0
Hopp til hovedinnhold

Flere kvinner og samfunnsvitere i forvaltningen

Ting er i endring på toppen av den utøvende makt i Norge. Et unikt datamateriale ligger bak en ny bok om sentralforvaltningen de siste 40 årene.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mens det i 1976 var 15 prosent kvinner som jobbet på saksbehandlernivå og oppover i sentralforvaltningen, er tallet i dag rundt halvparten. Kvinner er likevel klart underrepresentert på ledelsesnivå.

Samtidig går andelen samfunnsvitere opp, mens antall jurister går ned.

– Tidligere studier har vist at demografiske faktorer som kjønn, alder og geografisk bakgrunn har forholdsvis beskjeden innvirkning på byråkraters tenke- og handlemåte. Unntaket er utdanningsbakgrunn, sier Jarle Trondal.

Han er professor på Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag ved Universitetet i Agder (UiA), og er en av forfatterne av boken Sentralforvaltningen. Stabilitet og endring gjennom 40 år (Universitetsforlaget). De andre forfatterne er professor Tom Christensen og professor Morten Egeberg fra Universitetet i Oslo, og professor Per Lægreid fra Universitetet i Bergen.

Boken er skrevet for politiske journalister, forskere og studenter, samt ansatte i sentralforvaltningen.

– Sentralforvaltningen er en sentral maktfaktor i vårt politiske system, og boken bidrar forhåpentlig med nye innsikter, sier Trondal.

Unikt materiale

Sentralforvaltningen i Norge består av departementene, direktoratene, og en hel liten underskog av ulike styrer og råd. Felles for dem er at de har hele landet som virkeområde, ikke bare regioner eller distrikter.

Siden den første Maktutredningen på 1970-årene har det hvert tiende år blitt gjennomført en stor spørreskjemaundersøkelse blant saksbehandlere og ledere i norske departementer og direktorater. Her spørres det om alt fra de ansattes bakgrunn og karrierer til rolleoppfatninger, kontaktflater, vurdering av maktforhold, reformer og internasjonalisering. Den foreløpig siste undersøkelsen ble gjennomført i 2016.

– Dette datamaterialet er unikt, også i internasjonal sammenheng. Formålet med boken er å trekke sammen noen hovedfunn fra spørreundersøkelsene over tid på en oversiktlig og forståelig måte for et bredere publikum, sier Trondal.

Viktig forskningsobjekt

Trondal trekker frem tre grunner til at sentralforvaltningen fortjener oppmerksomhet.

– For det første befinner sentralforvaltningen seg på toppen av den utøvende makt. Og den utgjør i en viss forstand kjernen i samfunnets politiske orden ved at den ivaretar statens løpende styring av samfunnet, sier han.

Den andre grunnen er at ansatte i sentralforvaltningen har makt og innflytelse blant annet ved at de kan påvirke utformingen av nye lover og budsjetter.

– For det tredje er det mye som tyder på at måten sentralforvaltningen organiseres, og måten den rekrutterer, kan ha stor betydning for kvaliteten på statens styring av samfunnet, sier Trondal.

Makten ligger sentralt

Undertittelen på boken er Stabilitet og endring gjennom 40 år, og sammen med medforfatterne har Trondal funnet flere eksempler på begge deler. Det er likevel noen utviklingstrekk som er mer påfallende enn andre, mener Trondal.

Gjennom hele perioden oppfatter de ansatte maktforholdene i staten på omtrent samme måte: Makten ligger i den sentrale delen av den utøvende myndighet og i Stortinget.

– Interesseorganisasjoner, media og private bedrifter tillegges forholdsvis beskjeden innflytelse. Et unntak her er fagforeningene til de ansatte, som ser ut til å svekkes i betydelig grad, sier Trondal.

Ikke et politisk verktøy

Undersøkelsene viser også at verdiene, hensynene og rolleforventningene til de ansatte ligger stabilt gjennom perioden. Det er ikke tegn til at signaler fra politisk ledelse over tid blir vektlagt mer på bekostning av for eksempel faglige hensyn.

– Det er ikke tegn til at departementene har blitt mer rendyrkede sekretariater for politisk ledelse. Tvert om spiller ikke politiske hensyn noen særlig rolle ved utnevning av toppledere i departementer eller direktorater, sier Trondal.

Bare mellom tre og seks prosent av de spurte sier at partipolitisk tilknytning eller sympati er meget eller nokså viktig ved ansettelser. De fleste vektlegger i stedet erfaring og resultater fra tidligere jobber, samt utdanningsbakgrunn.

Tre ting i endring

Boken viser at organisasjonsstrukturen i sentralforvaltningen har blitt mer kompleks de siste 40 årene.

– Det har vært en økende tendens til fristilling av organisasjonsenheter, fra departement til direktorat, og fra forvaltningsorganer til selskaper. Paradoksalt nok ser vi en klar tendens til økende politisk styring av direktoratene. Ulike reformer trekker i forskjellige retninger, både mot desentralisering og sentralisering, sier Trondal.

En siste endring Trondal trekker frem, er internasjonaliseringen og europifiseringen av sentralforvaltningen. Tidsbruken på internasjonale saker har økt klart i perioden.

Send studiet på mail