Trump svekket etter håndtering av protester mot politivold

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 11. juni.

Etter tre år uten store nasjonale eller internasjonale kriser, er president Donald Trump inne i sin mest krevende tid som president. En meningsmåling fra CNN i begynnelsen av juni viser at andelen velgere som mener at Trump gjør en god jobb, er på 38 prosent, en nedgang på 7 prosentpoeng. Bare 31 prosent mener Trump håndterer rasespørsmålet på en god måte.

Dette reflekterer misnøyen med Trumps håndtering av protestene i etterkant av politidrapet på George Floyd.

Trump sa i en kort tale at hans regjering vil bidra til at Floyds familie får rettferdighet etter det brutale drapet. Han sa at han støttet fredelige protester, men dette samsvarer ikke med hans handling da han sørget for å få fjernet fredelige demonstranter i Washington, D.C. med tåregass for selv å kunne spasere til kirken i nærheten for å posere med en lukket bibel.

Hans demokratiske motstander Joe Biden sa at Trump heller burde åpnet Bibelen en gang iblant. Det er en kontrast mellom Trump og andre ledere, som viser større grad av støtte til fredelige demonstranter og prøver å mane til forsoning. Borgermester Eric Garcetti i Los Angeles knelte sammen med demonstranter utenfor rådhuset i byen. Senator Mitt Romney har også deltatt i en demonstrasjon.

Trump mangler vilje til å forstå smerten mange afro-amerikanere føler. I en underlig pressebriefing for å presentere litt oppløftende økonomiske resultater på grunn av gradvis gjenåpning av økonomien, sa Trump at dette er en fin dag for George Floyd. Den nylig avdøde Floyd skulle altså glede seg over at arbeidsledigheten nå er nede i cirka 13 prosent. Ledigheten blant svarte har økt til over 16 prosent.

I Twitter-meldinger og på pressekonferanser har Trump vektlagt at han er kandidaten for lov og orden. Han prøver her å gjenta suksessoppskriften til Richard Nixon fra 1968. Da var det store opptøyer i flere amerikanske byer i forbindelse med drapene på Martin Luther King og Robert Kennedy.

Det er visse likheter med dagens situasjon, men samtidig viktige ulikheter. I motsetning til Nixon i 1968 er ikke Trump en utfordrer, men en sittende president som har ansvar for en dyp økonomisk krise på grunn av pandemien, og for sosial uro på grunn av rasemotivert politivold.

Trump har nøret opp under rasemotsetninger i en årrekke. Han fikk oppmerksomhet for å så tvil om president Obama var født i USA, og Obama viste til slutt sin fødselsattest fra Hawaii. I forkant av den viktige supertirsdagen vinteren 2016 da mange sørstater hadde primærvalg, tok ikke Trump avstand fra støtten fra tidligere Ku Klux Klan-leder David Duke. Han sa i et intervju med CNNs Jake Tapper at han ikke visste noe om Duke.

Trump vet at tidligere republikanske presidentkandidater til dels har dradd nytte av rasemotsetninger. Rasespørsmålet er et tveegget sverd for Republikanerne. Det kan skape både problemer og muligheter for partiet.

Demokratene dominerte Sørstatene i perioden mellom borgerkrigen og andre verdenskrig. Etter dette utnyttet Republikanerne at Demokratene var splittet i synet på borgerrettigheter for svarte. Både Richard Nixon og Ronald Reagan appellerte til hvite velgere som tidligere støttet Demokratene.

Reagan stod for en hard linje når det gjaldt synet på straff, og gjennom åttitallet økte massefengsling enormt. Massefengsling av svarte er det nye slaveriet, hevdes det i dokumentarfilmen 13th, med tittel fra det 13. grunnlovstillegget, som opphevet slaveriet i 1865.

Raseriet i USA i dag skyldes til dels oppfatningen om at det ikke er likhet for loven. Svarte fengsles for mindre lovbrudd, mens hvite går fri. Det var store opptøyer i Ferguson, Missouri, i 2014 da Michael Brown, en svart 18-åring, ble skutt og drept av politiet. Den hvite politimannen som myrdet Brown, ble ikke dømt for drap. Politiet har sterke fagforeninger som beskytter sine egne.

Blacks Lives Matter-bevegelsen har mobilisert mange fredfulle demonstranter. Enkelte pøbler har ødelagt for lovlige protester. Det er selvsagt forståelig at Trump er mot vandalisme, men fikk sterk kritikk for å ville sette inn militære styrker mot voldelige demonstranter.

Det er påfallende at flere generaler som jobbet tett med Trump, som tidligere forsvarsminister Jim Mattis og tidligere stabssjef John Kelly, nå vender seg mot Trump, kritiserer hans moral og beskylder ham for maktmisbruk. Mattis mener Trump skaper splittelse i folket og bryter Grunnloven med å angripe fredelige demonstrasjoner. For 31 år siden var Trump fascinert av styrken kinesiske myndigheter viste mot demonstranter i Beijing, ifølge New York Times-skribent Nicholas Kristof.

Donald Trump er nå svekket i sitt forsøk på gjenvalg. Joe Biden nyter stor respekt blant svarte velgere. I øyeblikket ser Biden ut som en vinner i november, men det er for tidlig å si sikkert hvordan forsommerens konflikt vil påvirke presidentvalget. Selv om Biden kan lede lenge på meningsmålinger, er det valgoppslutningen som gjelder.