0
Hopp til hovedinnhold

Du blir sprek av å spinne på et treningssenter, men sykler du til jobb er du også med på å redde verden

Mer trim og trening er ikke bare positivt. Det innebærer også økte klimagassutslipp.

Illustrasjon av mann som sykler

Denne kronikken ble først publisert i forskersonen på Forskning.no 29. juni.

Klimautfordringen er omfattende, og alle sektorer må bidra. Trim er viktig for helsa, men fysisk aktivitet kan ikke slippe unna klimaregnskapet.

Det er nemlig forskjell på å sykle til jobb og spinne på et treningssenter.

Majoriteten av oss er inaktive

Vi har skapt en verden hvor vi kan være velfungerende i samfunnet uten å være i fysisk aktivitet. Koronakrisen har satt dette på spissen. Nå fungerer alt fint hjemmefra. Vi trenger ikke engang å gå ut av døren.

Dessverre er ikke kroppen skapt for dette livet. Kroppen henger igjen i tiden før utviklingen av det moderne samfunnet - kall det gjerne i steinalderen. Kroppen trenger bevegelse for å fungere godt på sikt.

Helseminister Bent Høie skriver i forordet til den nylig lanserte Handlingsplanen for fysisk aktivitet at bevegelse «er … nødvendig for å utvikle og opprettholde god helse og livskvalitet gjennom hele livet».

Derfor har myndighetene også en anbefaling for hvor aktive vi bør være. Den siste undersøkelsen av nordmenns aktivitetsnivå viser at færre enn én av tre voksne møter anbefalingen.

Siden vi ikke er aktive nok i løpet av hverdagen, må vi kompensere med å bevege oss mer for bevegelsens egen skyld – altså trimme eller trene.

All bevegelse er utslipp av CO2

Fysisk aktivitet er kroppslig bevegelse, og all bevegelse bruker energi. Økt energiforbruk gir et økt energiinntak. Trimmer vi mer, spiser vi også mer.

Går vi ikke ned i vekt om vi trener mer, spør du kanskje? Det kan skje, men ikke så mye som forventet. Mye kompenseres med at vi spiser mer. Hvor mye varierer imidlertid stort fra individ til individ.

Matproduksjonen globalt står i dag for opp mot 30 prosent av menneskeskapte drivhusgassutslipp. Matsvinn og produksjonen av kjøtt står for mesteparten. Økt matinntak vil gi økte klimagassutslipp.

En ny studie fra new zealandske forskere viser at vi ikke kan overse klimagassutslipp fra det å gå og sykle.

Det er nå nesten 8 milliarder mennesker på jorden. Når mange skal bevege seg mer, er det naturlig å anta at verdens matforbruk vil øke betraktelig. Dessuten øker verdensbefolkningen, og i fremtiden er det flere mennesker som skal bedrive fysisk aktivitet.

Rapporten «Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems», ble i fjor lansert av organisasjonen til Gunhild Stordalen, EAT, og det anerkjente vitenskapelige medisinske tidsskriftet Lancet.

Der foreslo de konkret hvordan vi bør spise for at det skal være innenfor jordklodens tåleevne. Det vil blant annet si betydelig mindre kjøtt enn vi spiser i dag. Rapporten ble heftig debattert, men det er ingen tvil at den har åpnet opp folks øyne for matens effekt på miljø og klima.

Vi trenger en tilsvarende diskusjon rundt fysisk aktivitet.

Trening eller hverdagsaktivitet?

Nyere studier viser at den største helsegevinsten er å gå fra ingen til litt aktivitet. Vi trenger altså som befolkning ikke nødvendigvis være så aktive som mulig - godt nok er helt greit.

Ifølge den nye nevnte handlingsplanen vil over 50 prosent av oss nå anbefalingen om vi bare øker aktiviteten vår med drøye 10 minutter daglig.

Hvis vi kobler utfordringen med å få flere mer aktive sammen med utfordringen med å kutte klimagassutslipp, vil de beste aktiviteter være der hvor vi kan spare bruk av ekstern energi. Slik sparer vi totalt forbrukt energi.

Dette i motsetning til å mosjonere for mosjonens skyld – da forbrukes bare mer energi. Ta trappa. Da spares strømmen som trengs for å løfte en heis. Ta sykkelen eller bruk beina. Da sparer du klimaet for CO2-utslipp fra bilen.

Aktiv transport

Og vi skal alle til steder. Til og fra jobb fem dager i uka, barn skal til og fra skolen, og til og fra fritidsaktiviteter. Mer enn halvparten av reiser mellom 1 og 3 kilometer i Norge skjer med bil. Dette er gåavstand, folkens. Mye bilkjøring kan spares.

Aktiv transport har høy nok intensitet til å regnes med i myndighetenes anbefaling for fysisk aktivitet, til og med el-sykling har det. Mange ville faktisk nådd anbefalingen om fysisk aktivitet ved å el-sykle til jobben.

Et energiregnskap kan illustreres med CO2-utslipp. CO2 er jo resultatet av forbrenninger, uansett om det er kroppen som forbrenner mat eller bilen som forbrenner diesel. Det Europeiske sykkelforbundet (ECF) har presentert utslippstall for sykling som er ti ganger lavere enn for en dieselbil – cirka 20 mot 200 g CO2/km.

Det betyr at sykling er bedre for miljøet samtidig som det er bra for helsa.

El-sykling

Disse analysene inkluderer utslipp fra produksjon av bil og sykkel, produksjon av drivstoff (diesel og mat) og selve forbrenningen av dieselen og maten. Hva så med å el-sykle?

Det er mer utslipp ved produksjonen av en el-sykkel enn en vanlig sykkel. Men strømmen el-sykkelen bruker er ofte fra en reinere energikilde enn maten vi spiser. Dermed er CO2-utslippet fra el-sykling omtrent det samme som for vanlig sykling, ifølge ECF sine utregninger.

El-sykling er dermed like bra for miljøet som sykling på en vanlig sykkel.

Det er imidlertid noe mindre intensivt å el-sykle – så helseeffekten per kilometer er nok lavere. Men mye tyder på at en el-sykkel brukes mer. Det er lettere å sykle lengre distanser og brattere bakker, og en el-sykkel er et mer reelt alternativ til bil for mange enn en vanlig sykkel.

Hva du spiser har stor betydning

Utregningene til ECF er basert på et gjennomsnittlig kosthold, akkurat som utslippstallet de bruker for strøm er et europeisk gjennomsnitt. Tallene fra ECF viser også at hva vi spiser har en enorm betydning.

Om syklisten kun spiser biff, så gir det et utslipp av CO2 på 163 g/km – altså nesten tilsvarende en vanlig bil, mens spiser syklisten kun soya gir det et utslipp på skarve 6 g/km.

Nå spiser jo ingen kun enkeltmatvarer. Den tidligere refererte studien fra New Zealand sammenlignet utslipp med økonomisk utvikling. Innbyggere i høyt utviklede land har flere kalorier tilgjengelig og spiser mer kjøtt, og derfor er CO2-utslipp per km sykling mer enn dobbelt så stort som i mindre utviklede land.

Vi lanserte begrepet bærekraftig fysisk aktivitet i denne vitenskapelige artikkelen. Skal vi nå målet om redusert klimagassutslipp samt målet om økt fysisk aktivitet, er vi nødt til å tenke helhetlig.

Mer trim gir mer CO2-utslipp. Det inngår også i klimaregnskapet.