0
Hopp til hovedinnhold

Mot en parallellspråklig virkelighet

Da Sunniva Whittaker holdt en åpen forelesning på Lørdagsuniversitetet om bruk av norsk og engelsk på arbeidsplassen tidligere i år, trakk hun full sal.

Tre studenter sitter rundt et bord
BÅDE NORSK OG ENGELSK: Offentlige virksomheter i Norge må kommunisere godt på både norsk og engelsk. (Ill. foto: Colorbox)

— Det er tydelig at temaet fenger. For hva gjør man når arbeidsplassen blir mer internasjonal og flere og flere kolleger er mer bekvemme med engelsk enn norsk? Det er det mange som lurer på, sier Sunniva Whittaker, nyvalgt rektor ved UiA og nåværende dekan ved fakultet for humaniora- og pedagogikk.

Internasjonal virkelighet

Utgangspunktet for forelesningen var humaniora- og pedagogikkdekanens tidligere arbeid på Norges handelshøyskole (NHH). Der var hun i 2016 sentral i et større språkarbeid institusjonen gjennomførte nettopp for å se hvordan den i praksis kunne møte kommunikasjonsutfordringer i en økt internasjonal virkelighet. I tillegg har hun forsket på dette temaet innenfor rammen av et større forskningsprogram. Data ble samlet inn i organisasjoner både i Norge og internasjonalt.

Arbeidet var et samarbeid med Språkrådet, som gjorde NHH til en mønsterpraksisbedrift for parallellspråklighet. For NHH innebar dette at institusjonen utarbeidet en språkpraksis som kan tjene som eksempel for andre institusjoner og internasjonale virksomheter i Norge.

Arbeidet danner også viktige deler av bakgrunnen for Språkrådets Veiviser for gode språkvalg på universiteter og høgskoler, som kom høsten 2018. Denne fokuserer på norske universiteter og høgskoler, men er også av verdi for alle internasjonale offentlige og private virksomheter i Norge som er opptatt av god kommunikasjon på en internasjonal arbeidsplass.

Sunniva Whittaker på sitt kontor

UTFORDRENDE: Arbeidsgiver må sikre at all relevant informasjon og kommunikasjon når de som er mottakere på en god måte – både de som er norskspråklige og de som ikke er det, mener Sunniva Whittaker.

Kommet for å bli

— Parallellspråkbruk, altså hvordan man kan bruke engelsk og norsk, skriftlig og muntlig, ved siden av hverandre uten at det ene språket fortrenger det andre, er kommet for å bli. Det tror jeg vi kan slå fast. Nå handler det om å håndtere det på en god måte – for alle tilsatte, sier Sunniva Whittaker.

Dekanen legger ikke skjul på at det er utfordrende. Både for organisasjonen og for ansatte. Men hun tror ikke det er noen vei utenom i dag.

— Internasjonale virksomheter er helt avhengige av å tiltrekke seg og holde på gode medarbeidere, uavhengig av morsmål. Derfor må hver organisasjon finne sin egen vei. Men noen ting er felles, og det er viktig å ta det med seg når en arbeider med dette.

Situasjonsbetinget i tale

Blant annet peker dekanen på at de fleste norske virksomheter har norsk som arbeidsspråk, både skriftlig og muntlig. Det gjør for de fleste at valg av muntlig språk er situasjonsbetinget, det vil si at muntlig kommunikasjon foregår på norsk når alle kan norsk.

— Det sier egentlig seg selv. Hvis noen i situasjonen ikke kan norsk, må en snakke engelsk hvis alle kan det. Ellers vil det jo bli veldig vanskelig å kommunisere, sier hun.

Hun forteller at den muntlige kommunikasjonen ikke bare dreier seg om møter og annen ren arbeidskommunikasjon. Også i arbeidslivets mange små situasjoner og interne møteplasser er det viktig å ivareta dette prinsippet hvis en ønsker å fremstå som en internasjonal arbeidsplass med et globalt utsyn.

— Det er på mange måter her en kan se hvor internasjonal en er. Inkluderer norskspråklige ansatte sine ikke-norskspråklige kolleger også i mer uformelle situasjoner og sammenkomster på arbeidsplassen, eller ikke?

Parallellspråklig i skrift

I skriftlig kommunikasjon gjelder det samme prinsippet om at arbeidsgiver må sikre at all relevant informasjon og kommunikasjon når de som er mottakere på en god måte. Det er her parallelspråklighet er viktig.

— Ikke-norskspråklige tilsatte som blir i Norge over tid vil lære seg norsk etter hvert. Men før de kan norsk, eller hvis de er tilsatt for kortere tid, må virksomheter med norsk som arbeidsspråk tilby fullgod kommunikasjon med dem på engelsk. For mange vil da parallellspråklighet i skriftlig kommunikasjon bli hovedregelen for store deler av organisasjonen, sier hun.

Tospråklige internettsider

Ved NHH førte blant annet til at utdanningsinstitusjonen la dette til grunn som et bærende prinsipp i utformingen av institusjonens nye nettsider som kom i 2018. Det ble vurdert som nødvendig for å sikre at all relevant informasjon når ut til samtlige studenter og ansatte. NHH har i dag nettsider på norsk, og på engelsk – der sidene speiler hverandre.

— Private bedrifter står friere i sitt valg av arbeidsspråk. Men offentlige virksomheter har et ansvar for å ivareta det norske språket, samtidig som de naturlig nok har norsk som arbeidsspråk. En parallellspråklig virkelighet ser derfor ut til å være veien vi må gå i Norge i dag, dersom vi både vil ivareta vår språklige egenart og være internasjonale i en stadig mer global virkelighet, sier hun.

Se også: Å snakke fag på et språk andre forstår. Norsk fagspråk i høyere utdanning og arbeidsliv

Send studiet på mail