Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

UiA-professor vil lære deg om de mest grunnleggende teoriene om virkeligheten

Hva er metafysikk, og hvorfor er vi nødt til å forholde oss til den? I sin nye bok forklarer Einar Duenger Bøhn hvordan vi kan tenke om de mest grunnleggende tingene.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Foto av Einar Duenger Bøhn
Metafysikken fortsetter å stille spørsmål der alle andre har stoppet, og det er det som gjør den så gøy, sier professor Einar Duenger Bøhn.

Professor Einar Duenger Bøhn er ansatt ved Universitetet i Agders Institutt for religion, filosofi og historie. Han er aktuell med boken Hva er metafysikk, som blir gitt ut på Universitetsforlaget.

La oss starte med det mest åpenbare spørsmålet: Hva er egentlig metafysikk?
– Selve ordet betyr «bakenfor fysikken». Jeg har definert det som studiet av det som ligger til grunn for virkeligheten. Hvordan ting er strukturert, og hvordan de forholder seg til alt annet. Ta bordet du sitter ved som et eksempel. Én metafysisk teori sier at bordet er en samling partikler. En annen teori, en av mine favoritter, er at det grunnleggende sett består av informasjon. En tredje er at bordet er Guds tanker. Det finnes mange sprø teorier om hva virkeligheten egentlig er.

Det høres ut som et område med en lang historie?

Hva er metafysikk er en kort, engasjerende innføring i metafysikkens grunnspørsmål og tenkemåte.

– Ja, det går tilbake til så lenge folk har tenkt. Metafysikken slik den studeres i dag kan spores tilbake til grekerne. Aristoteles og Platon, men også førsokratikerne som levde rundt år 500 før vår tidsregning, lurte på hva som lå til grunn for alt.

Vi har spurt oss hva et bord egentlig er i over 2000 år uten å ha kommet til bunns i det?
– I filosofi tenker jeg på fremskritt på en annen måte enn i for eksempel matematikken. Der bygger man opp en base av kunnskap, som kan bevises ut fra vitenskapelige grunnsetninger. Filosofi handler mer om en klargjøring av problemene slik at vi forstår dem bedre. I dag forstår vi mye bedre enn for 2000 år siden hvilke teorier som fungerer, og hva problemene betyr. Fremskritt slik jeg ser det er ikke å komme frem til et endelig svar.

Så vi kommer aldri til å finne ut av hva bordet egentlig er?
– Det er et par stykker som har lest boken som klager på at det ikke er noen svar i den. Jeg er ikke så bekymret for det. Når vi har svaret så er det ikke filosofi lenger. Det å etterstrebe et endelig svar er å sette vognen foran hesten. Det er ikke slik det fungerer i filosofien. De beste filosofiske artiklene er de som stiller spørsmålene på en ny måte.

Det er litt av en utfordring å skulle oppsummere dette i en bok på under 150 sider. Hva har du måttet velge bort?
– Jeg har valgt ut det som jeg synes er det mest spennende. Boken er bygd opp slik at det mest grunnleggende kommer først: Hvor kommer virkeligheten fra, kan det oppstå noe fra ingenting. Deretter stiller jeg spørsmål om hvordan virkeligheten er strukturert, og for eksempel hva en person er. Til sist kommer det mest mystiske av alt: Hva er bevissthet, fri vilje og verdier. Egentlig er boken bare Einars tur i det mest grunnleggende og rare. Jeg vil få folk til å undre seg litt og tenke over hvor rart alt er.

Hvordan ble du interessert i metafysikk?
– Det er det mest stormannsgale faget man kan studere, og jeg er jo stormannsgal. Jeg har alltid lurt på de store spørsmålene. Hvor kommer jeg fra? Jo, slektningene mine. Hvor kom de fra? Jo, apene. Men hvor kom apene fra? Det stopper aldri. Metafysikken fortsetter å stille spørsmål der alle andre har stoppet, og det er det som gjør den så gøy.

Det kan virke lett å avfeie metafysikken som bare synsing og tankespinn?
– Det er mange som gjør det, men det er litt misforstått skepsis. Det er mange som er skeptiske til religion og tenker at dette bare noe folk finner på. Men bare fordi vi ikke kan vite noe håndfast og få et endelig svar, betyr ikke at det ikke er noe å diskutere. Det betyr bare at det er vanskelig å vite sikkert. Derfor må vi bare jobbe hardere for å finne svar i metafysikken.

Det høres jo fryktelig slitsomt ut?
– Mange er skeptiske til metafysikk fordi det blir for vanskelig. Det er lettere å være skeptisk til noe enn å prøve å forstå det. Mange tenker også at metafysikken bare handler om å finne på ting. Men metodene for å komme frem til kunnskap er den samme som i andre vitenskaper: Du kommer med argumenter og finner de beste grunnene til å tro noe. Det er ikke slik at det ikke finnes noe som ligger til grunn for alt. Om du tror at virkeligheten finnes, så må du også tro at det finnes noe grunnleggende.

Vi slipper ikke unna metafysikken, med andre ord?
– Det har vært viktig for meg å forklare hvorfor alle har en metafysikk i bakgrunnen. Om du driver med naturvitenskap har du ofte en bakenforliggende metafysikk som sier at alt kan måles, testes, observeres og finnes ut av. Om du tror at alt kan forstår av fysikken, er det din metafysikk. Om du tror at mennesket bare er en maskin, har du en annen metafysikk enn om du tror at alt er skapt av Gud. Alle har en metafysikk, å benekte metafysikk er å benekte virkeligheten.

Du skriver i boken at metafysikken kan brukes til å avsløre god, gammeldags bullshit?
– Du kan avsløre ganske mye ved å reflektere over de bakenforliggende antakelsene dine. Tenk for eksempel på hva kjønn er. Om du har en biologisk bakgrunnsantakelse, vil du ha et annet utgangspunkt enn om du mener at kjønn er sosialt konstruert. Det er forskjellig metafysikk! Det samme gjelder religiøse eller naturalistiske verdensbilder. Når du går metafysikken etter i sømmene, ser du hvorfor du mener det du gjør. Og hvorfor det iblant ender med at vi snakker forbi hverandre.

OK, det høres nokså spennende ut. Trenger jeg noen spesielle forutsetninger for å gi meg i kast med metafysikken?
– Nei, det handler om å bevare det barnlige blikket og prøve å se ting på nye måter. Metafysikk er ikke noe for folk som er veldig pragmatiske. Kollegaene mine som jobber med kunstig intelligens er for eksempel veldig løsningsorienterte, og da kan metafysikk være litt frustrerende. I stedet for å tenke «nå skal vi finne et svar en gang for alle», bør vi tenke «nå skal jeg prøve å forstå dette litt bedre». Det handler om å bevare det barnlige blikket og prøve å se ting på nye måter.

Så jeg behøver ikke være supersmart?
– Det er en fordel, selvfølgelig.