Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Kommuner kan gjøre enkle grep for bedre psykisk helse

Samspill mellom dyr og mennesker fremmer psykisk helse. Derfor bør beboere i kommunale leiligheter få lov til å ha hund, katt eller andre dyr.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bilde av en hund som sitter på et gulv.
For mange kan kjæledyr kompensere for manglende familie eller andre sosiale kontakter. Samtidig har det vist seg at dyrehold også fremmer kontakt med andre mennesker. Dette er særlig viktig for personer med rus eller psykiske vansker. Illustrasjonsbilde: Pexels.com

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen: https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/z7909b/kommuner-kan-gjoere-enkle-grep-for-bedre-psykisk-helse 

Det er fortsatt forskjeller mellom kommunale leietakere og private når det gjelder dyrehold. Leietakere i det private markedet har mulighet for dyrehold, mens kommunale leietakere ofte møter forbud mot å ha kjæledyr. Dette gjelder særlig for gruppen som sliter med rus, eller har psykiske vansker.

Vi har gjort en studie av kommunale boliger og dyrehold som belyser et viktig tema med stor relevans: ifølge Statistisk sentralbyrå finnes det over 100.000 kommunale boliger i Norge.

Dette gjelder boliger som kommuner leier ut til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det kan være ordinære boliger, men også boliger med oppfølging, som i kommunale bofellesskap hvor våre hovedfunn kommer fra. Slike bofellesskap er ulikt rigget, men det har som regel kommunalt ansatte som følger opp beboerne.

Vi er klar over at ikke alle mennesker har like stor interesse for dyr. Likevel er det god grunn til at noen kommuner bør revurdere sin nåværende diskriminerende praksis med dyrehold. Praksisen er nemlig ødeleggende for vår felles velferd.

 

Forbudslinja mot dyr er regelen heller enn unntaket, uavhengig av leietakeres ønsker og behov. For eksempel så fortalte en leietaker at vedkommende ikke fikk lov å ha noen som helst kjæledyr i sin bolig til tross for gode erfaringer av dyrehold i mange år.

Alternativet for leietakerne var å flytte dersom det fantes en egnet bolig i kommunen. Begrunnelsene for å forby dyr spriker i alle retninger, og er i beste fall dårlige. I verste fall rettsstridige. En dom fra Høyesterett har fastslått at borettslag neppe kan nekte en leietaker å ha en innekatt, dersom vedkommende har gode grunner for dyreholdet, for eksempel at det betyr mye for helse- og livskvalitet.

Allergier mot dyr er et relevant argument mot dyrehold. Men bare til en viss grad når man vurderer det opp mot de positive følger dyrehold kan ha for personene de ansatte skal arbeide for. Forskningsfunn viser tydelig sunnere blodtrykk og reduksjon av stress, angst og depresjon, i tillegg til opplevelse av økt livskvalitet for de som har dyr.

 

Samtidig kan dyrehold føre til mer aktivitet. Har man for eksempel hund, må den luftes flere ganger daglig. Har man ansvar for et dyr, bidrar det til å få struktur på dagen. Det følger visse rutiner med dyr knyttet til mating, lufting og renhold. For mange kan kjæledyr kompensere for manglende familie eller andre sosiale kontakter, men samtidig har det vist seg at dyrehold også fremmer kontakt med andre mennesker.

Dette er særlig viktig for personer med rus eller psykiske vansker. I nyere psykisk helsearbeid er recovery, eller bedringsprosesser en forståelsesramme som har vist seg hensiktsmessig i behandlingssammenheng.

Vår studie er publisert i Frontiers in Psychology. Den viser blant annet at ansvarlig dyrehold kan fremme psykisk helse i tråd med recoverytilnærmingen for leietakere på områder som mellommenneskelighet, trygghet, tilhørighet, håp og tro.

Det er altså mange gode grunner som taler for å holde en katt, hund eller fugl. Vår studie avslører likevel at kommunale boligforetak som regel er altfor strenge og forbyr dyrehold.

 

Våre resultater er helt i tråd med internasjonal forskning. En nylig publisert oversiktsstudie viser til stor betydning av dyrehold for personer som har erfart bostedsløshet. Her fremheves den viktige sammenhengen mellom en trygg og stabil bosituasjon og dyrehold. I tillegg kritiseres utleiepolitikk basert på fordommer og streng praksis, og det anbefales en mer dyrevennlig tilnærming til kommunale boliger for vanskeligsstilte.

Å få et ansvar for et dyr kan være en viktig anledning til å knytte relasjon til et dyr for en lengre periode i livet. En slik gjensidig relasjon etableres ofte hjemme. Og hjemme bør det være mulig å holde dyr, særlig når det forligger gode grunner som fremmer livskvalitet og helse. Kommuner bør derfor slutte med en praksis som hindrer dyrehold. Og i langt større grad tilrettelegge for dyrehold i de kommunale foretakene.

Men vi må også anerkjenne at det kan finnes grunner til at det er vanskelig for enkelte personer å ta vare på et dyr, ikke minst med tanke på dyrets velferd. Der flere bor sammen, må en også ha for øye at ikke alle er komfortable med dyr.

 

Men det finnes gode måter å løse dette på. Her kan kommuner lære noe av næringslivet. Selv hotellbransjen ønsker nå dyr velkommen og dette uansett allergi-problematikk. Dette er nemlig både byggeteknisk og organisatorisk mulig.

Det er problematisk om hensynet til ansatte (på grunn av allergier f.eks.) skal trumfe gode grunner som muligheten for bedret helse og økt livskvalitet hos leietakere. Kommunale eiendomsforetak bør tar hensyn til dyrehold for mennesker i krise. De har nok et større behov for omsorg enn mange andre.