UiA-produksjon sendes på NRK

Serien består av tre halvtimes episoder om vitenskapsfilosofi og er laget av professorene Hans Christian Garmann Johnsen og Hans Grelland, og IT-avdelingens mediesenter på UiA.

Garmann Johnsen hadde ideen til produksjonen, og bruker serien i undervisningen av internasjonale ph.d.-kandidater.

– En av grunnene for å lage filmene var å visualisere både personer og steder vi snakker om i undervisningen i vitenskapsfilosofi, særlig for dem som ikke er kjent med dette fra før. En annen grunn var at alle studenter som tar vitenskapsteorikurset skulle ha en felles bakgrunnsforståelse av hvordan fenomenet vitenskap har utviklet seg over århundrene, sier Garmann Johnsen.

Bratt læringskurve

Hans Christian Garmann Johnsen og Hans Grelland i samtale med bibliotekar Sandy Paul i Cambridge.

Garmann Johnsen fikk med seg Hans Grelland, og de allierte seg med IT-avdelingens mediesenter, hvor Cathrine Mjøs Sviggum og Hildegunn Mellesmo Aslaksen stod for det mediefaglige. I tillegg hadde Thomas Andersen ansvar for animasjoner.

– Å lage disse filmene var en virkelig bratt læringskurve for meg, sier Garmann Johnsen.

– Som akademiker er du ofte i din egen boble der du tror alle forstår det samme som deg. Så første beskjed var: «Dette må sies på en måte slik at man kan forstå det.» Det opprinnelige manuset gikk i søpla og vi begynte å bygge opp manus skritt for skritt. I felleskap kom vi til at den opprinnelige ideen om én kort film ikke ville holde. Selv etter å ha kuttet et opprinnelig manus på 20.000 ord ned til 5.000 ord, var det klart at vi sprengte rammen for en film, så det ble tre, sier han.

Akademia vs. media

Også Hildegunn M. Aslaksen som da jobbet ved mediesenteret (i dag er hun ph.d.-kandidat ved Handelshøyskolen på UiA), forteller om en spennende produksjonsperiode, hvor akademisk tankesett skulle konverteres til medieverden.

– Det er alltid interessant å hjelpe akademikere som har forelesningen i blodet til å fatte seg i korthet. Det viktigste er sørge for at alt henger sammen med alt. Det ene klippet må henge logisk sammen med det neste, bildene må underbygge det som blir sagt og historien må være lett å følge, fra intervjustikk til fortellerstemmen vi legger på i ettertid. I en bok kan du lese et avsnitt sakte eller fort, mens en video har sitt eget tempo. Seeren må henge med hele veien, sier hun.

Hun forteller om et fruktbart samarbeid hvor de involverte bidro fra sine ulike ståsteder.

– Hans Christian og Hans har vært ekstremt sporty og sikkert langt utenfor komfortsonen flere ganger. Dessuten har de vært lydhøre og fleksible og latt oss få være mestre i vårt fag, mens de selv har vært det i sine. Vi lærte masse av hverandre hele tiden, sier Aslaksen.

Omfattende produksjon

Serien er spilt inn i Paris, Cambridge, Wien, Berlin og på Lesbos. I tillegg bidro en medieansatt ved Universitetet i Berkeley med opptak der.

– Det ble tøffe forhandlinger om hva vi skulle ta med og hva som måtte ut. Vi hadde også tids- og budsjettbegrensinger, så for eksempel mitt ønske om å dra til Roma falt. De stedene vi valget hadde den fordelen at de har spilt en rolle i ulike faser av vitenskapshistorien, slik at vi kunne gjøre mye ulik filming på samme sted, sier Garmann Johnsen.

Serien holder svært høy kvalitet og har fått velfortjent skryt fra Kunnskapskanalen.

– Jeg var mektig imponert over IT-avdelingens mediesenter. Hildegunn og Cathrine hadde stålkontroll på opptak og regi. Og Thomas laget kjempefine animasjoner, sier Garmann Johnsen.

Han sier serien ble annerledes, og bedre, enn han hadde sett for seg på forhånd.

– Jeg hadde en idé om at Hans og jeg kunne stå og prate på noen utvalgte steder i Europa, nærmest holde forelesning på stedet. Det det har blitt, er en helt annen levendegjøring av historien, takket være mediesenteret. Diskusjonene underveis var utrolig artige, sier han.

På historisk grunn

I serien kommer vi blant annet innom naturhistorisk museum i Berlin, kafeen hvor Jean Paul Sartre satt og skrev under andre verdenskrig. Vi får sitte ved Hegels pult og være i auditoriet der han underviste. Og vi møter en ivrig bibliotekar på Cambridge som overrasket med å hente fram Isac Newtons dødsmaske! For å nevne noe.

I tillegg til Hans Christian Garmann Johnsen og Hans Grelland, som er gjennomgangsfigurene i serien, intervjues Aslaug Kristiansen og Frida Forsgren fra UiA. En rekke andre forskere og akademikere fra andre institusjoner intervjues i serien, ikke minst den kjente filosofen John Searle.

– Å få John Searle, en av verdens mest kjente filosofer, med, var utrolig viktig. Han var en aktiv medspiller under studentopprøret i 1966 og hadde i mange år vært kollega med både Paul Feyerabend, Thomas S. Kuhn og Michel Foucault. Nærmere Philososphy of Science kommer man ikke, sier Garmann Johnsen.

Første episode sendes søndag 17. november kl. 16.45 på NRK2, og episode to og tre følger 24. november og 1. desember.

Men du kan også se filmene allerede nå, fra UiAs videoserver