Norge tilrettelegger nye samtaler i Venezuela

– Samtaler i 2016, 2018 og 2019 førte ikke frem. Men en ny intensjonsavtale og holdningene i forkant av årets samtaler viser at partene har nærmet seg hverandre i noen sentrale spørsmål, som nyvalg og oppheving av økonomiske sanksjoner, sier Ronald Mayora Synnes. 

Han er postdoktor og førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder (UiA).  

Førsteamanunsis Ronald Mayora Synnes har så langt vært to ganger i Venezuela for å gjøre intervjuer og samle data om den politiske situasjonen i landet.  

Sammen med UiA-kollega Tale Steen-Johnsen, som har en doktorgrad om fredsdialog, har han de to siste årene forsket på de ulike forsøkene på samtaler mellom den venezuelanske regjerningen og opposisjonen.  

Bakgrunnen for konflikten er sammensatt, men nasjonalt og internasjonalt sirkulerer to ulike tolkninger av hva som egentlig utspiller seg i Venezuela.  

Økonomisk og politisk krise 

Etter at Hugo Chávez gikk bort i 2013, har Venezuela vært rammet av en dyp økonomisk og politisk krise. Maduros regjeringen anklager opposisjonen for å stå bak et komplott for å skade landets økonomi og kaste regjeringen ved hjelp av vold og internasjonalt press.  

– Samtidig hevder opposisjonen at regjeringen er illegitime og har ført landet i udemokratisk retning, sier Synnes. 

Regjeringspartiet er representert ved president Nicolás Maduro og opposisjonspartiet ved Juan Guaidó. I august i år møttes de til samtaler i Mexico. Samtalene var tilrettelagt av norske diplomater fra utenrikdsepartementet. 

USA støtter opposisjonen 

Opposisjonen krever garantier for å delta i de kommende valgene. Regjeringens krever på sin side at opposisjonen må be USA og andre politiske allierte om å avslutte de økonomiske sanksjonene som har rammet landets økonomi de siste årene.

 Førsteamanuensis Tale Steen-Johnsen har en doktorgrad om fredsdialog og forsker nå på samtalene mellom regjeringpartiet og opposisjonen i Venezuela.

– Oljelandet Venezuela er et land i utakt med seg selv og befolkningen, og med internasjonale samarbeidspartnere som USA, FN og EU, sier Synnes.  

USA er opposisjonens viktigste støttespiller. Amerikanerne har innført en rekke økonomiske sanksjoner mot Venezuela. EU har vært med på å innføre økonomiske sanksjoner, men har valgt en mindre radikal linje enn USA. FN har kritisert USAs sanksjoner og forholdt seg til at Maduro utgjør regjeringen i landet.     

Kirkens rolle 

– I utgangspunkt var vi opptatt av om den katolske kirke har legitimitet til å bidra til en løsning på den politiske konflikten. De funnene vi har så langt, viser at kirken selv er aktør i konflikten, sier Synnes.  

Han understreker likevel at Den katolske kirken blir lyttet til og har en sterk posisjon i landet.  

– Kirken i Venezuela har en viktig symbolsk rolle. Religiøse ledere kan bidra med sin spirituelle legitimitet. Men det er ikke nok til å bidra til å løse den politiske konflikten i landet. Den kommer av store sosiale ulikheter. Kirken er som resten av landet delt i to og støtter enten regjeringspartiet eller opposisjonen, sier Synnes. 

Politisk konflikt 

Selv om forskerne har vært opptatt av kirkens rolle i konflikten, bygger de fortrinnsvis sin forskning på teorier som hevder at konflikter alltid er politiske og ikke religiøse.  

– Religionen spiller bare en rolle for å drive konflikten frem, sier Synnes. 

Et annet viktig moment de undersøker er det forskeren kalle politiske følelser.   

– Venezuela har store forskjeller mellom rike og fattige. Følelser knyttet til tilhørighet og klasse bidrar til å skape og opprettholde grenser mellom partene. Hos den politiske eliten står en grunnleggende mistillit i mange tilfeller i veien for felles løsninger, sier Synnes.  

Snakket med begge parter 

UiA-forskerne har intervjuet parter fra begge sider i konflikten; opposisjonelle politikere, medlemmer av regjeringen, en tidligere ministrer, regjeringsstøttede aktører og opposisjonsstøttende aktører.  

Nicolás Maduro er president i Venezueala og anklager opposisjonen for å motarbeide landets interesser. Foto: Venezuelan Presidency/AFP/NTB 

–  Vi har valgt å konsentrere oss om hvordan partene forstår dialogsrundene, motpartens hensikter og hva de mener står i veien for å løse konflikten i landet, sier Synnes.  

Så langt har de funnet at begge parter er skepstiske til samtalene og ikke har tillit til motpartens hensiker.  

– Særlig de ikke-politiske informantene er skeptiske. Noen av dem hevdet at regjeringen og opposisjonen ikke hadde til hensikt å løse den politiske konflikten, men bare utnytter tiden til selv å komme i best mulig posisjon, sier Synnes.  

Synnes mener dette er de to mest sannsynlige utfallene av samtalene som nå gjennomføres i Mexico: 

1. Partene blir ikke enige om en løsning og trekker seg fra dialogen. Det blir resultatet dersom partene ikke klarer å skape tillit og gi garantier for at den som kommer til makten ikke skal forfølge den andre parten.  

1. Partene kommer til enighet om valg og økonomiske sanksjoner. Konkrete løsninger kan være et president- og nasjonalforsamlingsvalg og en avtale om at økonomiske sanksjoner avsluttes etter hvert som avtalen innfris.   

Så langt har  Synnes gjennomført to reiser til Venezuala for å samle data og gjøre intervjuer. Forskerene jobber nå med å tolke materialet og skrive den første forskningsartikkelen knyttet til dialogene om styringen av Venezuela. Prosjektet pågår frem til 2023.