Sju miljøer ved universitetet får forskningsmidler

Lærerutdanningene ved Universitet i Agder (UiA) har i år 1, 2 millioner kroner til forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU). Det kom inn 15 søknader i alt, og midlene er nå fordelt på sju prosjekter ved fire ulike fakulteter. Samtlige prosjekter settes i gang i vår og skal avsluttes innen utgangen av året.

Mest penger går til forskningsprosjekter på sang, jødedom og UiAs Undervisningsverksted.

Anne Balsnes

Professor Anne Haugland Balsnes ved Fakultet for Kunstfag får 250 000 kroner for å videreføre sin forskning på sang i barnehage, skole og hos de som utdanner lærere på universitet og høyskoler. Et av målene med prosjektet er å søke om ekstern finansiering for å sette i gang en nasjonal studie om sang.

– På sikt håper jeg at UiA kan få en doktorgradsstipendiat til å forske på sang i skolen, sier Balsnes.

Sang faller ut av skolen

Sangforskeren fikk også støtte fra lærerutdanningenes FoU-midler for to år siden. Den gang dreide prosjektet seg blant annet om å etablere et nasjonalt nettverk for forskere innen sang og kartlegge bruken av sang i barnehage og skole.

Planene fra den gang er gjennomført, og Balsnes leder i dag det nasjonale forskernettverket SANGBARSK (sang i barnehage og skole). Når hun nå får ytterligere forskningsmidler, utvides nedslagsfeltet fra barnehage og skole til lærerutdanningene ved høyskoler og universitet.

Lyden av fellesskapet

Som en del av forskningsprosjektet skal studieplaner og pensum på alle landets lærerutdanningsinstitusjoner gjennomgås, sammenlignes og drøftes for å kartlegge holdningen til sang i undervisningen.

Balsnes har sju forskere med seg på prosjektet, fra UiA, Nord Universitet, OsloMet og Høgskulen på Vestlandet.

– Det er viktig å forske på sang fordi sang i skolen bidrar til mestringsfølelse og felleskap. Dessuten spiller sangen en nøkkelrolle når det gjelder å forvalte tekster fra vår felles kulturarv. Lyden av allsang er lyden av fellesskap, sier Balsnes.

Undervisning om jødedommen

Nils Hallvard Korsvoll

Førsteamanuensisene Morten Beckmann og Nils Hallvard Korsvoll ved Institutt for religion, filosofi og historie får 250 000 kroner for å finne ut hvordan ungdomsskolelærere underviser i jødedommen når den nye læreplanen (fagfornyelsen) i KRLE-faget trer i kraft til høsten.

Korsvoll og Bekcmann skal blant annet observere undervisningen i tre ungdomsskoler i Agder. Professor Sissel Undheim fra Universitetet i Bergen skal gjøre det samme ved skoler i Vestland fylke.

Morten Beckmann

– Fagfornyelsen innføres fra høsten av og vi vil se på hvilke praktiske konsekvenser den får for undervisningen på ungdomsskolen, sier Beckmann.

Fagfornyelse uten kompetansemål

Det er ikke nevnt noen kompetansemål for jødedommen i fagfornyelsen og læreplanen angir ikke tydelig hvilken kunnskap om jødedom det skal undervises i. Derfor er forskerne interessert i å finne ut hvordan lærerne legger opp undervisningen. Blir for eksempel jødedommen nedprioritert, presentert i forbindelse med kristendomsundervisningen, aktualisert ved holocaust eller presentert som religiøs tro og praksis?

– Kunnskap om jødedommen er sentralt for forebygging av antisemittisme. Jødene er i likhet med muslimene under press i Europa, og skolen er en av samfunnets hovedarenaer for å formidle kunnskap om religion. Samtidig er det viktig å studere konsekvensen av den nye læreplanen og hvilke endringer den fører med seg, sier Beckmann.

Beckmann og Korsvoll tror prosjektet vil styrke lærerutdanningen i KRLE ved UiA. Ambisjonen er også å bruke prosjektet som springbrett til videre forskning i UiAs forskningsgruppe for demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra).

Undervisningsverkstedet ved UiA

Cathrine Tømte

Førsteamanuensis Cathrine Tømte ved Institutt for Informasjonssystemer er tildelt 200 000 for å studere UiAs eget Undervisningsverksted.

– Nå skal vi forske på en av UiAs egne satsninger, sier Tømte.

Undervisningsverkstedet åpnet i mars i fjor og er knyttet til lærerutdanningene ved UiA. Verkstedet inneholder en variert samling av analoge og digitale ressurser som interaktive skjermer, programmeringsutstyr, nettbrett, droner, sakser, fargestifter og piperensere.

Det er tidligere gjort lite forskning på dette feltet. Tømte og hennes forskningsgruppe vil finne ut hvordan Undervisningsverkstedet fungerer og kan utvikles videre.

– Vi skal se på hvordan verkstedet fremmer aktive undervisningsformer for lærere i skolen, og for lærerutdannerne og lærerstudenter ved høyskoler og universitet, sier hun.

Også dette forskningsprosjektet er aktualisert ved fagfornyelsen 2020 og de nye læreplanene som innføres til høsten. De nye læreplanene legger blant annet vekt på elevaktive undervisningsformer.

– Undervisningsverkstedet er laget nettopp med tanke på elevaktive undervisningsformer, og jeg tror det kan bidra til erfaringsbaserte undervisningsformer som gir bedre læring, sier Tømte.