– Gud er blitt snillere

Norske kristne snakker nesten aldri om helvete, og menneskesynet deres er blitt mer optimistisk.

Utviklingen går i samme retning innenfor alle de religiøse tradisjonene i Norge. Også barn og barnebarn av innvandrere som tilhører andre religioner har i stor grad blitt mer religiøst liberale.

– Unge som betegner seg som religiøse er i dag mindre opptatt av regler og streng praktisering, og mer opptatt av hva som oppleves riktig for dem, uavhengig av om de er unge muslimer eller kristne. Det har eksempelvis blitt en mer liberal holdning til alkoholbruk, samboerskap, homofili og kvinnelige ledere, sier professor Pål Repstad på Fakultet for humaniora og pedagogikk.

Unntak finnes

Pål Repstad

Hovedmålet med boken er å se på de mest dominerende trendene i norsk religion det siste halve hundreåret. Mens noen forsterker hverandre, ser andre ut til å dra i ulike retninger.

– Det er selvsagt store variasjoner i hvor sterkt de ulike trendene står avhengig av hvor i Norge du bor, hvilken etnisitet du har, eller hvilken sosial klasse du tilhører, sier Repstad, som har fulgt med på utviklingen i religioner i Norge siden 1970-årene.

Det finnes unntak hvor sosial kontroll og isolasjon opprettholder ganske strenge og krevende religionsformer, men dette er ikke det dominerende bildet.

– Liberalisering er en tydelig trend både internt i religionene og på det personlige plan, sier Repstad.

Flere ulike religioner

Et økt religiøst mangfold er en av de viktigste trendene Repstad trekker frem.

– Det er en overdrivelse at det religiøse livet i Norge var så enhetlig før. For femti år siden var det også et mangfold, men da var det ulike varianter av kristendommen som dominerte, sier Repstad.

Nå er det flere ulike religioner i Norge, og mye av grunnen er innvandring og økende globalisering.

– Innvandrerkritiske røster overdriver likevel graden av dette mangfoldet. Det er fortsatt ulike varianter av kristendommen som dominerer det religiøse livet i Norge, sier Repstad.

Ved siden av liberalisering og økt mangfold har han blant annet skrevet om trender som religiøs individualisering og mindre respekt for religiøse autoriteter, større innflytelse for kvinner i trossamfunn, mindre vekt på dogmer og mer på opplevelser i religiøse miljøer, og sekularisering, altså tilbakegang for religiøst liv.

Ingen trend er enerådende

– Motivasjonen min for å skrive denne boka var først og fremst at jeg ønsker å oppsummere både egen og andres forskning om religiøs endring i Norge. Det var viktig for meg at boken ikke ble for omfattende, og at det ikke kreves spesiell forhåndskompetanse for å ha nytte av den, sier Repstad.

Han er opptatt av at det ikke finnes ett svar som alene forklarer de religiøse trendene.

– Folks motiver for religiøst engasjement er sammensatte. Det samme gjelder religionens konsekvenser. Noen knuges av sin religion, for andre er den en ressurs. Noen etterspør klare linjer og en trygg havn, andre foretrekker en mer åpen og søkende tilværelse. Hvordan dette vil slå ut for religionens plass fremover er det ingen som kan forutsi med sikkerhet, sier Repstad.

Videre utvikling

– Selv om ingen kan spå hvordan utviklingen vil bli i årene som kommer tenker jeg det er viktig å reflektere rundt det, sier Repstad.

Han har derfor skrevet artikkelen Religiøst liv i Norge i 2040 – tre scenarier i siste nummer av tidsskriftet Kirke og Kultur, om den mulige utviklingen av religioner i Norge.

Det første tenkte scenariet han beskriver er at trendene vi ser nå fortsetter å gjøre seg gjeldende, og at religionen eventuelt får en noe mindre rolle i samfunnet, men uten drastiske endringer. Et annet tenkelig scenario er at vi får stadig mer konservative religioner. Et tredje alternativ er at kristendommen i Norge overlever ved å knytte seg til nasjonalisme.

– Utviklingen er ikke deterministisk. Det er vanskelig å styre samfunnsendringer, men vi kan være med å påvirke utviklingen i en retning vi ønsker. Scenarier kan bidra til at vi blir mer bevisste på hvilken vei vi vil gå og hva vi vil unngå, sier Repstad.