Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Soningskø kan oppleves som verre enn fengsel

Ventetiden fra dom til soning får stor betydning for livet til den domfelte, viser et stort forskningsprosjekt på norsk og britisk kriminalomsorg.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den nordiske tilnærmingen til straff blir ofte beskrevet av internasjonale fengselsforskere som human.

De som har fått en dom får vente på å sone straffen sin ute i samfunnet, heller enn at fengslene fylles over kapasitet. De nordiske landene er også kjent for å ha et lavere straffenivå enn mange andre land. Av alle som blir løslatt i løpet av ett år, har flertallet sonet mindre enn tre måneder i fengsel.

– Korte straffer blir ofte trukket frem som et humant trekk, men vi ser at mange venter lenger i soningskø enn de sitter i fengsel. Mange sier at ventingen var et hardere element av straffen enn selve soningen. Det reiser noen spørsmål om de formelt sett korte straffene i Norge egentlig er så korte.

Det sier Kristian Mjåland, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder (UiA) og forsker ved University of Cambridge i England.

Han er en av initiativtakerne til konferansen COMPEN: Punishment and imprisonment in the Nordic countries, som arrangeres den 13. og 14. juni på UiA, i et samarbeid mellom de to universitetene.

FAKTA/Fengselsforskning

  • Kristian Mjåland er en av deltakerne i prosjektet Penal policymaking and the prisoner experience: a comparative analysis.
  • Det femårige prosjektet startet i september 2015, og ledes av Dr Ben Crewe ved University of Cambridge.
  • Prosjektet har fått rundt to millioner euro gjennom et Consolidator Grant fra Det europeiske forskningsrådet.
  • Prosjektet skal studere kvinners og seksualovergrepdømtes opplevelse av fengsler; soningsforholdene i høysikkerhetsfengsler; hva som former fengselspolitikken i de to landene; og i en oppfølgingsstudie følges fanger fra innsettelsen til tre måneder etter endt soning.
  • Artikkelen vi referer her er skrevet av Julie Laursen, Kristian Mjåland og Ben Crewe, og er antatt i British Journal of Criminology.
  • Prosjektet gjennomføres i England & Wales og Norge.

Ingen forskning på soningskø

I studien av soningskøer har forskerne basert seg på over 200 intervjuer av innsatte i syv norske fengsler.

Portrettfoto av Kristian Mjåland

Kristian Mjåland, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, UiA.

Soningskø defineres som ventetid mellom rettskraftig dom og straff på over to måneder.

– Vi har hatt soningskø i Norge i tre-fire tiår. Akkurat nå er køen historisk lav, men den har vært med oss lenge. Likevel er det ingen forskning på hvordan det oppleves å vente i soningskø, sier Mjåland.

Mjåland og kollegaene anså det heller ikke som særlig viktig i starten. Men da de intervjuet fangene like etter fengsling, var det klart at ventetiden hadde vært en svært viktig del av opplevelsen deres. Å vente på å sone kan ha betydning for hvordan fengselsstraffen oppleves, og for hvilken rolle soningen kan ha for livet til den dømte etter løslatelsen.

Opplever at straffen starter i soningskøen

På den ene siden gir ventetiden før soning en mulighet til å forberede seg på det som venter. Noen jobber så mye overtid som mulig for å minske de økonomiske konsekvensene av en soning. Andre tilbringer tid med familien.

– En av dem vi intervjuet tok med sønnen på biltur for å vise fengselet hvor han skulle sone. En annen som skulle inn til soning i desember, feiret julaften med familien den 24. november. I tilfeller som dette hjalp utsettelsen dem å beholde de positive relasjonene sine også etter soningen, sier Mjåland.

Majoriteten av dem som satt i soningskø beskrev likevel at livet var satt på vent fra dommen var rettskraftig.

– Flere beskrev det som om soningen begynte allerede i soningskøen. Mange unngikk å søke jobb, og følte at det eneste de kunne gjøre var å redusere livet til et minimum mens de ventet på innkallingen til soning, sier Mjåland.

Noen av de intervjuede beskrev ventingen som en verre straff enn selve soningen. Det handler om uforutsigbarheten ved systemet, mener Mjåland.

– Om du får en dom og vet at du skal sone seks måneder i fengsel, kan du forholde deg til det. Men når du ikke vet om du skal vente i en måned eller ett år på å sone straffen, er det lett å våkne hver dag med tanken på om dette er dagen da brevet kommer i postkassen, sier Mjåland.

Flere av de intervjuede beskriver hvordan de dro til fengselet med en følelse av lettelse over at soningen endeling var i gang.

Skal diskutere fengselspolitikken

Konferansen som holdes ved UiA skal formidle funn fra prosjektet, og samle fengselsforskere som er interessert i komparativ fengselsforskning og den nordiske eksepsjonalismen – altså at Nordens tilnærming til straff er i en særstilling i verden.

På programmet står blant annet en samtale om hva som gjør at folk ikke havner tilbake i fengsel etter endt soning. Mjåland forteller at det er gjort mye spennende forskning på feltet de siste ti-tyve årene, men ikke så mye i de nordiske landene.

Også på programmet er en panelsamtale om utenlandske innsatte i norske fengsler.

– I Norge er hver tredje fange utenlandsk statsborger. Det er betraktelig høyere enn de fleste europeiske land. I panelet skal vi snakke om hvordan den gruppen opplever å sitte i norske fengsler, sier Mjåland.

Det skal i tillegg være en rundebordsdiskusjon om den nordiske eksepsjonalismen og

politikkutviklingen de siste ti årene: Norge har leid fengsler i Nederland, vi har fått et rent utlendingsfengsel, og dublerer fengselsceller for å få ned soningskøen.

– Vi trenger en diskusjon om politikkutviklingen står i kontrast til ideen om nordisk eksepsjonalisme, eller om det fortsatt gir mening å snakke om en human og inkluderende tilnærming til straff i Norden, sier Mjåland.