0
Hopp til hovedinnhold

Sørlandslaksen går mot strømmen, men hvor lenge vil det vare?

Villaksen er kommet på rødlisten over utrydningstruede arter her i landet. På Sørlandet er villaksen fremdeles på frammarsj, men hvor lenge vil det vare?

Bilde av en laks som hopper opp en foss.
Villaksen er tilbake på Sørlandet, men er fortsatt truet. Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Denne kronikken er skrevet av Tormod Haraldstad, forsker ved Norsk institutt for vannforskning og Marte Sodeland, forsker ved Institutt for naturvitenskapelige fag ved UiA.

Kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen: https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/0Gg67J/soerlandslaksen-gaar-mot-stroemmen-men-hvor-lenge-vil-det-vare 

 

Trenden er negativ for villaksen i nasjonal målestokk, men sørlandslaksen er et unntak. Grunnet sur nedbør var laksen nærmest borte fra vår region for noen tiår siden, men målrettet arbeid fra forvaltning, forskning, næring og frivillige har snudd trenden.

Laksen er tilbake i alle elvene i Agder, Mandalselva var Norges syvende beste lakseelv i 2021! Likevel står den altså på rødlisten. Det betyr at den er underlagt samme trussel-status som villaks ellers i landet.

Innsiget av voksen laks i norske elver er markant redusert de siste 40 årene, derfor er den for første gang vurdert som ‘nær truet’ på Artsdatabankens nasjonale rødliste. Verst går det for bestandene på Vestlandet og i Trøndelag. De trues av fysiske inngrep i elvene og påvirkning fra lakseoppdrett.

På grunn av tilbakegangen i laksebestandene nasjonalt kom det nye regler for laksefisket i vår. Disse reglene forbød fiske med faststående redskap i 20 av 37 fjordregioner. Også i elvefisket ble det gjort store innstramminger. Mens det tidligere var åpent for fiske i 1030 laksevassdrag, av totalt 1284, ble antallet vassdrag åpent for laksefiske redusert til 440.

På 1970-tallet og tidlig 80-tallet var det svært få laks i sørlandselvene. På grunn av sur nedbør var vannkvaliteten i elvene blitt så dårlig at laksen ikke kunne leve der. Kalking av elvevannet sammen med forskningsbaserte kultiveringstiltak ble redningen og starten på en ny æra for sørlandslaksen.

Elvevannet blir fortsatt kalket i Sira, Kvina, Lygna, Audna, Mandalselva, Otra, Tovdalselva, Nidelva og Storelva. Kalkingen er helt avgjørende for å opprettholde og styrke våre nye laksebestander.

Det er avgjørende at politikerne forstår viktigheten av dette arbeidet og styrker bevilgningene til vassdragskalking over statsbudsjettet. I statsbudsjettet for 2022 foreslås det betydelige kutt i bevilgningene til kalking. Agders politikere og forvaltere har et særlig ansvar for dette, men i en krisetid for laksen er dette et nasjonalt ansvar.

Omfattende vannkraftutbygginger, inkludert elvekraftverk i lakseførende deler av elvene, ble gjennomført da laksen døde ut på Sørlandet. Fravær av laks var utvilsomt medvirkende til at tiltak for å sikre laksens vandring forbi kraftverksanleggene ble nedprioritert.

I ettertid har omfattende forskning vist at dette hadde stor negativ innvirkning på reetableringen av laksebestandene på Sørlandet. Elvekraftverkene har gitt problemer både for oppvandring av gytelaks og ikke minst for utvandrende laksesmolt som i betydelig grad har havnet i kraftverksturbinene og aldri nådd fram til havet.

Kraftverksindustrien har heldigvis tatt grep og bevilget penger til forskning på tiltak som kan forbedre forholdene for laksen. Dette har virket! Bare det siste året er det bygget nye kraftverk i Rafossen i Kvina og i Boenfossen i Tovdalselva der de nyeste forskningsresultatene er tatt i bruk for å optimalisere opp- og nedvandring av laks.

Ved Rygene kraftverk i Nidelva sto en ny laksetrapp ferdig i sommer og over tusen laks har allerede benyttet denne. I Mandalselva har elvestrekningen mellom inntak og utløp fra Laudal kraftverk fått betydelig økt vannføring. Terskler som skapte oppdemninger, er blitt fjernet og elva er tilbakeført til det gamle elveleiet så langt det har vært mulig. Dette er gode eksempler på hvordan næring, forvaltning og forskere sammen kan finne gode løsninger for laksen.

Vandringene for laksen hindres nå i langt mindre grad enn tidligere, nye gyte- og oppvekstområder har blitt tilgjengelige. Og ikke minst: Nye attraktive fiskeplasser er etablert.

For laksen i andre landsdeler er oppdrettsnæringen en betydelig utfordring, spesielt knyttet til lakselus og rømminger. Oppdrett i åpne merder i sjøen fører til et høyere antall lakselus i fjordene. Forskning har dokumentert at et høyt antall lakselus på den utvandrende laksesmolten fører til redusert overlevelse for laksen når den er i havet.

Rømt oppdrettslaks gyter sammen med villaksen, og selv om avkommene klarer seg dårligere i naturen konkurrerer de med villaksen om både mat og territorier.

På Sørlandet har vi foreløpig få oppdrettsanlegg øst for Lindesnes, og andelen rømt oppdrettslaks i de fleste elvene våre er minimal, ett unntak er dessverre Kvina. Den nasjonale overvåkingen av lakselus viser også at vi i sør har det laveste påslaget av lakselus på villaks og sjøaure i landet.

Sørlandslaksen går mot strømmen, og sørlendingene har vist at vi har evne og vilje til å motvirke utfordringene som møter laksen vår. Ingen annen landsdel kan vise til en likende utvikling, og dersom forholdene legges til rette kan forhåpentligvis villaksstammene fortsette å vokse i vår landsdel.