– Boka lå på begge parters bord i klimasøksmålet
Handelshøyskolen ved UiA bidrar i ny fagbok om Grunnlovens miljøparagraf.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
– Jeg tok selv initiativ til boka, fordi jeg så et behov for å få i gang en akademisk debatt rundt Grunnlovens paragraf 112. Det viste seg å være stor interesse fra akademikere landet rundt om dette, så vi endte opp med en bok med mange forskjellige perspektiver, sier Marius Gulbranson Nordby, forlagsdirektør for juridiske fag i Fagbokforlaget.
Saksøkte staten
Anledningen for boka var klimasøksmålet, som var det første i sitt slag i norsk rettsvesen. Det startet i 2017 med at Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon anla sak mot staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112, miljøparagrafen. Saksøkerne hevdet at oljevirksomheten i Barentshavet brøt med bestemmelsen. Den første dommen i saken falt i januar 2018, og endte med tap for miljøorganisasjonene. Ankesaken ble behandlet av Borgarting Lagmannsrett i november 2019. Den 23. januar i år kom dommen, som igjen ga staten medhold i at tillatelser til oljeutvinning i Barentshavet ikke er brudd på miljøparagrafen.
I forkant av ankesaken ble boken «Mellom jus og politikk» gitt ut.
– Boken har bidratt til at det nå finnes mer litteratur om juridiske spørsmål som dukket opp i behandlingen av saken, og vi så at boken lå på bordet til begge parter i ankesaken. Den ble også nevnt i dommen. Boken er ikke noe kampskrift, men et akademisk verk som er laget for å belyse saken, også i et internasjonalt perspektiv, sier Nordby.
Handelshøyskolen ved UiA har bidratt
Førsteamanuensis Sunniva Bragdø-Ellenes ved Institutt for rettsvitenskap ved Handelshøyskolen ved UiA har skrevet et kapittel i boka om hvordan staten kan håndtere overprøving av vedtak i miljøsaker på en bedre måte.
Førsteamanuensis Sunniva Bragdø-Ellenes har skrevet et av kapitlene i boka.
– I dag finnes det tre forskjellige måter å håndtere klager i miljøsaker på: forvaltningsklage, søksmål for domstolene eller klage til Sivilombudsmannen. I min artikkel argumenterer jeg for å lage en egen domstolprosess som både tilbyr fagkompetanse og utredning av rettslige spørsmål. Domstolene mangler i dag nødvendig spesialisering, men deres uavhengighet gir dem et bedre utgangspunkt enn klagenemnder ved at sakene kan behandles med mindre mulighet for politisk innflytelse, sier Bragdø-Ellenes.
Klimasøksmålet er ikke avsluttet. Miljøorganisasjonene har anket avgjørelsen til Høyesterett.