Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

BATMAN skal redde elbil-batterier

Antallet elbiler vokser stadig i Norge, og med dem følger en økende mengde elbil-batterier. Nå skal forskere fra Universitetet i Agder se på hvordan vi kan resirkulere dem.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bilde av en elektrisk bil som lades.
Flere og flere elbiler vil si flere og flere brukte elbil-batterier. Hva skal vi gjøre med dem?

– Norge er et av de første landene som vil oppleve veldig mange brukte elbil-batterier. Vi vil se på hva som er den beste måten å resirkulere dem på, slik at vi kan holde materialene som benyttes i Norge, og benytte oss av dem videre, sier førsteamanuensis Magnus Hellström.

Han er leder for en av flere arbeidsgrupper i BATMAN-prosjektet, som er et samarbeid mellom flere store bedrifter og institusjoner i Norge. Den tradisjonelle Batman håndterer kriminelle, men BATMAN skal se på håndtering av batterier. Eller BATtery MANagement, som det heter på engelsk.

Metaller fra Kongo

I dag blir elbil-batterier i Norge sendt til demontering og eksportert til gjenvinning. Kobolt er et av metallene i batteriene, og mesteparten av kobolten i verden i dag kommer fra gruver i Kongo. Gruvedrift i Kongo er omstridt, og vilkårene for gruvearbeiderne er elendige. Dødsfall, barnearbeid, forurensing og ødeleggelse av landområder er bare noen av konsekvensene gruvedriften får. Ved å resirkulere batteriene kan vi holde kobolten i Norge, og unngå å bidra til en uetisk gruvedrift. De fleste bilprodusenter i verden i dag er klar over problemstillingen, og er med i Responsible Cobolt Initiative.

Bilde av prosjektdeltakere på besøk ved Glencore Nikkelverk.

Den 5. juni var deltagerne i BATMAN-prosjektet samlet for kickoff ved Glencore Nikkelverk.

– Vi må se på verdikjeden batteriene går igjennom. I dag finnes det verdikjeder for dette i land som Tyskland, Sveits og Polen, og vi vil gjerne få til en god verdikjede også i Norge. Mye kan gjøres med reguleringer, men det må også gi kommersiell mening å drive med dette for å få bedriftene i Norge med, sier Benedikte Wrålsen, som skriver doktorgrad om prosjektet.

Økonomi i sirkel

For å få på plass en bærekraftig industri ser de på muligheter for sirkulær økonomi. Det vil si at ressursene og handelen går i en sirkel innad i Norge, slik at metallene blir best mulig utnyttet. For eksempel kjøper en bedrift brukte batterier og utvinner materialer fra dem. Så selger bedriften materialet videre til en annen bedrift, som benytter dette i en annen sammenheng. Slik fortsetter runddansen, til materialene ender opp som elbil-batterier igjen.

– Elbil-batterier består ikke bare av kobolt, men mange forskjellige metaller som har mange forskjellige bruksområder. Å få det hele til å lønne seg er utfordringen, og det vi skal forske på. Statens insentiver for å kjøpe elbiler har ført til et enormt salg, og dermed også veldig mange elbil-batterier. Det finnes gode måter å håndtere utgåtte batterier på i Norge i dag, men gjenvinningen av dem foregår i dag i utlandet. Vi ønsker å se på mulighetene for få dette til i Norge, sier Hellström.

En ny batteriindustri

BATMAN-prosjektet blir beskrevet som grunnlaget for en fremtidig norsk batteriindustri, og har fått tildelt 12 millioner kroner fra Norges Forskningsråd og har en totalramme på 30 millioner kroner. Glencore Nikkelverk, Elkem, Fiven, Hydro og Agder Energi er bedriftene som er med på prosjektet, og har bidratt med resterende finansiering av prosjektet. UiA, NTNU, Institutt for energiteknikk og Institutt for transportøkonomi er de offentlige institusjonene som er involvert.

– Mange av våre medlemsbedrifter jobber med tekniske prosjekter knyttet til batteriers verdikjede. Eyde-klyngens medlemmer produserer allerede materialer som inngår i litium-batterier, som igjen brukes i elektriske biler og telefoner. Ettersom Norge har den høyeste tettheten med elbiler er dette et område hvor det vil skje betydelig innovasjon, sier Lars Petter Maltby, leder for Eyde Innovation Centre.