Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Disputas: Mira Randahl: Læreboka som læringsverktøy

Mira Randahls ph.d.-avhandling i matematikkdidaktikk analyserer hvordan ingeniørstudenter bruker ei lærebok i matematikk i studiene. Det viser seg at studentene foretrekker forelesningsnotater i kunnskapstilegnelsen, mens læreboka brukes som eksempelsamling.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mira Randahl, foto

Mira Randahl har forsket på hvordan ingeniørstudenter bruker en lærebok i matematikk. (Foto: Privat)

Tirsdag 1. mars 2016 disputerer Mira Randahl ved Fakultet for teknologi og realfag for graden philosophiae doctor (ph.d.) med spesialisering i matematikkdidaktikk. Dette er den sekstende disputasen på fakultetets doktorgradsprogram med spesialisering i matematikkdidaktikk.

Utenlandske studenter arbeider foroverlent

Ett forhold som Mira Randahl oppdaget i studien er en interessant forskjell mellom norske og utenlandske studenter i angrepsvinkel på matematikklæringen.

Norske studenter studerer ikke læreboka før forelesning, synes læreboka er vanskelig - og foretrekker å bruke forelesningsnotater i læreprosessen. Læreboka blir brukt for å finne eksempler og prosedyrer for å løse oppgaver. Læreboka blir med andre ord brukt i etterkant.

Utenlandske studenter studerer imidlertid læreboka før forelesningen, og oppfatter forelesningen som en mulighet til å oppklare det de ikke forstår eller er usikre på fra lesingen – med andre ord en foroverlent tilnærming der forelesningen blir et verktøy til forståelse og ikke en introduksjon til temaet.

Det er en indikasjon på at forholdet mellom lærebok, forelesninger og studier bør sjekkes nærmere.

Slik beskriver Mira Randahl selv essensen i avhandlingen:

Hvilken rolle spiller en lærebok i matematikk når første-års ingeniørstudenter studerer matematikk? Er det noen faktorer som påvirker bokas rolle, og i så fall hvilke?

Mira Randahl (Foto: HiOA)

Mira Randahl (Foto: HiOA)

Dette er spørsmål som Mira Randahl stiller i sin doktoravhandling.

Læreboka kan være verktøy

Det forventes at studentene skal jobbe intensivt med forståelse og anvendelse av nye matematiske begreper. I denne sammenhengen kan læreboka i matematikk være et viktig verktøy for læring. Det er dette som fokuseres på i avhandlingen.

Dette er den første studien i Norge om hvordan ingeniørstudenter bruker læreboka i matematikk.

En kort pilotstudie viste at de fleste studentene foretrakk å bruke forelesningsnotater fremfor læreboka, selv om de i starten av semesteret betraktet boka som et viktig læringsverktøy. Dette var utgangspunktet for forskningsstudien.

Læreboka er definert som et potensielt læringsverktøy forankret i en pedagogisk setting der et grunnleggende matematikk-emne tilbys. Forskningen ble gjennomført mens studentene jobbet med derivert-begrepet. Prosessen, som fokuserte på studentenes bruk av boka som læringsverktøy ble studert fra et epistemologisk, et kognitiv og et didaktisk perspektiv.

Datagrunnlag

Den empiriske data var samlet gjennom tekstanalyse av delkapitler i læreboka, spørreskjema, observasjoner av både forelesninger og øvingsøkter samt intervjuer med studentene og læreren. I tillegg ble et spørreskjema sendt til forfatterne av de mest brukte kalkulus-lærebøkene for å utforske deres visjoner om egne tekster. Svar fra fire forfattere, både fra Norge og utlandet, ga et viktig datamateriale.

Resultatene fra hovedstudien bekrefter det som ble observert i pilotstudien. Studentene oppfattet læreboka som vanskelig, og forelesningsnotatene ble foretrukket. De fleste studentene brukte læreboka til å lese eksempler og finne mulige prosedyrer når oppgaver skulle løses.

Under intervjuer og uformelle samtaler ble det oppdaget en forskjell mellom de norske og de utenlandske studentene når det gjelder å bruke boka i selvstudiet. Mens norske studenter gikk til forelesninger uten å studere teksten i boka på forhånd, så de utenlandske studenter på slik selvstudie som en nødvendig forberedelse til forelesninger. Selve forelesningen var oppfattet som en mulighet til å stille eventuelle avklarende spørsmål og å få dypere innsikt i den aktuelle tema.

Pedagogisk forankring

Funnene i studien viser både muligheter og begrensninger av epistemologisk, kognitiv og didaktisk karakter når det gjelder å bruke læreboka som læringsverktøy. Faktorer som begrenser studentenes meningsfulle bruk av boka er den formelle tilnærmingen til matematikk i læreboka, studentenes svake matematiske forkunnskaper, deres oppfatning av hva som er viktig når man lærer matematikk, og måten læreboka er forankret i den pedagogiske settingen.

Både teorien og oppgavene i læreboka gir mulighet til å bygge opp forståelsen av de matematiske begrepene. En mer didaktisk implementering av læreboka i forelesningsformat kan gi mulighet for at studentene oppfatter boka som et viktig læringsverktøy og bruker den på en mer meningsfull måte.

Denne studien tyder på at større bevissthet om antatt og reell rolle for matematikklærebok på universitets- og høgskolenivå er nødvendig.

I et eventuelt forskningsarbeid videre kunne det også være interessant å se hvordan forskjellige måter å implementere læreboka i undervisningssituasjoner påvirker studentenes læring.

Disputasfakta:

Kandidaten: Mira Randahl jobber som høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for teknologi, kunst og design. 

Prøveforelesning og disputas finner sted i UiT Norges arktiske universitet, Campus Narvik.

Instituttleder for Institutt for matematiske fag Elna Svege leder disputasen.

Tid for prøveforelesning: Tirsdag 1. mars 2016 kl 10:30

Oppgitt emne for prøveforelesning: "Why and how to teach a specific topic in upper secondary (pre-university) mathematics classrooms in Norway. Discuss opportunities and challenges"(Possible topics: statistics, vector-geometry, integrals; derivative excluded)

Tid for disputas: Tirsdag 1. mars 2016 kl 12:30

Tittel på avhandling: “Engineering students approaching the mathematics textbook as a potential learning tool - opportunities and constraints”

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor emeritus Rudolf StraesserJustus-Liebig-Universität Gießen, Tyskland

Annenopponent: Professor emeritus Gunnar Gjone, Universitetet i Oslo

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Anne Berit Fuglestad og førsteamanuensis Claire V. Berg, UiA

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Barbro Grevholm, Universitetet i Agder, førsteamanuensis Ragnhild Johanne Rensaa, UiT - Norges arktiske universitet og professor Lars-Erik Persson, Luleå tekniska universitet, Sverige