Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Hemmelige møter på UiA om musikkbransjen og den digitale revolusjon

Det var dyster stemning da bransjefolk fra hele verden møttes til samtaler på Universitetet i Agder i 2007 for å drøfte musikkindustriens fremtid i en digitalisert verden. Fem år senere var optimismen tilbake.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Daniel Nordgård, profilbilde

Doktorgradsstipendiat Daniel Nordgård disputerte nylig med en avhandling om digitalisering av musikkbransjen. 

– Pessimismen var påfallende samstemt i 2007. Det var liten tro på musikkbransjens fremtid, men etter hvert kom bransjen på høyden med den digitale utviklingen, sier Daniel Nordgård. 

Nordgård er forsker og foreleser ved Universitetet i Agder (UiA), og disputerte nylig med en avhandling om hvordan digitale endringer har påvirket musikkbransjen.

Utgangspunktet for avhandlingen var de til nå ukjente samtalene mellom musikkprodusenter, platedirektører, journalister og akademikere fra Europa og USA.

Hemmelige samtaler

Platebransjen, EU-kommisjonen, digitale aktører og andre med kunnskap om musikkbransjen valfartet til Kristiansand i årene 2007-2012. 

Initiativet kom fra UiA-professor og musiker Bendik Hofseth. Sammen med tidligere Pink Floyd-manager, Peter Jenner, samlet de flere av de fremste internasjonale aktørene innen musikkbransjen til samtaler om musikkindustrienes fremtid.

Hensikten med initiativet var å finne ut hvordan et nytt masterprogram for musikk-managere kunne bygges opp på UiA. I tillegg ble Kristiansand Roundtable Conferences et samlingssted hvor bransjefolk luftet frustrasjoner og drøftet løsninger på musikkbransjens utfordringer i en ny tid.

Samtalene ble tapet og danner utgangspunktet for doktorgradsarbeidet til Daniel Nordgård. Aktørene er anonymisert og fremdeles hemmelige i hans avhandling.

– Hemmeligholdet var et viktig premiss for at samtalene kunne bli så åpne og interessante som de ble, men det lå også i avtalene at stoffet kunne brukes i forskningsøyemed, sier Nordgård.

Vant til endring

Fra slutten av 90-årene og frem til 2009 mente forskere og andre analytikere at platebransjen var bakstreversk. Nordgård mener på sin side at dette er en feiloppfatning av bransjen.

– Det er riktig at platebransjen fremstår konservative og henger etter i disse årene, men bildet er mer nyansert. Endring knyttet til teknologisk utvikling har vært helt vanlig i platebransjen. Endringsviljen var nok til stede i 90-årene også, men bransjen er kompleks og lar seg ikke endre over natten, sier Nordgård.

Ikke minst skal en rekke mennesker ha betalt for å skrive, produsere og distribuere musikk. Utfordringen er ikke ny for musikkbransjen. Den sto overfor det samme i 1950-årene.

– Da USA i 1950-årene skulle harmonisere betalingen for musikk på radio, tok det hele 20 år å utvikle et system som fungerte for alle parter. Det understreker kompleksiteten for aktørene i dagens digitale virkelighet, sier Nordgård.

Han anslår at det i dag ligger rundt 40 millioner låter med minst like mange rettighetshavere på strømmetjenesten Spotify.

Kompleks industri

I årene 2007-08 ser ikke bransjen hvordan de skal få betalt for musikk i fremtiden. Men tonen endrer seg, og i 2011-12 vender optimismen tilbake.

– Digitaliseringen av musikkbransjen dreier seg ikke bare om bytte fra platesalg i butikk til musikkdistribusjon via internett og strømmetjenester. Det dreier seg om en rekke komplekse faktorer i musikkindustrien og samfunnet rundt, sier Nordgård.

Han understreker at musikkindustrien ikke er én industri, men mange forskjellige.

– Du må sette deg inn i disse musikkindustriene for å skjønne hvordan de påvirkes av digitaliseringen, sier han.

Nordgård trekker frem tre faktorer som bestemmer musikkindustrienes overgang og tilpasning til den digitale virkeligheten:

  1. Økonomien i platebransjen
  2. Presset fra forbruker og digitale aktører, som Google og Spotify
  3. Politikk, lovgivning og rammevilkår

– Det siste krever ikke minst europeisk harmonisering, og her spiller EU en nøkkelrolle, sier Nordgård.

Suksess eller kollaps

Enkelte aktører i musikkbransjen har hatt en ekstrem tro på at den teknologiske utviklingen vil gi bedre inntekter. Andre har trodd like hardnakket på en kollaps av musikkindustrien.

– Bransjen har gjerne vært altfor optimistisk eller altfor pessimistisk. Jeg har forsøkt å levere en nyansert analyse av bransjens utvikling. I dag lages og distribueres det mer musikk enn noensinne, og bransjen tjener penger igjen, sier Nordgård.

– Har musikkbransjen gjennomført en vellykket overgang til en digital verden?

– Musikkbransjen er vellykket digitalisert når den leverer effektive digitale varer og tjenester og alle aktører får bak betalt for innsatsen. Bransjen er på god vei, sier Nordgård.