0
Hopp til hovedinnhold

Nasjonalistene vinner valget i Skottland

Får de skotske nasjonalistene flertall i dagens skotske valg, går det mot ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet.

Illustrasjonsfoto av mann som spiller sekkepipe

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 6. mai.

I dag er det valg til det skotske parlamentet i Edinburgh. De skotske nasjonalistene (SNP – Scottish National Party) har styrt Skottland siden 2011, og har også denne gang et godt grep om opinionen.

Spørsmålet er ikke om SNP vinner valget, men om partiet får rent flertall alene.

Da må de vinne over halvparten av de 129 setene i parlamentet. Målinger tyder på at de gjør akkurat det. Og skjer det, er det mye som ligger til rette for en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet.

I 2014 var det folkeavstemning om skotsk selvstyre. Da stemte 55 prosent for å bli i den britiske unionen, mens 45 prosent ønsket selvstendighet. Etter resultatet uttalte daværende statsminister David Cameron at spørsmålet om skotsk uavhengighet var dødt og begravd for en generasjon frem i tid.

Men brexit har endret premissene for skotsk medlemskap i den britiske unionen. Mens 52 prosent av hele Storbritannia stemte britene ut av EU i 2016, stemte 62 prosent av skottene for å forbli. Brexit og ikke minst prosessen med å få britene ut av EU, har endret den skotske opinionen.

Fra 2016 har brexit og prosessen med å komme frem til avtaler med EU gjenopplivet skotsk nasjonalisme og skapt et lite flertall for uavhengighet. I den siste målingen leder ja til uavhengighet med 3 prosent. En overbevisende seier for SNP i dagens valg kan styrke dette ytterligere, selv om ikke alle skotter som stemmer SNP er tilhengere av selvstyre.

Det siste tiårs entusiasme for SNP handler i liten grad om hvordan partiet gjør det i regjering. Det handler mer om hvordan partiet artikulerer en skotsk identitet og tilhørighet. Et flertall av skottene kjenner seg igjen i det partiet sier om Skottland og selvstendighet.

For et flertall av skottene er det viktigere hva SNP sier og hva de representerer enn hva de gjør.

Førsteminister (leder av det skotske parlamentet) og SNP-leder Nicola Sturgeon har stått i front for en identitetspolitikk som er uvanlig i britisk målestokk.

Andre partiers popularitet går opp og ned, men SNPs popularitet er robust og ennå i ekspansjon. Partiet har lite å vise til når det gjelder utvikling og bedring av politikk innen helse, utdanning og transport. Men partiet har støtte blant stadig flere velgere når det snakker om et selvstendig Skottland.

Utover den skotske identiteten er Sturgeon og SNP tydelige i sin retorikk mot London og den konservative Boris Johnson-regjeringen. SNP sier Skottland ønsker sjølråderett over egen økonomi, over egne institusjoner og over forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikken. Denne retorikken klinger godt i mange skotters ører.

De to tidligere konservative statsministerne David Cameron og Theresa May var villige til å gi det skotske parlamentet mer makt. Men Boris Johnson sier han ønsker mer sentralisert makt i London. Det bruker Sturgeon til å fyre opp den skotske befolkningen og skape mer oppslutning om SNP og skotsk selvstyre.

Dermed sies det ofte i Skottland at statsminister Johnson, paradoksalt nok, er den beste grunnen til å støtte SNPs krav om ny folkeavstemning og deretter selvstyre.

Begivenhetene rundt brexit har styrket skottenes oppslutning om SNP. På samme vis har pandemien gitt vind i seilene for Sturgoen. Hun blir sett på som en sterk skotsk førsteminister. Hele 64 prosent av skottene mener SNP-regjeringen har taklet koronasituasjonen godt, mens kun 27 prosent sier det samme om regjeringen i London.

For SNP er det viktig å vise god regjeringsledelse. Det vil styrke partiets omdømme og gi et bilde av hvordan Skottland kan styres etter at det eventuelt blir et selvstendig land. Sturgeon fremstår som en kompetent leder for et parti som i sosialpolitikken er sosialdemokratisk, men som i tillegg omfavner spørsmål knyttet til skotsk identitet.

Dermed handler dagens valg om SNP og få andre partier. Målinger viser at Labour og de konservative har en oppslutning rundt 20-25 prosent mens SNP ligger rundt 50 prosent.

I dette valget vil antagelig tilbakegangen for de to store britiske partiene bli enda større, og fremgangen for SNP tilsvarende. I de siste dagene har Sturgeons budskap vært å mobilisere velgere mot konservativ politikk som ønsker å diktere Skottlands fremtid.

Ved dette valget vil skottene ha to saker friskt i minne: brexit og pandemien. I begge disse spørsmålene scorer SNP høyt på velgertilfredshet. Dermed er det lite som tyder på at skottene i dette valget vurderer SNPs ti år ved makten eller om hvor fornøyde de er med partiets jobb i regjering. Men de hører hva partileder Sturgeon sier: Skotsk uavhengighet vil gi et bedre liv for skottene.

I dette politiske landskapet er det for øyeblikket ikke plass til andre partier enn SNP. Dermed ligger det an til valgskred for nasjonalistene. Oppslutningen i dag vil bestemme hvordan veien videre blir for skotsk selvstyre. Dagens valg er derfor mer enn et valg til det skotske parlamentet Holyrood. Valget blir en pekepinn på om Skottland er klar for å gå ut av unionen med Storbritannia.