0
Hopp til hovedinnhold

Vi er for sent ute med å hjelpe barn som trenger det

Vi har verktøy for å vite hvordan barn og unge har det, men mangler systemer for å bruke dem.

Bilde av barn på lekeplass
Vårt mål er å oppdage barns behov tidligere enn før, og gjøre det enklere å samarbeide om tidlige tiltak, skriver artikkelforfatterne.

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen og Agderposten 22. juni. 

Skrevet av: Thomas Westergren, Universitetet i Agder og Eirik Abildsnes, Kristiansand kommune

I dag finnes det kartleggingsverktøy som tidlig kan oppdage barn og unge som har psykologiske og sosiale helseutfordringer. Dessverre blir de lite brukt av helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, blant annet fordi de digitale systemene ikke støtter bruken.

Dette taper alle barn på, men nå har vi sjansen til å gjøre noe med det ved å ta i bruk nye digitale systemer for rapportering og analyse av barns helse. I prosjektet Godt begynt – varig endring i Agder legger vi til rette for at foreldre og barn selv kan rapportere til helsesykepleier hvordan barnet har det før avtalt kontroll i helsestasjonen eller skolehelsetjenesten.

Ved bruk av spørreskjemaer som umiddelbart analyseres av systemet, får helsesykepleier en oversikt over barnets helse i forkant av kontrollen, og et godt utgangspunkt for samtale med barnet og foreldrene.

Informasjonen gir mulighet til å sette inn innsats tidlig i livet og før utfordringer vokser seg store. Helsesykepleier kan også bedre samarbeidet med barn, foreldre, barnehage, skole og andre tjenester. Arbeidsmåten ligger allerede i mandatet til helsesykepleier, og er laget for å fungere innenfor ordinær drift og eksisterende lovverk.

Godt begynt er et samarbeid mellom sykehuset, ved Barne- og ungdomsavdelingen og Avdeling for barn og unges psykiske helse, kommuner på Agder og universitetet. Spesialistkompetansen ved sykehuset kan dermed komme barnet og familien til gode der barnet bor.

Prosjektet har nå fått finansering av Sørlandets kompetansefond og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Partnere i prosjektet som nå finansieres, er Universitetet i Agder, Kristiansand kommune, Agder fylkeskommune, Sørlandet sykehus, Folkehelseinstituttet og Egde Consulting. I tillegg inviterer vi alle kommuner i Agder til å bli med.

Vårt mål er å oppdage barns behov tidligere enn før, og gjøre det enklere å samarbeide om tidlige tiltak. Verktøyene vi benytter er tilpasset barnets alder og utviklingsnivå, og kan benyttes om igjen og gjennom flere år. Dermed kan helsesykepleier sammen med barn, foreldre, barnehage og skole vurdere tiltakene, og justere hjelpebehovet underveis.

Vi lager en løsning tilpasset de kontroller som gjennomføres med alle barn i Norge. I norske helsestasjoner tilbys alle barn minst 14 kontroller med helsesykepleier før barnet begynner på skolen, og skolehelsetjenesten følger barnet gjennom skoleløpet.

Vi har også et mål om å endre spillereglene for folkehelsearbeidet. Samlet kan oversikt over det enkelte barns helse gi kommunen en oversikt over barnebefolkningens helse over tid. Dermed kan kommunale tjenester og tiltak vurderes og justeres for å fremme folkehelse og levekår.

Verktøyet vi nå utvikler i vår landsdel, kan også brukes på nasjonalt plan. Folkehelseinstituttet er blant de nasjonale aktørene som flere ganger har etterspurt nasjonale oversikter over helsedata fra barn og deres foreldre. Folkehelseinstituttet er nå blitt partner i prosjektet.

Vårt langsiktige mål er at vi bidrar med løsninger og kunnskap for hele landet om barns helse fra fødsel til voksen alder. Vi trenger kunnskap utover hva den nasjonale UngData-undersøkelsen gir om ungdoms selvrapporterte helse.

UngData er en anonym undersøkelse uten mulighet til å følge opp enkeltpersoner. Det kan også være en stor belastning for barn og unge å oppriktig rapportere utfordringer uten å bli personlig møtt av voksne som lytter og reagerer på informasjonen.

Anonyme kartlegginger som UngData kan heller ikke gi oversikt over endring og utvikling når barnet vokser. Samfunnet mangler derfor systemer for å få viktig kunnskap om barn og unges utvikling, helse og livskvalitet. I prosjektet Godt begynt skal vi endre dette.

Å legge til rette for utvikling av god helse og livskvalitet hos barn og unge er trolig den beste investeringen samfunnet kan gjøre, og et uttalt mål i folkehelsearbeidet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har kontakt med alle barn, unge og deres familier, og har en unik mulighet til å få innsikt i og oversikt over hvordan unge opplever helse og livskvalitet.

Utvikling av nye løsninger og ny kunnskap tar tid. Å ta i bruk ny kunnskap og nye løsninger er også utfordrende, og krever samarbeid.

Prosjektet Godt begynt ble startet i 2018 med støtte fra Regionalt forskningsfond Agder frem til 2021 hvor NORCE, OsloMet og Charité – Universitätmedizin Berlin også er partnere. Med den nye støtten fortsetter arbeidet minst til 2024.

Vi skal videreutvikle løsningen for rapportering og analyse av barns helse slik at den fungerer enda bedre for barn, unge og deres familier. Den skal også fungere godt for helsesykepleiere i deres arbeidshverdag.

Vi skal sørge for at data håndteres trygt, og at kommuner, regioner og forskningsmiljøer kan få tilgang til relevant og viktig informasjon. Dette trengs for å utvikle kunnskap og politikk som gir bedre tjenester og helse i hele Norge.

Vårt overordnede mål er å utvikle verktøy som kan bidra til bedre og tidligere innsats til barn og unge som trenger det.