0
Hopp til hovedinnhold

Tar doktorgraden på matematikklæring i klasserommet

Den første doktordisputasen ved høgskolens program i matematikkdidaktikk holdes mandag 27. november. Sharada Gade (bildet) har satt fokus på viktigheten av mening, mål og lærerens rolle i dagens matematikkundervisning i Norge.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

- Jo mer mening det er i matematikkoppgavene, jo bedre lærer elevene matematikk. På samme måte er det med lærere: Jo bedre læreren er til å styre læringsprosessen, desto mer lærer elevene.

Det sier Sharada Gade, som denne helgen er inne i de siste forberedelsene til doktorgradsdisputasen mandag. Innspurten er hektisk. Prøveforelesning skal forberedes. Det samme skal forsvaret av avhandlingen.

- Egentlig er jeg ikke så veldig nervøs. Jeg er i grunnen sikker på det jeg gjør. Så det skal nok gå bra. Det håper jeg i hvert fall, sier hun.

Disputasen, som er åpen for alle, holdes slik:

Tid: Mandag 27. november fra kl. 14.00Sted: Clara Holsts auditorium, Sigrid Undsets hus på Kampus Kristiansand (Gimlemoen).

Tidligere samme dag og sted, kl. 11.15 – 12.00, holder hun en prøveforelesning, også den åpen for alle. Tittelen er: Philosophical roots of Activity Theory.

 

Konkret matematikkundervisning

 

 

I sitt arbeid har Sharada Gade fokusert på matematikkundervisning i klasserommet. I ett år har hun fulgt undervisningen til en klasse 16-åringer i Kristiansand, og sett på hva som skjer i klasserommet med matematikkdidaktiske og sosiokulturelle briller på. Ut fra dette har hun skrevet avhandlingen “The micro-culture of a mathematics classroom, based on a sociocultural classroom study dealing with meaning making and problem solving.”

 

Fokus på læring

 

 

 

 

Fokuset hennes har hele tiden vært både på elevenes innlæring og lærernes lærermetoder. Kort fortalt har hun klart beskrevet at best matematikklæring oppstår når oppgavene er meningsfulle og læreren ikke foreleser om løsningsmåter, men heller legger premissene for og styrer elevenes eget arbeid med å løse matematikkoppgavene.

 

- Hvordan undervisningen foregår i praksis er viktig for læreprosessen. Det er hevet over tvil. De to tingene henger tett sammen, sier hun.

 

Grupper gir resultater

 

Sharada Gade har særlig sett på hvordan matematikklæring i grupper kan føre til god matematikklæring for den enkelte.

 

- I en gruppe blir elevene nødt til å samarbeide. På den måten lærer de ikke bare av hverandre, men også at matematikk er noe en kan nærme seg fra flere ulike vinkler. Gruppearbeid får dem til å reflektere over deres egen læring, noe som gir dem en følelse av at de lærer. Det viser dem også at kunnskap er noe som de kan få på flere måter, samtidig som det gir dem en historie om hvordan de har lært ting tidigere. Alt sammen fremmer læringen deres, sier hun.

Læreren blir veileder

Sharada Gade har også sett nærmere på lærerens rolle i en meningsbærende og problemløsende matematikklæringssituasjon. Hennes beskrivelse av læreren er annerledes enn den tradisjonelle matematikklæreren som står ved kateteret og doserer om en eneste rett tilnærmingsmåte til matematikkoppgaven.

- Ved god læring i denne sammenheng blir lærerens rolle mer lik en veileder som konsoliderer prosessen i gruppa. Læreren leder den meningsbærende prosessen, og trekker linjene fra den enkelte elevs læring til den akademiske prosessen knyttet til løsning av matematiske utfordringen, sier hun.

Fra India til Norge

 

 

Før hun begynte på doktorgradsstudiet i matematikkdidaktikk ved Høgskolen i Agder har Sharada Gade (46) hatt 12 års lærererfaring ved en eksperimentell skole i India, hvor hun kommer fra.

 

Hun har også vært redaktør for bøkene "Creativity: Modern School Mathematics", en ressursbok for lærere, og "Treasure in Measure", en historie om mål og målemetoder for 12-åringer. Og hun har ledet flere kurs for matematikklærere, samt arbeidet med populærvitenskapelig formidling i media, blant annet knyttet til debatter om klasseromslæring.

 

Interessert i læreprosessene

 

 

Rent konkret forteller Sharada Gade at det var interessen for læreprosessene i klasserommet som etter hvert fikk henne til å vurdere om hun skulle gå ned fra lærerkrakken en periode for selv å lære mer om dette.

 

Hun tok kontakt med professor Barbara Jaworski som da var ved Universitetet i Oxford for å be henne om råd. Professor Jaworski, som da sto på trappen til å begynne ved Fakultet for realfag på HiA, anbefalte henne da å søke på det nylig opprettede doktorgradsstudiet. Og som sagt, så gjort. I 2003 kom hun til Norge og Kristiansand.

 

- Oppholdet har svart til forventningene. For meg som kommer fra India, har det også vært svært interessant å få bo og leve i en velferdsstat. India og Norge er ulike, og det har vært flott å få se hvordan ting virker i det norske samfunnet, sier hun.

 

Post-doktor-studier i USA

 

 

Etter disputasen regner imidlertid Sharada Gade med å flytte igjen. Denne gangen til USA.

 

- Jeg har lyst til å drive noe post-doktor-arbeid, og det kan jeg ikke gjøre her. Men i USA har jeg en slik anledning. Men helt nøyaktig hva det blir til, vet jeg ikke ennå. Nå vil jeg først runde av doktordisputasen før jeg konkret begynner å vurdere hva jeg skal gjøre, sier hun.

 

Skryter av teamet rundt doktoranden

 

Dekanus Per Kristian Egeberg ved Fakultet for realfag skryter av arbeidet Sharada Gade har gjort. Og han skryter av arbeidet som teamet rundt henne har utført i de tre årene hun har deltatt i doktorgradsprogrammet. I en egen e-post til fakultetets ansatte, som han sendte ut for kort tid siden, heter det:    

 

”Fakultet for realfag gratulerer Sharada og hennes veiledere professor Barbara Jaworski og førsteamanuensis Hans Erik Borgersen. Fakultetet takker også professor Maria Luiza Cestari for å ha ledet komiteen, som for øvrig besto av professor Ole Skovsmose fra universitetet i Aalborg og dr. Falk Seeger fra universitetet i Bielefeld.”

 

 

 

Klasseromstudie i Kristiansand

 

Selv oppsummerer Sharada Gade avhandlingen sin slik:

 

The micro-culture of a mathematics classroom:

 

Artefacts and Activity in Meaning making and Problem solving

 

 

The above titled thesis is based on a year-long classroom study of mathematics learning and teaching in the first year in an Upper Secondary School in Norway. Teaching and learning are seen as inseparably linked, so the term teaching-learning is used throughout.

 

The thesis emphasises the centrality of both meaning making in teaching-learning and goal-directedness in problem solving, as important constituents in the instruction of mathematics in a classroom.

 

Through an empirical study, the thesis focuses on the transformation of personal or everyday meaning made by the students in mathematics to its scientific or academic forms as enabled by day-to-day classroom teaching-learning.

 

The classroom studied was taught bilingually (Norwegian and English) and the teachers laid emphasis on cooperative or group learning by students.

 

Drawing on the opportunities made possible in such a classroom, the thesis addresses four aspects of the teaching-learning of mathematics:

 

the establishment of a collaborative teaching-learning practice that incorporates cooperative learning by the students the consolidation of personal meaning being made by the students into academic forms, such as knowing the development of problem solving know-how in classroom teaching-learning the solving of problems by the students as groups.

From sociocultural perspectives, the thesis offers a synthesis of the micro-culture of teaching-learning of mathematics established and situated in the classroom studied, as a case in study within the wider instructional praxis of mathematics in society.

 

Se også:

HiAs doktorgradsprogram i matematikkdidaktikk