0
Hopp til hovedinnhold

Forskningsprosjekt: – Hvilken ulikhet kan EU leve med?

Teknologi, globalisering og migrasjon fører til større forskjeller i Den europeiske union. Nøyaktig hvordan dette slår ut skal Universitetet i Agder finne ut av.

Bilde av folk som går. De holder EU-flagg i hånden.
Migrasjon er en av flere faktorer som skaper økende forskjeller i Europa. Illustrasjonsbilde: Colourbox

– Dette vil være ett av flere prosjekter som vil være med på å forme fremtidens Europa. Våre resultater vil bli en del av faktagrunnlaget for store beslutninger i EU, sier professor Hans Christian Garmann Johnsen ved Handelshøyskolen ved UiA.

Han leder Universitetet i Agders del av EU-prosjektet «Growing Inequality» (GI-NI). Målet med prosjektet er å undersøke grundig hvordan teknologi, globalisering og migrasjon påvirker Europa. Dette er prosjekt nummer 18 i rekken, og de tidligere prosjektene har samlet empiriske data om hvordan det er i Europa.

Formålet med GI-NI-prosjektet er å få kartlagt og analysert situasjonen i Europa, slik at EU kan iverksette effektive tiltak og policyer for å stoppe økt ulikhet innad i EU.

Anbefalinger til EU

Nå begynner jobben med å tolke dataene, for å kunne gi gode anbefalinger til EU. UiA deltar i analysen sammen med åtte andre europeiske universiteter og forskningsinstitusjoner, som har ansvar for forskjellige deler av jobben. 

Bilde av Hans Christian Garmann Johnsen.

Professor Hans Christian Garmann Johnsen skal lede UiAs del av GI-NI-prosjektet. Foto: UiA.

– Vi skal lage en ny indeks for europeiske land, som rangerer hvor godt de er rustet for kriser. Dette har aldri blitt gjort før, så det er spennende arbeid. Vi vil se på mange forskjellige data, blant annet ordninger for etter- og videreutdanning og ansvar for arbeidsledige. Det finnes mange indekser som ser på dette enkeltvis, men nå skal vi se dem samlet for første gang, sier Garmann Johnsen.

UiAs del av prosjektet skal også analysere data fra Europas arbeidsliv, for å kunne komme med anbefalinger om hvilke føringer for arbeidslivet som bør ligge på hvilket nivå; EU, land eller region.

Arbeidsløs på grunn av teknologi?

Litt av bakteppet for GI-NI-prosjektet er forskningsartikkelen «The future of employment: How susceptible are jobs to computerisation?», skrevet av Carl Benedikt Frey og Michael Osborne. I artikkelen kommer de med en dyster spådom, nemlig at 47% av alle jobber står i fare for å bli automatisert bort.

– Vi ser nå at Frey og Osbornes forventning ikke stemmer, blant annet fordi land er forskjellig rigget for teknologiske fremskritt, og fordi alt påvirkes av globalisering og migrasjon. Vi ønsker å bruke vårt empiriske grunnlag for å si noe mer sikkert om fremtiden, sier Garmann Johnsen.

Ulikhet er en trussel

– Brexit har vært med på å synliggjøre hva som kan skje hvis forskjellene blir for store innad i EU. Ulikhet kan knekke EU, og er en større trussel enn for eksempel økende eller synkende velstand. Spørsmålet er hvilken ulikhet som vi kan leve med, sier Garmann Johnsen.

Med seg på laget fra UiA har han professor Jon P. Knudsen ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon, førsteamanuensis Eirin Mølland ved Institutt for økonomi, og professorene Romulo Pinheiro og Jarle Trondal fra Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag.

– Vi ønsker å levere de beste analysene til Europakommisjonen, som i neste omgang kan fatte vedtak på grunnlag av våre funn og anbefalinger. Jeg håper dette kan bidra til kunnskapsbasert politikk som systematisk reduserer ulikheten i Europa over tid, sier Jarle Trondal.

Prosjektet starter i april 2021, og vil pågå i fire år. UiAs bidrag kommer mot slutten av prosjektet, og konsentrerer seg om fremtidige scenarier, policy-anbefalinger og integrasjon av kunnskap på ulike nivåer. GI-Nis budsjett er på totalt 30 millioner kroner, hvorav UiAs del har fått tildelt 3 millioner.