Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Tegner bilder av klimaendringenes følger

Kan kunstig intelligens og big data bidra til bedre å forstå hva som skjer med millioner av mennesker hvis klimaendringer slår til for fullt? Ja, mener professor F. LeRon Shults.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mennesker på flukt, foto
MIGRASJON OG KRIG: Klimaendringer kan føre til migrasjon og krig flere steder i verden. På UiA arbeider flere forskere for å forutsi mulige konsekvenser av klimaendringer. (Ill. foto: seminarprogrammet)

Tirsdag til uken er professoren ved Universitetet i Agders Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging i Brussel for å vise hvordan en kan beregne morgendagens mulige virkelighet. Sammen med en internasjonal forskergruppe og Sørlandets europakontor har han invitert representanter fra EU-kommisjonen og hjelpeorganisasjoner til en seminardag på Norway House – Det norske hus i Brussel.   

Eksempler på tema som tas opp er AI-assisterte modeller for migrasjonsstrømmer og humanitær bistand, sikkerhet og terrorteori (pdf), internreligiøse konflikter (pdf), radikalisering og sekularisering.

Se hele hele programmet her!

LeRon Shults, foto

BEDRE BESLUTNINGER: – Vitenskapelige verktøy kan hjelpe beslutningstakere til å ta bedre beslutninger knyttet til en rekke følger av klimaendringer – enten de nå måte være av fysisk eller humanitær art, sier professor F. LeRon Shults.

Modellerer menneskelig adferd

–  Vi er blant svært få forskere som ser nærmere på hvordan man kan kombinere big data og kunstig intelligens med klima-modeller og vitenskapelige modeller som beskriver menneskelig adferd. Hensikten med seminaret i Brussel er å fortelle sentrale personer som er opptatt av klimaendringer og mennesker om hva vi har i dag for å forutsi følgene av disse, sier F. LeRon Shults.

Se også i New Scientist: Predicting the future is now possible with powerful new AI simulations

Sterkt miljø i Agder

Forskningen i skjæringspunktet mellom big data, kunstig intelligens, menneskelig adferd og modellering av fremtiden, som blir presentert i Brussel til tirsdag, skjer i dag via flere av fakultetene på Universitetet i Agder, universitetets Senter for forskning på kunstig intelligens og Senter for modellering av sosiale systemer i agderforskningsdelen av forskningsinstituttet NORCE. Sammen utfører de vitenskapelig og politisk orientert forskning på kognitive og kulturelle mekanismer som bidrar til å forme de utfordringer som mennesker og samfunn står overfor – som klimaendringer.

Utspring i treårig Forskningsråds-prosjekt

– Bakgrunnen for seminaret i Brussel er imidlertid et treårig Forskningsråd-støttet prosjekt – Modeling Religion in Norway (MODRN) – som vi avsluttet i sommer. Her så vi kort fortalt på hva og hvordan big data, kunstig intelligens og ulike teorier om menneskelig adferd kunne fortelle oss om religiøse konflikter i Norge nå og i fremtiden. MODRN-prosjektet ble avsluttet i sommer, og det vi vil vise i Brussel er i vesentlig grad bygget på våre erfaringer fra dette, forteller professor F. LeRon Shults.

Internasjonal forskningsgruppe

Norway house i Brussel, foto

NORWAY HOUSE I BRUSSEL. (Foto: Altiplan arkitekter)

Med seg til Brussel har F. LeRon Shults en gruppe internasjonale forskere fra både Norge, Sverige, Hellas og USA. Teamleder Matina Halkia fra EU-s forskningssenter i Ispra, Italia, er keynote speaker med innlegget «Hvordan kan vi forutse og forhindre klima-utløste konflikter og fremheve fredsbygging via kunstig intelligens-modellert menneskelig adferd?»

I tillegg snakker professor Monica Toft ved Senter for strategiske studier ved Tuft-universitetet i USA om et nytt globalt konsortium for klima og konflikt; direktør Antje Danielson ved MITs energiinitiativ om modell-basert bærekraftig forskning og forsker Justin Lane ved Norce.