0
Hopp til hovedinnhold

Nærmiljøet er viktig for skoleutviklingen

Hvorfor har de samme tiltakene så ulik effekt på forskjellige skoler? Svaret har mye å gjøre med lokalmiljøet og lærernes egne forventninger.

Bilde av støvler i en garderobe
School-In ville undersøke hvorfor like tiltak har ulik effekt fra skole til skole, og hvilken rolle lokalmiljøet spiller for skolen som fellesskap. (Illustrasjonsfoto: Jon Petter Thorsen)
Foto av Jorunn Midtsundstad

Professor Jorunn Midtsundstad ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved UiA.

Når vi snakker om tiltak for å gjøre skoler bedre, snakker vi sjelden om lokalmiljøet rundt. Det må vi begynne å gjøre, viser resultater fra forskningsprosjektet School-In.

– Skoler har veldig ulike forutsetninger for å utvikle inkluderende fellesskap. Grupperinger fra lokalmiljøet ser vi igjen i klasserommene: Er elevene vant til å være problemløsende og støttende, eller er de rivaliserende og motsetningsfylte?

Det sier professor Jorunn Midtsundstad på Institutt for pedagogikk, og leder for School-In.

Prosjektet ble startet i 2017. Da hadde kommunalsjefene i fem Agder-kommuner jobbet med å skape inkluderende læringsmiljøer i flere år. Tiltakene de hadde gjort var nokså like, men effekten var svært ulik fra skole til skole. De kontaktet forskere ved Universitetet i Agder (UiA) for å finne ut hvorfor.

Du kan høre mer om prosjektet i denne episoden av podkasten Colletts Kafé:

Betydningen av pendling

Forskerne jobbet med syv grunnskoler i ett semester av gangen. Der samarbeidet de sammen med lærere, fagarbeidere og skoleledere. I verktøykassen lå blant annet kartlegging, videoanalyser, og intervjuer i fokusgrupper og med skoleelever.

Pendling viste seg å være en faktor i skoleutviklingen. På et sted hvor mange foreldre pendler ut, og mange i skoleadministrasjonen pendler inn, har det mye å si for hvordan lokalmiljøet kan utvikle seg.

– Det betyr også mye hvor stor del av lærerne som pendler inn til skolen. Da kjenner de lite til det som skjer lokalt, og kan ikke bruke denne felles kunnskapen til å støtte elevene, sier Midtsundstad.

Lave forventninger ga dårlige resultater

Om et lærerkollegium på en skole oppfattet forventningene til foreldrene og lokalmiljøet som veldig lave, så senket de også forventningene til sin egen betydning og hvilket ansvar de hadde for elevenes læring.

På én av skolene prosjektet jobbet med, uttrykte lærerne frustrasjon med at foreldrene til elevene ikke hadde høyere utdanning.

– Da vi jobbet med å skape flere møteplasser mellom foreldrene og lærerne, oppdaget lærerne at foreldrene hadde mye ambisjoner og mange ressurser selv om de ikke var høyt utdannet. Det påvirket synet på elevene, og ga elevene flere muligheter, sier Midtsundstad.

School-In ble avsluttet i 2020, og du kan lese mer om resultatene på hjemmesiden deres.

Ved starten i 2014 deltok Iveland, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla i School-In. Fra disse kommunene deltok syv skoler som innovasjonsskoler og seks som kontrollskoler. Etter kommunesammenslåingen der Songdalen og Søgne ble en del av Kristiansand, har denne kommunen deltatt. Prosjektet var finansiert av Norges forskningsråd.