0
Hopp til hovedinnhold

Mer likestilling på agendaen

Hvorfor henger Agder fortsatt etter? Senter for likestilling har fått økte midler til å adressere likestillingsgapet i regionen.

Senter for likestilling ved UiA
Senter for likestilling ved UiA jobber tett med FNs bærekraftsmål og spørsmål knyttet til mangfold, inkludering og likestilling.

Flere kvinner jobber deltid. Færre menn tar ut fedrekvote. Og det er fortsatt dårlig kjønnsbalanse på ledernivå.

– Derfor prioriterer vi opp Agder, uttalte kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, da det ble at offentliggjort Senter for likestilling ved UiA får flest midler av alle de fire likestillingssentrene i Norge i 2022.

Endelig ble de hørt.

– Gang på gang har vi poengtert i politiske høringer at vi har for lite midler til å adressere utfordringene Agder har. Vi ble veldig glade, sier Åsta Lovise Håverstad Einstabland, leder ved Senter for likestilling.

Nederst på lista

Åsta Lovise Håverstad Einstabland er leder ved Senter for likestilling på UiA.

Åsta Lovise Håverstad Einstabland er leder ved Senter for likestilling på UiA. Foto: Tomas Gunnarsson

Sørlandet trekkes stadig frem som landets dårligste på likestillingsfronten. På alle de typiske områdene hvor kjønnsbalansen er skjev i Norge, står det ekstra dårlig til i Agderregionen.

– Mye går bedre i Agder, men mye går dårlig, bekrefter Einstabland, og viser til nyeste tall på kjønnslikestilling i regionen.

Behovet for mer arbeidskraft er stort, samtidig som Agder preges av et mannsdominert næringsliv.

– I noen kommuner er andelen kvinner som jobber deltid på hele 70 prosent, og så lite som 11 prosent av menn har høyere utdanning. Kvinner som tar høyere utdanning, flytter ut av bygda og kommer ikke tilbake. Og så har du fedrekvoten, hvor Agder scorer helt nederst.

Kan ikke snu statistikken alene

Senter for likestilling skal samle og styrke forskning og kompetanse på likestilling i Agder, styrke utdanning og formidling på feltet og være en drivkraft for økt likestilling i regionen.

Med økt budsjett kan de nå tilby flere kurs, mer veiledning og i større grad gjennomføre kartlegginger av situasjonen i Agder. De utvider staben med to nye heltidsstillinger innen kommunikasjon og rådgivning mot arbeidslivet.

Einstabland har fått flere henvendelser etter tildelingen. Mange er interessert i hva de kan gjøre.

– Som senter kan vi ikke ta det fulle ansvaret for å snu statistikken. Men vi skal være en sentral pådriver for likestillingsarbeid i regionen, gjennom undervisning og ny kunnskap som vil gi svar på hvilke tiltak som trengs, sier Einstabland.

Fakta: Senter for likestilling

  • Senter for likestilling er et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Agderregionen.
  • Senteret får 3,7 millioner kroner fra regjeringen i 2022, mot 1,62 millioner i 2021.
  • Et av senterets prioriterte oppgaver er å være en pådriver for likestillingsarbeid i agderregionen. Senteret er med i flere ulike forskningsprosjekter og jobber med undervisning.
  • Senter for likestilling har en sentral rolle internt på UiA, i oppfølgingen av handlingsplanen for likestilling, inkludering og mangfold.

Tett på UiAs forskere

I tildelingsbrevet fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er det klare forventninger til hva senteret skal følge opp den neste perioden.

Det neste året er de blant annet aktive i prosjektet «Større mangfold, friere valg», som skal bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked ved at ungdom tar mer bevisste utdanningsvalg. Her tilbyr de også kurs rettet mot karriereveiledere og lærere.

Senteret har også bemerket seg innen kartlegging og forebygging av seksuell trakassering på arbeidsplassen.

– Vi har stor nytte av å være så tett på forskermiljøene på UiA, forteller Einstabland, og trekker frem koblingen likestilling og kunstig intelligens.

Etter pandemien

De siste to årene med pandemi har vært en unntakstilstand.

– Vi trenger mer kunnskap om hvilke konsekvenser flere perioder med nedstengninger har hatt for likestilling i arbeidsliv og familieliv, påpeker Einstabland.

Les også: Kvinner i utviklingsland henger etter i digitaliseringen