tusen mennesker døde under en tre dager lang konflikt mellom hinduer og muslimer.

Et annet eksperiment MODRN har gjort i modellene sine, er å se på hvilke faktorer som fører til mer sekularisering i et samfunn. Det viser seg at når utdanningsnivået, den eksistensielle sikkerheten, verdsettingen av pluralisme og ytringsfriheten øker, henger dette sammen med en nedgang i religiøsitet.

Shults sier at alt tyder på at disse fire faktorene vil fortsette å øke i verden, og at religion vil fortsette å miste grepet på mennesker.

– Spørsmålet er hva som skal holde de sekulære samfunnene sammen når ikke religion spiller den rollen lenger. De nordiske landene har gjort en god jobb med å skape samfunn som binder folk sammen, men hvordan kan hele kloden gjøre den overgangen uten at millioner må dø i konflikter først? spør han.

Svaret ligger kanskje i en samfunnsmodell inne i en datamaskin.