Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Ny bok om jordbruk på norske fyr

Hvordan klarte fyrboere å være selvforsynte ute i den norske skjærgården? Per Arvid Åsen har skrevet en bok om hagebruk og hagevekster på over hundre norske fyr.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tekst: Ingrid Dihle.

– Det siste fyret ble avfolket i 2006, og med en gang folk flytter kommer naturen og tar over. Dette er en måte å dokumentere hva som en gang fantes rundt disse fyrene før naturen sletter alle spor, sier Per Arvid Åsen, førstekonservator i botanikk og forsker ved Naturmuseum og botanisk hage.

Hagebruk og hagevekster på 101 norske fyr (Cappelen Damm, 2019) har allerede fått terningkast 6 i Fædrelandsvennen, og anmelderen skriver at «dette er blitt en vakker, velskrevet bok som henvender seg til et bredt publikum med faglig tyngde.»

Per Arvid Åsen, førstekonservator i botanikk på Naturmuseet.

Boken handler om hvordan menneskene som levde på fyrene utnyttet de tilgjengelige ressursene fra naturen. Hvert fyr beskrevet i boken var betjent av minst en familie, men de største og mest komplekse hadde kapasitet til å huse opp til tretti personer, inkludert de ansatte og deres familier.

Selvforsynte samfunn

I Norge er det totalt over to hundre fyr, men boken tar kun for seg de fyrene som hadde tilgjengelig jordbruk. Ved noen av fyrene fylte de sprekkene i bergene med jord på våren for å gro grønnsaker over sommeren. Jorden måtte de ta inn å oppbevare på vinteren, for at den ikke skulle forsvinne ut på havet.

– Det er artig at man kan finne hager hvor det fremdeles er spor igjen av planter de hadde i hagene, slik som rabarbra og andre bærbusker. Til sammen har vi funnet over 240 planter som fremdeles står igjen, sier Åsen.

Ved flere av tilfellene var fyrene plassert på holmer som tilrettela for at menneskene som bodde der i stor grad kunne være selvforsynte, i form av å drive gårdsbruk og dyrke mat. Ved flere av fyrene står det fortsatt fjøs igjen som tidligere huset dyr som ku, gris, høns og sau. De mest befolkede fyrene var egne samfunn med både guvernanter og skole. De var utsatt for et tydelig makthierarki, der fyrvokteren og kona hadde tydelige roller som de andre arbeidernes og beboernes overordnede.

– Det var stas å være fyrvokter, sier Åsen.

Samarbeid med Universitetet i Bergen

Bak boken ligger er et pilotprosjekt som Åsen utførte i samarbeid med Dagfinn Moe og Per Harald Salvesen fra Universitetet i Bergen, hvor de i 2011 publiserte en artikkel som konkluderte med at det fortsatt var spor igjen av hagevekster på flere fyr langs den norske kysten.

Mange av fyrene er i dag overtatt av foreninger og andre organisasjoner som har gjort dem tilgjengelig for leie. Det finnes mye omtanke igjen for disse fyrene, mange av dem er fredet og ansett som kulturfyr. Åsen håper boken kan være av interesse for folk som velger å besøke eller feriere på disse fyrene, og kan tilby et innblikk i hvordan det en gang var å tilbringe livet sitt der.

Per Arvid Åsen er oppvokst i Kristiansand og er utdannet som marinbotaniker. Siden 1974 har han jobbet som forsker og førstekonservator på Naturmuseum og botanisk hage ved Universitetet i Agder, med hovedfokus på terrestrisk botanikk.