Forskning som betyr noe

Diskusjonen markerte avslutningen på et seks års langt prosjekt kalt Tverrfaglig forskningssamarbeid mellom Indonesias fremste universitet, University of Gadjah Mada (UGM) og Universitetet i Agder. Prosjektet er støttet av Det norske utenriksdepartement med tilsammen 15 millioner kroner. Omlag 100 masterstudenter fra UGM har fått stipend gjennom samarbeidet, og seks indonesere tar sin doktorgrad på UiA gjennom prosjektet.  

Indri Dwi Apriliyanti, Boyke Rudy Purnomo og Risa Virgosita har fulgt doktorgradsprogrammet ved Handelshøyskolen ved UiA med spesialisering i internasjonal business / International Management.

Apriliyanti disputerte nylig med avhandlingen: «Elite power, institutional voids, and politics in state-owned enterprises in Indonesia». Der har hun intervjuet 90 personer fra ulike samfunnslag for å forstå mer om korrupsjonens innvirkning på hele samfunnet i hjemlandet.

Todung Mulya Lubis er Indonesias ambassadør til Norge.

– Du trenger penger for å komme i maktposisjon i Indonesia.  Og om du ikke har penger selv er det mange som tar i mot støtte fra den økonomiske eliten. Da forventes det tjenester tilbake og slik opprettholdes en utbredt korrupsjon, sier Indri.

Todung Mulya Lubis er Indonesias ambassadør til Norge. Han er opprinnelig jurist og har arbeidet i mange år med menneskerettighetsspørsmål og åpenhet før han ble utnevnt som ambassadør i 2018. Nå hadde han tatt turen til Kristiansand for å være med på diskusjonen og samtidig feire kandidatene som avslutter sine ph.d.-prosjekter. For å gjøre noe med korrupsjonen i landet så mener ambassadøren at man som samfunn virkelig må ville få slutt på det.

– Vi trenger en sosial bevegelse mot korrupsjon slik at vi kan gjøre hele samfunnet mer åpent og gjennomsiktig. Akademia og media er viktige både for å analysere og for å avdekke korrupsjonen som skjer, sier Mulya Lubis.

Etnisk diskriminering

Foran fra venstre Risa Virgosita, Boyke Rudy Purnomo og Indri Dwi Apriliyanti. Bak dem står ambassadør Todung Mulya Lubis og professor Stein Kristiansen.

Det bor omlag 265 millioner mennesker i Indonesia. Under to prosent av disse er av kinesisk opprinnelse. Kineserne i Indonesia utsettes for diskriminering og har ikke samme rettigheter som etniske indonesere. De har begrenset eiendomsrett til landområder og har ofte store problemer med å få gjennom saker hos offentlige myndigheter.

Allikevel dominerer kineserne den indonesiske økonomien og kontrollerer 75 prosent av alle virksomheter.

Det har fått Risa Virgosita til å se nærmere på entreprenørskap og hvor ulikt det oppfattes av etniske javanesere og etniske kinesere i Indonesia. Hun avslutter sitt doktorgradsprosjekt høsten 2019. 

– De etnisk kinesiske diskrimineres i Indonesia. Samtidig er kineserne opptatt av å lære barna sine å drive forretning. Der en indonesisk ungdom får mobiltelefon av sine foreldre, må den kinesiske ungdommen jobbe selv og betale for telefonen, sier Risa og har følgende forslag for å endre på situasjonen.

– Vi må la alle etniske grupper få samme støtte slik at de kan konkurrere på like fot. Jeg tror også på å løfte entreprenørskapsundervisning inn i skolene og lære av den kinesiske delen av befolkningen og stille mer krav, sier hun.

Ambassadør Mulya Lubis ser på diskrimineringen som en arv fra kolonitiden da Indonesia var underlagt Nederland fra 1800-tallet og fram til 1949 da landet ble selvstendig.

– Vi må styrke de sivile rettighetene til alle innbyggerne og bli kvitt diskrimineringen, sier ambassadøren.

Flere turister

Boyke Rudy Purnomo disputerte med avhandlingen «Essays on Entrepreneurship and Creative Industries» og spør der hvordan Indonesia kan øke antallet turister til landet. I samtalen med amabassadør Mulya Lubis viste han til at mens over 120.000 nordmenn hvert år ferierer i Thailand, så er det bare omlag 25.000 nordmenn som tar ferien i nabolandet Indonesia.

– Vi trenger en integrert markedsstrategi som viser hele spekteret av hva Indonesia kan tilby, sier Boyke.

– Så må vi gjøre det enklere å få visum til landet og lette opp i regulereringene slik at utenlandske statsborgere også kan kjøpe hus i Indonesia, sier Mulya Lubis.

Nye planer

UiA har hatt tett kontakt med UGM i mange år. Høsten 2018 feiret de to institusjonene 25 års samarbeid. Professor Stein Kristiansen er sentral i relasjonen mellom de to universitetene, og han ledet også samtalen om forskningens betydning.

– Vi må vise at forskningen kan bety noe og at den kan få innvirkning på hvordan politikk utformes. Slik lærer vi også mer om Indonesia som en av de raskest voksende økonomiene i verden, sier Kristiansen.

Selv om dette prosjektet avsluttes så håper UiA og UGM å utvide samarbeidet ved også å involvere flere universiteter og flere land i Sør-Øst-Asia.  

– Vi søker støtte for å sette i gang en felles masterutdanning i bærekraftsledelse. FNs 17 bærekraftsmål er sentrale i planlegging verden over, og vil være svært viktig å lære mer om for studenter både fra Indonesia og Norge. Så langt har vi gode forhåpninger om få dette til, sier Kristiansen.