Slik lærer studentene best på nett

Det tilbys stadig mer undervisning over nett. Alt fra massive, åpne online-kurs (såkalte MOOCs), til deltidsutdanninger med fjernundervisning. Felles for mange av dem er at studentene sjelden eller aldri møter hverandre ansikt til ansikt.

Førsteamanuensis Aleksandra Lazarova har forsket på online-kurs på Universitetet i Agder. (Foto: UiA)

Flere studenter synes det er vanskelig å føle seg trygge nok til å delta i diskusjoner når de ikke kan se medstudentene sine. Dette kan gå ut over motivasjonen i studiene, og gjøre at studentene ikke får maksimalt ut av kurset.

– Ofte regner man med at studenter finner ut av det selv når de melder seg på et onlinekurs. Men de fleste som ikke har deltatt på noe slikt tidligere synes det er veldig utfordrende, sier Aleksandra Lazareva.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk på Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder (UiA). I doktorgradsarbeidet sitt har hun sett på hvordan det best kan legges til rette for studenter som tar kurs på nett.

Fem teknikker for læring

I forskningen sin har Lazareva funnet fem teknikker som kan legge grunnlaget for at studentene får fullt utbytte av online-læringen.

1. Skap et felles utgangspunkt

 Studenter uten erfaring fra online-samarbeid føler seg ofte sårbare. De har ulik bakgrunn, og mange grupper kan også være satt sammen av studenter fra ulike kulturer. Det er viktig å bruke tid på å bli kjent i starten av kurset. For eksempel kan alle studentene fortelle litt om bakgrunnen sin og hvorfor de tar kurset og hvilke forventninger de har.

2. Sett opp en gruppekontrakt

Her kan studentene bli enige om et sett med felles regler. Det kan være så enkelt som å sjekke hva som har skjedd i kursrommet hver dag, eller å alltid svare på spørsmål fra medstudentene.

3. Oppmuntre alle bidrag – og ha en kritiker på laget

Kurslederne må være klare på at alle bidrag er velkomne, selv om de er i konflikt med det resten av gruppen mener. Studentene må vise respekt for hverandre, men samtidig må det være ok å være uenig. Her er det mulig å gi studentene ulike roller, slik at det alltid er noen som spiller djevelens advokat og ser ting fra en annen synsvinkel.

4. Sørg for at alle blir sett

Det kan hende at poster på et forum kan bli glemt mens diskusjonen pågår et annet sted. Da er det viktig at kurslederen sørger for å plukke opp igjen denne posten og at hun oppmuntrer de andre til å diskutere den også. Om studenter føler at postene deres blir ignorert, bidrar de mindre senere.

5. Lag et manuskript

Det er nyttig for studentene å vite hvordan de skal forholde seg i læringssituasjonen. Et manuskript kan være alt fra oppskrifter til hvordan ulike oppgaver skal løses, til informasjon om rollefordelingen i gruppen. Det kan også bygges inn i selve læringsverktøyet, for eksempel ved at studenter bare kan se hva andre har postet etter at de har laget en post selv.

Ulike typer engasjement

Alle disse teknikkene har som mål å motivere studentene til å engasjere seg i studiene. Lazareva forteller at det finnes tre ulike måter å være engasjert på, og at de alle bygger på hverandre.

– Atferdsmessig engasjement er det første stadiet. Det innebærer at studenten leser oppgavene og skriver innlegg. Vi vet at studenten har gjort noe, men det behøver ikke bety at hun har et godt engasjement, sier hun.

Det andre nivået er følelsesmessig engasjement. Her føler studenten seg ivaretatt på studiet, og har et godt forhold til de andre på gruppen.

– Det tredje nivået, kognitivt engasjement, er der vi vil være. Her engasjerer studenten seg i temaene som tas opp på studiet, og prøver å forstå dem, sier Lazareva.

Ifølge forskeren bør en kursleder vie oppmerksomhet til alle de tre typene engasjement, selv om minst én av dem ofte blir neglisjert.

– Spesielt når det gjelder følelsesmessig engasjement er det kurslederen gjør viktig. Det handler om å oppmuntre alle, og de små tingene man kan gjøre for at studentene skal bli sett, sier hun.

Forsker på UiA-undervisning

Lazareva har gjort forskningen sin på onlinekursene som holdes på UiA, i tett samarbeid med kurslederne. Flere av funnene hennes er allerede tatt inn i undervisningen.

Fremover vil hun fortsette et samarbeid med Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, som har et online masterprogram.

– Jeg har en tett dialog med dem, og vi diskuterer blant annet hva som er den beste måten å lære opp digitale kursledere. Mange av de erfarne kurslederne vet mye som ikke er innlysende for de nye, sier hun.

Doktorgradsarbeidet er en del av ADILA-prosjektet (Agder Digital Learning Arena) ved UiA. Avhandlingen “Facilitating Student Engagement in the Context of Computer-Supported Collaborative Learning” er tilgjengelig på nett.