Populærmusikkforskere fra UiA medvirker i prestisjetung utgivelse

– At vi er så mange bidragsytere fra UiA har blitt veldig lagt merke til internasjonalt, og forhåpentligvis kan det bidra til å styrke universitetets posisjon på forskningsfeltet, sier Tor Dybo.

Stan Hawkins, professor II ved UiA

Han er professor i musikkvitenskap og leder doktorgradsprogrammet ved Fakultet for kunstfag pluss doktorgradsspesialiseringen i Utøvende rytmisk musikk ved UiA. Sammen med de tidligere UiA-stipendiatene Eirik Askerøi og Marita Buanes Djupvik bidrar Dybo til The Routledge Research Companion to Popular Music & Gender. Antologien ble gitt ut på Routledge, et av verdens mest anerkjente akademiske forlag, i mars. Redaktør for utgivelsen er Stan Hawkins, professor II ved UiA. Nivå 2-utgivelser som denne stiller strengere krav til et internasjonalt vurderingspanel og har bredere nedslagsfelt innen fagdisiplinen.   

– Det er stor prestisje knyttet til utgivelser på nivå 2 og prosessen tar lengre tid. Fra jeg leverte manuskriptet gikk det et drøyt år før kapittelet ble publisert. I løpet av den tiden har det vært gjennom fagfellevurderinger, tilbakemeldinger fra fagpanel, redaksjonelle vurderinger og flere språkvasker, illustrerer Dybo.

Vokalstrategier i folkrock-band

Marita Buanes Djupvik, tidligere stipendiat ved UiA

I antologien stilles spørsmål som «hvorfor er kjønn uløselig knyttet til populærmusikk?» og «hva kan kjønnsrepresentasjon i musikkfremføringer bety?». Bidragsyterne representerer fagområder som musikkvitenskap, sosiologi, antropologi, kjønnsstudier, filosofi og medievitenskap.

Mens Askerøi og Buanes Djupvik fordyper seg i problemstillinger rundt kjønn og maskulinitet hos Johnny Cash og Missy Elliot, bidrar Dybo med kapittelet «Fairport Convention: Gender and voicing strategies in a sound signature». Fairport Convention har 50-årsjubileum i år og regnes av mange som skaperne av den engelske folkrocken. Dybo ser spesielt på vokalstrategier, som bandet har hatt et bevisst forhold til.

–  Bandet bestod av fem menn da de startet i 1967, men de ville tidlig ha en kvinnestemme med. Det var uvanlig i London på slutten av sekstitallet, sier professoren.

Banebrytende trendsettere

Judy Dyble, bandets første kvinnelige vokalist, tilførte noe nytt.

– De spilte bevisst på stemmeforskjellene til den mannlige og kvinnelige vokalisten som frontet bandet, sier Dybo.  

Judy Dyble sluttet etter et år, og i 1968 kom Sandy Denny inn som ny vokalist og ble banebrytende.

–  Denny hadde bakgrunn fra britisk folkemusikk og en særegen stemme som minner om Eva Cassidy. Hun skrev egne låter, spilte flere instrumenter, produserte og ble en tydelig leder. Dermed brøt hun ut av datidens kjønnsrollemønster og ble en forgjenger for kvinnelige artister som Madonna, sier Dybo.

Sandy Denny fikk de andre bandmedlemmene til å skrive egne låter, og ble vanskelig å erstatte da hun forlot bandet i 1970. Tor Dybo har spesielt sett på vokalstrategiene bandet brukte for å erstatte Denny.

– Løsningen ble at Simon Nicol med sin barytonstemme erstattet Dennys altstemme. Den sarte, vakre stemmen ble erstattet med en kraftig, markert røst som gav en helt annen kontrast.

Utdanning av populærmusikkforskere

Tor Dybo bidrar også i en annen nivå 2-antologi utgitt i år; Perspectives on Research Assessment in Architecture, Music and the Arts: Discussing Doctorateness. Dybo har skrevet kapittelet Doctoral Scholarship in Popular Music Performance. Det omhandler hvordan doktorgradsstudiene i rytmisk musikk er bygget opp ved UiA, et arbeid han selv bidro til. Nå leder han det som er Nordens eneste rendyrkede doktorgradsutdanning innen populærmusikk.

–  Mange er nysgjerrige på hvordan programmet ble etablert og hva vi tilbyr. Vi får ofte henvendelser fra internasjonalt hold fra mennesker som har hørt at vi utdanner populærmusikkforskere, sier Dybo.