Et nytt dialogverktøy basert på UiA-forskning skal hjelpe barnehageansatte og foreldre å snakke sammen om mobbing. Verktøyet er gratis tilgjengelig på nett.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag lanseres nettsiden dialogmodellen.no. Dette er et gratis tilbud for alle landets barnehager med konkrete tips om hvordan de ansatte kan gjennomføre dialogmøter med foresatte om mobbing.
Nettsiden inneholder alt fra veiledninger til dialogmøter, kollegasamtaler, barnesamtaler, foreldresamtaler videoer og podcaster til powerpoint-presentasjoner og invitasjoner til foreldremøter. Innholdet er produsert på Universitetet i Agder (UiA), og er åpent tilgjengelig for alle.
– Dette er konkrete verktøy for å kunne snakke om vanskelige temaer som mobbing. Det gir hjelp og støtte til barnehageansatte, og er både detaljert og forskningsbasert, sier Ingrid Lund.
Hun er professor ved Pedagogisk utviklingssenter på UiA, og har ledet prosjektet Dialog og samarbeid i arbeidet mot mobbing. Dialogmodellen.no er basert på arbeidet i prosjektet.
Lund legger vekt på at det finnes flere nettsteder som dette, men det unike ved dialogmodellen.no er at den er direkte rettet mot samarbeid ansatte og foreldre, og er både gratis og forskningsbasert. Innholdet er utarbeidet i samarbeid mellom forskere, foreldre og ansatte i barnehager.
Forsknings- og utviklingsprosjektet Dialog og samarbeid i arbeidet mot mobbing er en videreføring av Hele barnet – hele løpet, mobbing i barnehagen som ble avsluttet i 2015. I dette prosjektet fant Ingrid Lund og kollegaene at minst ett barn i hver barnehage opplever å bli utestengt fra lek – samtidig som at hver fjerde voksen ikke tok dette på alvor.
Basert på funnene lanserte forskerne den gangen en ny definisjon på mobbing i barnehagen: «Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en verdifull person for fellesskapet.»
– Det å ha en venn, oppleve samvær i leken og å kunne glede seg til å komme i barnehagen, er avgjørende for barnas utvikling, sa Ingrid Lund den gangen.
Et av målene med oppfølgingsprosjektet var å finne ut hvordan man best kan legge til rette for dialog mellom ansatte og foreldre om mobbing i barnehagen, og hva som fremmer og hindrer denne dialogen.
Den nettbaserte dialogmodellen er basert på erfaringer gjort av deltakere og forskere gjennom dialogmøter i barnehagene.
Det som fremmet dialogen var:
Hindringer for dialog kunne være:
– Vi ser at dialogmøtene åpner opp for en ny forståelse mellom foreldre og ansatte, og nye ideer til hvordan mobbing kan forebygges, sier Lund.
Dialogmøtene ga en sterkere opplevelse av samhold enn i vanlige foreldremøter, en styrket tro på samarbeid som en forebyggende faktor i arbeidet mot mobbing, og en økt forståelse av hvor viktig voksenrollen er som forbilde.
I en spørreundersøkelse til barnehageansatte og foresatte kom det frem at disse mener at barn helt ned til to års alder er i stand til å mobbe andre barn. De mente også at barn i barnehagealder ofte handler intensjonelt (det vil si at de vet hva de gjør), men intensjonalitet er ikke et kriterium for mobbing.
Den subjektive erfaringen er viktigere enn objektive forhold i situasjonen, og en enkelthendelse kan også kalles mobbing, mente deltakerne. De mente også at «ofre» og «utøvere» ikke har skyld, og burde hjelpes.
– Deltakerne i utvalget tar mobbing blant barn i barnehager på alvor. Det gir også grunnlag for å tro at ansatte i barnehager vil kunne oppdage mobbing og reagere på en passende pedagogisk måte med ønske om å skape gode sosiale relasjoner, sier Lund.